Redigerer Krigsskip i hellenistisk tid (avsnitt)

===Entring===
Under et sjøslag måtte den stående kontingenten av stridsmenn eller marinesoldater oppholdt seg på dekket midtskips for deretter å forflytte seg mot forstevnen når angrepet startes. Et ''anasteiroi'' skip med rambukken hevet over vannet skulle dermed ramme det fiendtlige skipet langt over vannlinjen for å penetrere langt inn i det lette konstruerte «bokset» som rommet de to øverste nivå roere. Det var langtfra uvanlig å ramme hverandre i baug mot baug. For å entre var det ikke nok med å kjøre sitt skip inn i det fiendtlige skipet, entredregg ble benyttet for å forankre seg fast for at den angripende troppen skulle ta seg over til det andre skipet.

Romerne som utviklet deres egne sjømilitære taktikk basert på entringskamp under punerkrigene om å entre fiendens skip, hadde først benyttet et spesielt bordingsutstyr kalt ''[[corvus]]'' som ikke var mer enn en bro med nedvendte spiss styrt fra en påle reist forrest på forstevnen. Men innretningen var en stor byrde for skipene som deretter ble ustabilt som et resultat, og deretter erstattet med entredregger.

I slutten på de romerske borgerkrigene i det første århundret f.Kr hadde [[Octavian]] kommet inn i en dramastisk sjøkrig med admiral [[Sextus Pompeius]] i 40 til 36 f.Kr. Octavians [[admiral]] [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]] vant sjøkrigen ved å introdusere en ombordsinnretning kalt ''[[harpax]]'', en slags [[harpun]] med dregg forbandt med en massiv snøre av tauverk tilbake til [[ballista]]en på skipet. Agrippa kunne med denne innretningen skyte ut store harpuner som ble sittende fast i det fiendtlige skipet. Snøren ble rullet opp så skipene møttes for entringskamp.

Entringsstridighetene som en regel uansett tidsepoke er meget intenst og blodigt mellom flokker av menn som sloss med sverd, dolke og spyd i brutale basketak. Fra de reiste stridstårner omtalt som ''propugnacula'' skjøt stridsmenn (''propugnatores'') pil og kaste spyd som sten nedover på det fiendtlige skipets dekket.