Redigerer Loft (bygning) (avsnitt)

===Lafting===
Lafteteknikken ble trolig innført fra Øst-Europa og fortrengte stavbygde hus først på Østlandet i løpet av middelalderen. Lafteverk forutsetter rettvokst tømmer og var derfor mest utbredt i områder med [[barskog]]. I store deler av Europa vokser overveiende [[løvskog]], og der beholdt man det forhistoriske stavverket, men uviklet det videre til [[bindingsverk]]. I skogfattige strøk ble det hovedsakelig brukt [[murverk]] eller utmurt bindingsverk til husbygging. På de [[Storbritannia|britiske øyer]] er derfor lafteverk ukjent, som på det meste av det europeiske kontinent.<ref name="Bugge" /> 

Laftebygging ble videreført i Europas fjell- og skogsområder og ble i Norge brukt helt opp til moderne tid. Mens stavverk blir glissent når treet tørker og krymper, holder laftevegger seg tette ved at alle deler siger parallelt. Øks var stort sett det eneste verktøyet brukt ved tradisjonell lafting.<ref name="Bugge" /> Stavteknikken, særlig i stavkirkene, ble brukt i flere hundre år etter at lafting var innført i Norge. De første laftede kirkene ble oppført rundt år 1500.<ref name="Engen1992">{{Kilde bok | forfatter = Engen, Arnfinn  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen | isbn = 8290439660 | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = Thorsrud | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071908128 | side = }}</ref>

Det er flere kjente tilfeller der underetasjen er fra middelalderen og overetasjen fra etter reformasjonen, og den yngste etasjen er da laget etter mål av den eldste. Avstanden i tid er i noen tilfeller så stor at tømrerne ikke har hatt noe med hverandre å gjøre. Underetasjen er som regel eldst, men det er også tilfeller der overetasjen er eldst. Dateringen er gjort blant annet på grunnlag av lafteteknikken i hjørnene (også kalt ''nov''). I noen tilfeller skiller de to etasjene seg ved at stokkene er grovere i den ene etasjen, som regel underetasjen. Av 178 toetasjes bygninger som bygningshistoriker [[Arne Berg (bygningshistoriker)|Arne Berg]] undersøkte, hadde om lag halvparten tydelig forskjell i tømrerarbeidet (hvordan stokkene var hogget til). Finnesloftet på Voss er særegent ved at overetasjen er gjort i stavverk (stående treverk; samme teknikk som i [[Stavkirke|stavkirkene]]) på en underetasje av liggende tømmer.<ref name="Berg1998" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708039|tittel=Finnesloftet på Voss: til gjestebod eller gilde?|forfatter=Berg, Arne|forlag=Fortidsminneforeningen|serie=Fortidsminner ; 34|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1951}}</ref>