Redigerer Korfu (avsnitt)

=== Venetiansk politikk og kulturarv ===
[[Fil:Ionian Academy in Daylight.JPG|thumb|left|Byggingen av det joniske akademi. Nå helt restaurert etter bombing av [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] under den andre verdenskrig.]]
[[Fil:Venetian blazon in Corfu.jpg|thumb| Venetiansk [[blasonering]] med [[Markusløven]], som jevnlig dekorerer festningsmurene.]]
[[Fil:Kapodistrias In Front of Ionian Academy.jpg|thumb|Kapodistrias-statuen i Korfu med det joniske universitet i bakgrunnen.]]
Korfu by ser svært forskjellig fra de fleste andre greske byer. Det har sin bakgrunn i Korfus særegne historie. Fra 1386 til 1797 ble øya styrt av adelen fra Venezia. Mye av byen reflekterer denne epoken da øya tilhørte republikken Venezia med sine fleretasjes bygninger langs smale gater.

Mange [[venetiansk]]talende familier bosatte seg på Korfu i disse århundrene og fram til andre halvdel av 1900-tallet ble [[Venetiansk|''veneto da mar'']] snakket på Kordu; de ble kalt for korfiottitalienere. I løpet av denne tiden ble det lokale greske språket assimilert til et stor antall italienske og venetiansk ord, mange av disse er fortsatt benyttet som [[dialekt]]ord den dag i dag.

De venetianske føydalfamiliene førte en mild, men dog en enerverende politikk overfor de innfødte grekere som selv begynte å tilpasse en del trekk fra venetianske skikker og kultur. Korfiottene ble oppmuntret til berike seg selv ved å kultivere [[oliven]], men ble forhindret fra å konkurrere i direkte og åpen konkurranse med Venezia.

Øya tjente som trygt tilfluktssted for gresk lærde, og [[1732]] ble øya hjem for det første [[akademi]] i det moderne Hellas. En lærd prest, [[Nikephoros Theotokis]] (1732–1800), ble kjent i Hellas som en pedagog og senere i Russland hvor han flyttet senere i livet som en ortodoks erkebiskop.

Mange [[italienske jøder]] søkte tilflukt på Korfu (og på [[Zakynthos]]) i de venetianske århundrene og de snakket sitt eget språk, judæo-italiensk, en blanding av [[hebraisk]] og [[italiensk]], og på Korfu også iblandet en del venetianske dialektord og en del greske ord.

Den venetianske påvirkning var også viktig for utviklingen av [[opera]] på Korfu. I løpet av venetianske tid utviklet korfiottene en inderlig lidenskap for italiensk opera som var en virkelig kilde for den særegne (gitt de undertrykkende forholdene på det greske fastlandet) musikalske utviklingen på øya i løpet av denne tiden. Det var i venetiansk tid at byen så byggingen av den første operahuset i Hellas, skjønt det ble hardt ødelagt av tysk artilleri i løpet av [[den andre verdenskrig]].

Den internasjonalt kjente britiske fotografen [[Felice Beato]] (1832–1909), født i Venezia, er antatt å ha tilbrakt store deler av sin barndom på Korfu.

Venetianerne fremmet [[den katolske kirke]] i løpet av deres fire århundrer på Korfu. Selv om flertallet av korfiottene i dag er [[Den gresk-ortodokse kirke|gresk-ortodokse]] (den offisielle religionen i Hellas), har en prosentandel (rundt 5 prosent) uansett sin tro med bakgrunn fra denne tiden. Disse samtidige katolikker er hovedsakelig familier som kommer fra [[Malta]], men også fra Italia i løpet av republikken Venezia, og dagens katolske samfunn utgjør rundt 4000 mennesker (to tredjedeler av maltesisk bakgrunn) som lever bortimot utelukkende i venetianske citadell i Korfu by, og lever i harmoni med det gresk-ortodokse samfunn. Som andre innfødte greske katolikker feirer de påske ved å benytte den samme kalender som den gresk-ortodokse kirke.

Øyas levevis har tatt til seg venetianske på en rekke måter: dens lokale kjøkken har beholdt en rekke venetianske delikatesser og oppskrifter: "Pastitsada", avldet fra delikatesse «pastissada» (italiensk: «spezzatino») og de mest populære matrett på Korfu er «sofrito», «strapatsada», «savoro», «bianco» og «mandolato».