Redigerer Leiegårdene i Oslos historiske murby (avsnitt)

===Filantropiske byggeselskaper. velstående mennesker bygger for arbeidere===

I 1840-årene ble det bygget arbeiderboliger av velmenende mennesker og organisasjoner i mange europeiske byer, og de revolusjonære oppstandene i årene fra 1848 stimulerte dette.<ref>Aslaksby 1998, side 369.</ref> Arbeiderboligene hadde innretninger som skiller seg fra gjennomsnittet av samtidige leiegårder, også i Kristiania. Foreningene ble forventet å gi avkastning til de som skjøt inn penger.

''Arbeiderboligen av 1851'' ble bygget av Aksjeselskapet til oppførelse av arbeiderboliger i Christiania, stiftet samme år. Bygningen lå ved dagens [[Hammersborg torg]] og hadde 42 leiligheter i tre etasjer, 36 ettroms på 29 kvadratmeter (11 kvadratmeter kjøkken og 18 kvadratmeter rom), 6 toromsleiligheter og rundt 250 beboere. Den var den første leiegården bygget for arbeiderklassen («leiekaserne») og ble i samtiden regnet som et fremskritt,<ref>Myhre 1990, side 375 og Fredriksen 1948, side 14.</ref> inspirert av Berliner Gemeinnützige Baugesellschaft og deres bygg som ble oppført etter den sosiale uroen i 1848–1849.<ref name="Aslaksby 2000, side 61">Aslaksby 2000, side 61.</ref> Hensynet til beboernes sunnhet og velferd ga seg uttrykk i tomt med sol, og innlagt avløp og vann – noen år før trykkvannet (innlagt vann) kom og meget tidlig i en arbeiderbolig. Gården hadde dessuten kjellerboder til hver leilighet, felles vaskeri, bibliotek, maskinrulle og badeværelse. Adgangen til å ta inn losjerende var regulert. Selskapet ble dannet med bakgrunn i [[Kolerapandemien i 1846–1860|koleraepidemien i 1850]].<ref>Brekke, Nordhagen og Lexau 2003, side 229 og [http://www.nb.no/nbsok/nb/f94872da89bdbd19475fbfb2c1c6180c?index=1#1 Odd Brochmann: ''By og bolig. En beretning om boligkulturens utvikling i Oslo''. Oslo, Cappelen, 1958, side 63–64. Oslo Byes Vels boligundersøkelser, nr. 1.] og Aslaksby 1998, side 126 og 479.</ref> Den høye leien medvirket til at trangboddheten var stor, gjennomsnittlig 5,2 personer per rom.<ref>Aslaksby 2017, side 54.</ref>

Senere i 1850-årene kom en gård som ga navn til [[Arbeidergata (Oslo)|Arbeidergata]] og lå på hjørnet av [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] og [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] omtrent der [[Hotell Bondeheimen|Bøndernes Hus]] senere kom, og i 1861 en gård i [[Grønland (Oslo)|Grønland]] 12B, som er det eldste av selskapets bygg som står i dag.<ref>Aslaksby 2000, side 61 og Aslaksby 2017, side 54–56.</ref>

Den største av byggeselskapenes boliger var [[Ruseløkkveien (Oslo)|Ruseløkkveien]] 60 med 112 leiligheter i fire etasjer som fikk medalje på [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|Verdensutstillingen i Paris i 1889]].<ref>[https://www.statsbygg.no/globalassets/files/prosjekter/adamstuen/adamstuenstedsanalyserevnovember2017liten.pdf ''Statens eiendommer på Adamstuen – stedsanalyse,'' side 103.] Utarbeidet av [[LINK arkitektur]] for [[Statsbygg]], 2017. Gir opplysningen om prisen til arbeiderboligens arkitekt Hjalmar Welhaven. Se også Aslaksby 2017, side 56.</ref> Til bygget var det knyttet egen snekker med verksted i gårdsrommet, likhus og ekstraleilighet der beboere kunne bo mens leiligheten var under reparasjon eller oppussing. Andre bygg lå i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] 85 på Grünerløkka og Platous gate 2 på Grønland. Ut i 1880-årene var selskapet av 1851 fortsatt eneste arbeiderboligselskap, med syv komplekser, 346 leiligheter og rundt 2000 beboere. I 1890-årene kom flere selskaper til, og ved århundreskiftet disponerte de filantropiske selskapene ca. 2500 leiligheter eller om lag en tidel av alle leiligheter for arbeiderklassen.<ref>Myhre 1990, side 217 og 369 og Aslaksby 1998, side 386.</ref>

Forretningsmannen [[Fritz Heinrich Frølich]] (1807–1877) etablerte den såkalte «Frølichbyen» eller «Lerby» ved [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] med halvannenetasjes hus med fire leiligheter og leilighetsplaner lik Arbeiderboligselskapets, bygget i soltørket leire.<ref>Myhre 1990, side 307 og Aslaksby 1998, side 479–82.</ref> Et eget aksjeselskap bygget Sagenes Arbeiderboliger, et bygg med 120 toromsleiligheter i [[Toftes gate (Oslo)|Toftes gate]] 25 på Grünerløkka i 1888, også dette med romslig, åpent gårdsrom med tuntrær og felleshus med tilbud om vaskeri, bad, forsamlingssal, likhus og bytteleilighet som også kunne brukes ved oppussing.<ref>Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: ''Oslo. En arkitekturguide''. Oslo: Universitetsforlaget, 1984, side 108. ISBN 82-00-05961-8.</ref>

<gallery class="center" widths="200px"> 
Hammersborg arbeiderboliger 1851.jpg|Arbeiderboligen på [[Hammersborg torg]], 1851.
Groenland 12b Oslo.jpg|Arbeiderboligen [[Grønland (Oslo)|Grønland]] 12B.{{byline|Mahlum}}
Ruseløkkveien 60.JPG|[[Ruseløkkveien (Oslo)|Ruseløkkveien 60]].{{byline|Jan-Tore Egge}}
</gallery>