Redigerer Konspirasjonsteori (avsnitt)

====Falsifiserbarhet====
[[Karl Popper]] har hevdet at [[vitenskap]] er nedfelt som en mengde [[falsifiserbarhet|falsifiserbare]] [[hypotese]]r. [[Metafysikk|Metafysiske]] eller uvitenskapelige teorier og påstander er de som ikke er åpne for falsifisering. Kritikere av konspirasjonsteorier fremholder av og til at mange av dem ikke er falsifiserbare og derfor ikke kan regnes som vitenskapelige. Denne beskyldningen er ofte korrekt, og er en nødvendig konsekvens av den logiske strukturen ved visse typer av konspirasjonsteorier. Disse ter seg som grenseløse [[Eksistenskvantifikator|eksistensielle påstander]] som hevder ''eksistens'' av en handling eller objekt uten å angi ''tid eller sted'' der dette kan observeres. Manglende suksess med å observere fenomenet kan da alltid anføres til at man har sett på galt sted eller på galt tidspunkt – altså, man har blitt lurt av konspirasjonen. Dette gjør det umulig å påvise at konspirasjonen ikke eksisterer.

I sitt to binds sterke arbeid ''The Open Society & Its Enemies, 1938–1943'' benyttet Popper begrepet «konspirasjonsteori» for å kritisere ideologiene som gir energi til [[fascisme]], [[nazisme]] såvel som [[kommunisme]]. Popper hevdet at totalitære styreformer var basert på «konspirasjonsteorier» som trakk veksler på fantasiforestillinger drevet fram av paranoide tenkte scenarier med utgangspunkt i [[tribalisme]], rasisme eller [[klassisme]]. Popper argumenterte ikke mot forekomsten av dagligdagse sammensvergelser (slik mye av den senere litteratur feilaktig har fremholdt). Popper bruker til og med begrepet «konspirasjon» til å beskrive normal politisk aktivitet i [[antikkens Hellas]] på [[Platon]]s tid (Platon var hans fremste skyteskive i ''The Open Society & Its Enemies'').

Falsifiserbarhet har i vide akademiske kretser møtt motbør for ikke å ta inn over seg hvordan prosessen gjennom hvilken vitenskapelige oppdagelser skjer fungerer. I særlig grad har kritikken kommet fra de betydelige [[paradigme]]-teoretikerne og Poppers tidligere studenter [[Thomas Kuhn]], [[Paul Feyerabend]] og [[Imre Lakatos]]. I [[erkjennelsesteori|erkjennelsesteoretiske]] kretser blir falsifiserbarhet nå ikke sett på som et holdbart kriterium for å kunne gi noe vitenskapelig status, men det er fortsatt et populært begrep.