Redigerer Komet (avsnitt)

== Bemerkelsesverdige kometer ==
[[Fil:Comet C-2011 W3 Lovejoy video from SDO (after perihelion).gif|thumb|C/2011 W3 (Lovejoy) overlever Solens korona.{{Byline|Foto: [[Solar Dynamics Observatory]]|16. desember 2011}}]]
=== Kometer som er synlige for det blotte øye ===
Hvert år passerer flere hundre «iøynefallende» kometer gjennom [[Solsystemet#Det indre solsystemet|det indre solsystemet]], men det er svært få som får allmen oppmerksomhet. I gjennomsnitt kan ca. én komet ses med det blotte øye per år,<ref name="sciencedirect" /> men mange er svake og ubetydelige. Omtrent én gang hvert tiår kommer det en komet som blir tilstrekkelig lys til at den kan observeres av hvem som helst. Før i tiden kunne lyssterke kometer forårsake panikk eller hysteri, da de ble ansett som et forvarsel på noe ondt. I 1910 lød avisoverskrifter at millioner av mennesker ville bli forgiftet av [[cyanid]] da jorden passerte gjennom halen til [[Halleys komet]].<ref name="Ridpath_Ian" /> [[Hale-Bopp]] ga i 1997 opphav til kollektivt selvmord innenfor den amerikanske dommedagssekten [[Heaven's Gate]] der 39&nbsp;medlemmer tok sitt eget liv. For de fleste mennesker er kometer imidlertid et vakkert skue.

Å forutsi om en komet blir synlig for det blotte øye er svært vanskelig, fordi mange faktorer spiller inn. Hvis en komet har en stor og aktiv kjerne, passerer nær solen og ikke skjules av solen når den er som nærmest, er det gode sjanser for at den blir en spektakulær komet. [[Kohouteks komet]] oppfylte i 1973 disse kriteriene, men ble ikke spektakulær. [[Wests komet]] som dukket opp tre år senere hadde man mindre forventninger til, men dens opptreden ble svært imponerende.<ref name="kronk_west" />

De siste fremtredende kometene på 1900-tallet var [[Hyakutakes komet]] (lysest i mars 1996, oppdaget 31. januar 1996) og [[Hale-Bopp]] (lysest våren 1997, oppdaget i 1995). Den første lyse kometen på 2000-tallet var [[McNaught|McNaughts komet]]. Den ble synlig for det blotte øye på den sørlige halvkule i januar 2007, og var den lyseste kometen på 40&nbsp;år.

=== Kometer i baner svært nær solen ===
[[Fil:Great Comet of 1882.jpg|mini|Den store kometen i 1882 er et medlem av [[Kreutz-gruppen]]]]
[[Solstrykende komet]]er forflytter seg i baner som tar dem ekstremt nær solen ved [[perihelium]], iblant bare noen få tusen kilometer over solens overflate. Enkelte fordamper helt under en slik passering, mens større kometer kan overleve flere periheliumpasseringer. De store [[tidevannskrefter|tidevannskreftene]] fører imidlertid til at de ofte brytes opp.

Rundt 90 % av de solstrykende kometene som observeres av [[Solar and Heliospheric Observatory|SOHO]] er medlem av [[Kreutz-gruppen]]. De stammer fra en kjempekomet som ble løst opp i mange mindre under den førte passeringen av det indre solsystemet.<ref name="Bailey" /> De resterende 10 % er først og fremst enslige kometer uten tydelig gruppetilhørighet. Et fåtall tilhører Kracht-, Kracht 2a-, Marsden- og Meyer-gruppene. Marsdengruppen og Krachtgruppen synes å være forbundet med kometen [[96P/Machholz]], som er en foreslått kilde til de to [[meteorsverm]]ene [[quadrantidene]] og [[arietidene]].<ref name="Ohtsuka" />

=== Uvanlige kometer ===
Noen kometer er svært uvanlige. [[Enckes komet]] har sin omløpsbane fra utsiden av [[asteroidebeltet]] til innenfor [[Merkur]]s bane. [[Schwassmann-Wachmann 1|29P/Schwassmann-Wachmann]] ferdes i en nærmest sirkulær bane mellom [[Jupiter]] og [[Saturn]].<ref name="kronk_29P" /> [[2060 Chiron]]s ustabile bane holder seg mellom Saturn og [[Uranus]]. Chiron ble først klassifisert som en asteroide frem til man oppdaget en svak [[Kometkoma|koma]].<ref name="kronk_95P" /> Kometen [[137P/Shoemaker-Levy|Shoemaker-Levy 2]] hadde først asteroidebetegnelsen ''1990 UL3''.<ref name="kronk_137P" /> Anslagsvis 6 % av de [[Jordnære objekt|jordnære asteroidene]] antas å ha vært kjerner i slukkede kometer &ndash; kometer som ikke lengre gir fra seg noen gass og dermed ikke lengre har noen koma eller hale.<ref name="dormant" />

[[Fil:Shoemaker-levy-tidal-forces.jpg|miniatyr|left|Fragmenter fra den sønderknuste kometen [[Shoemaker-Levy 9]]]]

Noen kometer har brutt sammen under periheliumpasseringer, deriblant store kometer som [[Wests komet]] i 1976, [[Ikeya-Seki]]s komet i 1965 og [[Bielas komet]], som brøt sammen under sin periheliumpassering i 1846. De to kometdelene ble sett igjen i 1852, men aldri senere. I stedet syntes en [[meteorsverm]] i 1872 og 1885 når kometen burde ha vært synlig. En mindre meteorsverm synes hvert år i november og antas å komme av Bielas komet.<ref name="meteorshowersonline" /> I 2001 ble det oppdaget en komet som antas å være en bit av den forsvunne Bielas komet.<ref name="cfa" />

Kometen [[Shoemaker-Levy 9]] ble oppdaget 24. mars 1993 i bane rundt Jupiter, som hadde fanget den inn under en nærpassering, kanskje så tidlig som 1960-tallet.<ref name="Landis" /> Under en passering som førte kometen enda nærmere Jupiter i 1992 antas det at den brøt opp i hundrevis av biter,<ref name="Chapman" /> og i løpet av seks dager i juli 1994 styrtet bitene ned i [[Jupiters atmosfære]]. Dette var første gang en utenomjordisk kollisjon ble observert i solsystemet.<ref name="kronk_D/1993" /> Det har også blitt foreslått at det objektet som forårsaket [[Tunguska-eksplosjonen]] i 1908 var et fragment fra Enckes komet.<ref name="adsabs" />