Redigerer Kvæfjord (avsnitt)

=== Jernalder og vikingtid ===
[[Gravhaug]]er, [[bautastein|bautaer]] og utgravninger forteller at det har vært faste bosetninger i Kvæfjord siden [[jernalderen]], og på gården [[Vebostad]] på Kveøya er det spor som viser at gården har vært bebodd siden ca. [[300 f.Kr.]]<ref name="kveoy">{{kilde www
 |url= http://kveoy.no/historikk.html
 |tittel= Velkommen til Kveøy
 |besøksdato= 2009-06-16
 |arkiv-dato= 2013-09-21
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20130921230401/http://kveoy.no/historikk.html
 |url-status=død
 }}</ref> I forbindelse med bygginga av [[Kveøyforbindelsen]] foretok [[Tromsø Museum]] utgravninger på Hundstad, nabogården til Vebostad. Det ble da funnet ti gravrøyser, stolpehull, ildsteder etter to eller tre hus, samt [[ard]]spor.<ref>{{kilde www
 |url= http://www.ht.no/incoming/article112838.ece
 |tittel= Funn kan stoppe bru
 |besøksdato= 2009-06-16
 |utgiver= Harstad Tidende
 |dato= 2007-10-12
 |arkiv-dato= 2011-08-07
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20110807043438/http://www.ht.no/incoming/article112838.ece
 |url-status= yes
 }}</ref> Dette viser at det første stedet i Kvæfjord som ble bebodd, var sørsiden av Kveøya. De fleste av gjenstandene funnet her tilhører nå [[Tromsø Museum]]. Man finner gravhauger også på Øynes på Kveøya, og på Strand og Gåra på Borkenes-sida. 

Andre spor fra jernalder og [[Vikingtiden|vikingtid]] er [[gårdsnavn]]ene. Vebostad kommer av det norrøne ordet «[[Ve (kultanlegg)|ve]]» (helligdom) og «bosted», så det har tydeligvis vært et [[Hov (kultplass)|hov]] eller en offerplass på denne gården.<ref>{{kilde www
 |url= http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=270011&avid=59828
 |tittel= O. Rygh: Norske Gaardnavne
 |besøksdato= 2009-06-16
}}</ref> Det samme gjelder for Strand, i gammel form ''Véstrónd'', som er nabogården til Rå, dagens kirkested, som kanskje også har vært et hedensk hov.<ref>{{kilde www
 |url= http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=270051&avid=59838
 |tittel= O. Rygh: Norske Gaardnavne
 |besøksdato= 2009-06-16
}}</ref> Gårdsnavnet Hundstad kan vise en sammenheng med vikinghøvdingen [[Tore Hund]], men dette er ikke dokumentert.<ref name="kveoy" /> I Norge er det anslått å være mer enn 2.500 ''staðir''-navn som er kjent fra perioden 0-600 e.Kr. og ble vanlig i [[folkevandringstiden]], og Hundstad og Vebostad er to av disse. Kvæfjord var en av de første norske bygdene der gravrøyser ble registrert og undersøkt [[arkeologi]]sk etter at sogneprest Nicolai Berner i 1864 skrev til Norges første [[professor]] i arkeologi, [[Oluf Rygh]], om gravhauger og [[bautastein]]er han kjente til i området.<ref>Ingrid Sommerseth: «Forskningshistorisk bakgrunn» (s. 15-16) ''Tromura'' 39/2010 ISBN 978-82-7142-054-3</ref> 

I fjellet Melåaksla over Austerfjorden er det bygget opp 30 skyteskjul i steinur ved en utilgjengelig fjellsti som [[rein]]en bruker som trekkvei. Dette fangstanlegget ligger sentralt på Hinnøya, og villrein kan ha blitt jaget fra Lødingen-området og [[Jonsheimen]] mot fangstanlegget, hvor så mange som 40–50 mennesker kan ha vært engasjert i villreinjakta. Alderen på anlegget er vanskelig å fastslå, men det ble sannsynligvis bygget før [[den lille istid]]en forandret fangstforholdene, og på grunn av mangel på skriftlige kilder kan det ha vært brukt allerede før år 1000. Det kan være at [[Ottar fra Hålogaland]] brukte Melåaksla som sitt fangstanlegg.<ref>{{Kilde www 
 |url=http://www.nordsiden.net/kultur/mahtm.htm 
 |tittel=Fangstanlegget på Melåaksla 
 |besøksdato=2003-05-22 
 |forfatter=Skoglund, Leif 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20030522164718/http://www.nordsiden.net/kultur/mahtm.htm 
 |arkivdato=2003-05-22 
 }}</ref>