Redigerer Luster (avsnitt)

=== Fangst- og jegersamfunn ===
Erfaringer med nyere fangst- og jegersamfunn tilsier at de trenger et territorium på 25 til 100 kvadratkilometer per person. I Europa har en ofte regnet med en person per 10&nbsp;km² før en fikk jordbruksdrift. Luster er på 979 kvadratkilometer og kan da ha hatt næringsgrunnlag for mellom 10 og 40 personer.
 
De første spor etter mennesker har vi fra Styggevasshelleren<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2009 | tittel = Arkeologiske undersøkelser i vassdrag | isbn = 9788275740524 | forlag = Riksantikvaren | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121038072 | side = 44 og 65}}</ref> som nå er neddemmet i kraftmagasinet Styggevatn i [[Jostedalen]] om lag 1&nbsp;150 m over havet Det er som reinsdyrjegere vi kan se for oss de første menneskene i fjellene i Luster, og det er som sommerboplasser vi må tolke sporene i fjellet. I en heller var det spor etter mennesker for noe over 8&nbsp;000 år siden. De som besøkte helleren ved Styggevatn har båret med seg steinene opp i fjellet. I ledige stunder, mens de vente på reinen, satt de i helleren eller like utenfor og laget redskaper og våpen. Helleren har da vært en boplass, et sted en var i et lengre tidsperiode. I disse eldste lagene er det store mengder (ca. 3&nbsp;600) «avslag» av stein, samt noen redskaper av stein. Det er også mange funn andre steder fra fjellene de neste tusenårene.

I lavlandet i Luster er det gjort ti funn av gjenstander som er mer enn 5&nbsp;000 år gamle. Det er spredte funn som kan være fra boplasser eller gravplasser, eller gjenstander mistet under jakt eller ferdsel. En kan få inntrykk av at dette er en periode der folk var svært tradisjonsbundne og de samme redskapene ble brukt i generasjon etter generasjon i flere tusen år omtrent uten noen endringer. Det er likevel ikke helt slik. Perioden har inneholdt ulike kulturer og samfunnsformer i endring over flere tusen år.

Næringsgrunnlaget i Luster kan ha vært vilt, frukt, bær, hasselnøtter, røtter, urter, egg, fugler, skjell, ferskvanns- og sjøfisk. Skal en vurdere hvor det kan ha vært bosteder i lavlandet er det ut fra det vi kjenner av funn i dag: Ornes, Bolstad, Fortun, Marheim og Tang som kanskje er de fremste kandidatene.