Redigerer Latin (avsnitt)

=== Kasuslære ===
(Eitrem, S.: ''Latinsk grammatikk'', 3. utgave ved Tosterud B. og Kraggerud E., Aschehoug 2006)

Latin har som nevnt seks kasus: Nominativ (og vokativ) kalles ofte ''casus rectus'' (den rette kasus), de andre ''casus obliqui'' (de skjeve kasus): Akkusativ, genitiv, dativ og ablativ.

==== Nominativ ====
Subjektet i setningen står i denne kasusen. Predikativer for blant andre disse verbene står også i nominativ: ''esse'' (være), ''fieri'' (bli, gjøres til), ''videri'' (synes å være), ''haberi'' (regnes som) ''creari'' (velges til):

* ''Gaius senator est'' – Gaius er senator. Subjektet Gaius står i nominativ.
* ''Numa rex creatus est'' – Numa ble valgt til konge. ''rex'' står i nominativ fordi det er predikativ til Numa (S. i nom.).

==== Vokativ ====
Denne kasusen brukes bare i tiltale og utrop, og omfatter stort sett hankjønnsord i 2. dekl og noen pronomen og adjektiver.
* ''Et tu, mi fili Brute'' – «Også du, min sønn Brutus». Her står de tre ordene etter komma alle i vokativ, fordi Brutus blir tiltalt.

==== Akkusativ ====
Denne kasusen brukes i langt flere sammenhenger enn nominativ og vokativ, og er én av de oblike kasusene. Foruten at akkusativ står sammen med en rekke preposisjoner, brukes den for å markere det direkte objekt, indre objekt, objektspredikativ, mål og retning, den brukes i konstruksjoner med upersonlige verb og i enkelte adverbielle sammenhenger:
* '''Direkte objekt''': ''Librum lego'' – Jeg leser en bok/boken. ''Librum'' står i akkusativ fordi det er direkte objekt for verbet ''legere''. 
* '''Indre objekt''': ''Vitam felicem vivere'' – Å leve et lykkelig liv. Indre objekter brukes ved intransitive verb og substantivet har samme stamme (eller lignenede betydning) som verbet. Denne type konstruksjon brukes for øvrig til å avgrense eller bestemme verbet nærmere.
* '''Upersonlige verb''': ''Miseret me. Piget me'' – Jeg ynkes over/synes synd på. Du ergrer meg. – ''Me'' (i akkusativ) brukes ved noen upersonlige verb som uttrykker følelse. Personobjektet blir da den som logisk sett «utfører handlingen». 
* '''Objektspredikativ''': ''Me regem fecit'' – Han gjorde meg til konge. – Både ''me'' og ''regem'' står i akkusativ. ''regem'' er objektspredikativ for ''me'', som er direkte objekt for verbet ''fecit''.
* '''Målets akkusativ''': Her brukes akkusativ for å angi lengde, høyde, bredde, dybde og avstand. Den kan også brukes for å angi tidsvarighet og alder: ''Hasta sex pedes longa'' – «En lanse seks fot lang». ''sex pedes'' står i akkusativ og angir lengde. ''Troia decem annos oppugnata est'' – [[Troja]] ble beleiret i ti år. – ''decem annos'' står i akkusativ og angir tidsvarighet. 
* '''Retningens akkusativ''': Her brukes akkusativ i tilstedsbetydning ved bevegelsesverb. Den brukes særlig ved navn på byer og mindre øyer: ''Domum ire'' – gå hjem. ''Domum'' står i akkusativ og har tilstedsbetydning. ''Romam et Delum proficisci'' – Å dra til Roma og [[Delos]]. ''Romam'' og ''Delum'' står begge i akkusativ og betegner retning. ''Romam'' er by og ''Delum'' går under «mindre øy».

==== Genitiv ====
Genitiv brukes til å bestemme et substantiv nærmere og til å angi samhørighet mellom substantiver. Den latinske genitiven har langt flere bruksområder en norsk genitivs-s:
* ''' Eiendomsgenitiv''': ''Villa Ciceronis'' – Ciceros gård. Genitiv viser her et tilhørighetsforhold i vid forstand, og angir den eller det som noe tilhører.
* '''Definerende genitiv''': ''Arbor fici'' – fikentre. ''Poena mortis'' – [[dødsstraff]]. ''Ars scribendi'' – kunsten å skrive, skrivekunst. Denne genitiven brukes for å spesialisere mer generelle begreper: Trær – type «fiken», straff – type «død» osv.
* '''Objektsgenitiv''': ''Amor patriae'' – fedrelandskjærlighet (kjærlighet til fedrelandet). ''Studium philosophiae'' – filosofistudiet (studiet av filosofi). Objektsgenitiv betegner objektet for handlingen som ligger i substantivet (jfr. vanlig setning, der genitiven ville ha vært direkte objekt: ''patriam amo''). Objektsgenitiv brukes svært sjelden i norsk.
Partitiv genitiv: ''Pars militum'' – en del av soldatene. ''Quod novi?'' – Hva nytt? Partitiv genitiv angir det det er en viss mengde av.
* '''Beskrivende genitiv''': ''Femina magnae prudentiae'' – en meget klok kvinne (en kvinne av stor klokskap). Beskrivende genitiv består alltid av et substantiv og et adjektiv i genitiv som føyes til hovedordet. 
* '''Genitiv ved adjektiv''': Genitiv brukes ved adjektiver som betegner begjær etter, interesse for, kunnskap om, erindring om, makt over og delaktighet i noe, i tillegg til det motsatte av alle disse: ''Cupidus belli'' – stridslysten (begjær etter noe). ''Memor benificii'' – En som husker en velgjerning (erindring om noe). Genitiv brukes også etter adjektivene ''proprius'' (tilhørende, eiendommelig for), ''communis'' (felles for), ''sacer'' (viet til) m. fl.: ''Templum sacrum Iunonis'' – et tempel viet [[Juno]]. ''Virtus propria populi Romani'' – en dyd egen [for] det romerske folk.
* '''Genitiv ved verb''': Genitiv kan stå adnominalt, men og predikativt til verbene ''esse'', ''fieri'' og ''facere'': ''Villa est Ciceronis'' – gården tilhører Cicero. ''Villa facta est Ciceronis'' – gården ble Ciceros. ''Militis est parere'' – Det er en soldats plikt å adlyde. Genitiv brukes også ved ''interest'' og ''refert'' (det er i ens interesse, av betydning for en): ''Romanorum interest'' – Det er i romernes interesse.
* '''Prisens genitiv''': Den ubestemte verdien settes i genitiv (bestemt pris i ablativ) ved disse verbene: ''aestimare'', ''ducere'', ''facere'' og ''habere'': "Aestimare nihili" – Ikke regne for noe verd.
* '''Genitiv ved rettsverb''': Genitiv brukes om det en er skyldig i, dømt for, siktet for osv (jfr. tysk). Genitiv brukes ved rettsverbene ''accusare'' (anklage for), ''arcessere'' (innstevne for), ''convincere'' (finne skyldig i), ''damnare/condemnare'' (dømme skyldig i), ''absolvere'' (frikjenne for). Personen settes i akkusativ og forbrytelsen, forseelsen etc. settes i genitiv: "Accusatus est proditionis" – Han ble anklaget for forræderi. "Absolata furti" – Hun ble frikjent for tyveri.

==== Dativ ====
Kasusen dativ har i vid forstand den hensikt å angi at noe er til interesse eller fordel for noen, eller motsatt – til skade eller ulempe for noen:

* '''Dativ om hensynsledd''': "Non scholae, sed vitae discimus" – Vi lærer ikke for skolens skyld, men for livets. Her er ''scholae'' og ''vitae'' hensynsledd – det er disse handlingen skjer til fordel/ulempe for – og settes i dativ (1. dekl.).
* '''Eiendomsdativ''': "Liber mihi est" – Jeg har en bok. I eiendomsdativ har hensynsleddet (''mihi'') gått over til et eiendomsforhold, og settes i dativ.
* '''Dativ ved transitive verb''': "Mater librum filio dat" – Moren gir sønnen en bok. Dativ brukes for å markere det indirekte objekt i setninger med transitive verb (''dat'' betyr "gir" og herfra er navnet "dativ" avledet). Også i passivie setninger settes det indirekte objektet i dativ: ''Liber filio (a matre) datur'' – Boken gis til [morens] sønn. 
* '''Dativ ved intransitive verb''': ''Nocere hosti'' – skade fienden. ''Nobis parcitur'' – Vi skånes. Ved intransitive verb som betyr «gagne» eller «skade», settes hensynsleddet i dativ. Mange av disse verbene er transitive på norsk. Her er noen av dem: ''irasci'' – være sint på, ''parcere'' – skåne, ''cedere'' – vike for, ''confidere'' – stole på, ''credere'' – tro på, og de upersonlige verbene ''licet'' – det er tillatt, og ''accidit'' – det skjer. De aller fleste av disse verbene er transitive på norsk.
* '''Dativ ved adjektiv''': ''Res tibi facilis et nobis utilis'' – en sak som er lett for deg og nyttig for oss. Dativ styres av en del adjektiver som betegner vennlig og uvennlig forhold, likhet og ulikhet, nytte og unytte, sliktskap, nærhet o.l.
* '''Dativ om handlende person i passiv (Dativ som agens)''': ''Litterae tibi scribendae sunt'' – Brevet bør skrives av deg. – Spesielt i gerundivkonstruskjoner brukes dativ for å uttrykke hvem den handlende i setningen er. 
* '''Final dativ''': ''Caesar duas legiones suis auxilio misit'' – Cæsar sendte sine menn to legioner som hjelp. ''Esse auxilio alcui'' – Vær til hjelp for noen. Final dativ betegner hensikt og resultat og brukes stort sett bare ved ''esse'' og verb som uttrykker bevegelse.

====Ablativ====
{{seksjonstubb}}