Redigerer
Jens Stoltenberg
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Generalsekretær i NATO == {{Utdypende|NATOs generalsekretær}} {{Utdypende|Russlands invasjon av Ukraina 2022|Sverige og NATO|Finland og NATO}} Stoltenberg var statsministerkandidat for de rødgrønne også ved [[stortingsvalget 2013]], men koalisjonen tapte valget og Stoltenberg gikk av som statsminister. Han fortsatte likevel som partileder og parlamentarisk leder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2013/her-sier-jens-opp-1.11295388|tittel=Her sier Jens opp|besøksdato=2022-04-20|dato=2013-10-14|fornavn=David Vojislav|etternavn=Krekling|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I desember 2013 ble Stoltenberg utnevnt til [[De forente nasjoner|FNs]] spesialutsending for klima. Vervet hadde han i tillegg til sine partipolitiske verv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/stoltenberg-blir-fns-spesialutsending-for-klima-1.11434913|tittel=Stoltenberg blir FNs spesialutsending for klima|besøksdato=2022-04-24|dato=2013-12-23|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Fil:TrumpNato18.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg sammen med statsledere i Nato i 2018|Jens Stoltenberg (i midten) sammen med noen av statslederne i NATO under toppmøtet i 2018.{{Byline|Foto: Shealah Craighead|17. juli 2018}}]] Stoltenberg ble i 2014 valgt som [[NATOs generalsekretær]]. Han gikk da av som partileder og fikk permisjon fra Stortinget for resten av perioden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2013-2014/140616/formalia/|tittel=Stortinget - Møte mandag den 16. juni 2014 kl. 10 - Formalia|besøksdato=2022-04-25|dato=2014-06-16|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Initiativet til å utnevne Stoltenberg kom fra [[Tysklands forbundskansler]] [[Angela Merkel]] og [[USA]]s president [[Barack Obama]].<ref name=":0"/> Stoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014 som første nordmann i stillingen.<ref name="natojens">{{Kilde www|url=http://www.nato.int/cps/en/natolive/news_108390.htm|tittel=Appointment of Secretary General designate|besøksdato=2014-03-28|utgiver=[[North Atlantic Treaty Organization]]|dato=2014-03-28}}</ref> I 2017 fikk han forlenget sin periode som generalsekretær til 2020, og 28. mars 2019 ble Stoltenbergs verv som generalsekretær forlenget med ytterligere to år til 30. september 2022. [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] innebar at stabilt lederskap ble spesielt viktig for NATO. Etter forslag fra USAs president [[Joe Biden]], med applaus fra deltakerne på NATO-toppmøtet 24. mars 2022, sa Stoltenberg seg villig til å fortsette i stillingen til september 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2017/12/12/195355537/jens-stoltenberg-far-to-nye-ar-som-nato-sjef|tittel=Jens Stoltenberg får to nye år som NATO-sjef|besøksdato=2019-03-28|utgiver=abcnyheter}}</ref><ref> {{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/a7okvM|tittel=Meninger: Han hadde ikke noe valg|besøksdato=2024-07-10|dato=2022-03-24|fornavn=Hanne|etternavn=Skartveit|språk=no|verk=VG}} </ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/who_is_who_49999.htm|tittel=NATO Secretary General Jens Stoltenberg|besøksdato=2022-05-05|etternavn=NATO|språk=en|verk=NATO}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/stoltenberg-blir-nato-sjef-frem-til-2022-1.14494866|tittel=Stoltenberg blir NATO-sjef frem til 2022|utgiver=nrk.no|besøksdato=2019-03-28}}</ref> Den 29. juni 2023 ønsket diplomater fra alle 31 NATO-land at hans periode som generalsekretær burde forlenges.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/afp-kilder_-nato-landene-enige-om-a-forlenge-stoltenbergs-periode-1.16466262|tittel=AFP-kilder: Nato-landene enige om å forlenge Stoltenbergs periode|besøksdato=2024-07-10|dato=2023-06-29|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Under et møte mellom NATOs medlemsland den 4. juli 2023 ble hans periode forlenget for fjerde gang, denne gang til 1. oktober 2024. Bare én har sittet lenger: [[Joseph Luns]], som var generalsekretær fra 1971 til 1984.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/jens-stoltenberg-blir-nato-sjef-ett-ar-til-1.16463902|tittel=Jens Stoltenberg blir Nato-sjef ett år til|besøksdato=2024-07-10|dato=2023-07-04|fornavn=Simen|etternavn=Ekern|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> USAs president Joe Biden hyllet Stoltenberg for hans «solide lederskap, erfaring og dømmekraft»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/joe-biden-hyller-stoltenbergs-_solide-lederskap_-1.16471414|tittel=Joe Biden hyller Stoltenbergs «solide lederskap»|besøksdato=2024-07-10|dato=2023-07-04|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og [[Ukrainas president]] [[Volodymyr Zelenskyj]] hyllet hans «personlige innsats for Ukraina».<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/zelenskyj-hyller-stoltenberg-for-hans-_personlige-innsats_-for-ukraina-1.16471774 4. juli 2023 kl. 19:29 Zelenskyj hyller Stoltenberg for hans «personlige innsats» for Ukraina], nrk.no, 4. juli 2023 kl. 19:29</ref> Stoltenbergs periode i NATO ble preget av økt spenning mellom NATO og Russland. Dette begynte med [[Russlands anneksjon av Krim i 2014]], og fortsatte med invasjonen av Ukraina 24. februar 2022.<ref name=":0"/> [[Fil:Pääministeri Sanna Marin tapasi Naton pääsihteeri Jens Stoltenbergin 25.10.2021. (51629247209).jpg|thumb|upright|[[NATOs generalsekretær]] Jens Stoltenberg og [[Liste over Finlands statsministre|Finlands statsminister]] [[Sanna Marin]] den 25. oktober 2021. Dette var 1 ½ år før Finland ble NATO-medlem. [[Finland og NATO|Finland]] ble NATO-medlem den 4. april 2023. [[Sverige og NATO|Sverige]] ble NATO-medlem den 7. mars 2024.{{byline|Foto: Laura Kotila|25. oktober 2021}}]] Den 3. april 2019 ble Stoltenberg den første leder av en internasjonal organisasjon som talte i [[Kongressen (USA)|Kongressen]] i USA, i en samlet sesjon for både [[USAs senat|Senatet]] og [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]. Anledningen var NATOs 70-årsjubileum. Han poengterte at det er viktig for land å ha venner og allierte. Videre advarte han mot et sterkere Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/opEzaW|tittel=Jens Stoltenberg talte til kongressen: Advarte mot sterkere Russland|besøksdato=2022-04-26|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/04/03/195567150/full-jubel-for-stoltenberg-i-kongressen|tittel=Full jubel for Stoltenberg i Kongressen|besøksdato=2022-04-26|dato=2019-04-03|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> [[Donald Trumps regjering|Presidentskapet til Donald Trump]] (2017–2021) var en stor utfordring. Trump var en sterk kritiker av NATO og truet med å trekke USA ut og dermed undergrave alliansen. En studie fra 2021 viste at han spilte en nøkkelrolle i å hindre Trump fra å undergrave NATO. Stoltenberg bidro til å endre Trumps holdning til byrdefordeling, samt til å opprettholde en robust avskrekkingspolitikk overfor Russland.<ref>{{Cite journal|last=Schuette|first=Leonard August|date=2021|title=Why NATO survived Trump: the neglected role of Secretary-General Stoltenberg|url=https://doi.org/10.1093/ia/iiab167|journal=International Affairs|doi=10.1093/ia/iiab167|issn=0020-5850}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424137484|tittel=Han var nordmannen som knekte Trump-koden: - Dette var det unike|besøksdato=2022-05-05|dato=2021-06-07|fornavn=Morten Ø|etternavn=Karlsen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> I Stoltenbergs periode som generalsekretær ble NATO utvidet med to land fra det tidligere [[Jugoslavia]] og to [[Norden|nordiske]] land. [[Montenegro]] ble medlem den 5. juni 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/news_144647.htm|tittel=Montenegro joins NATO as 29th Ally|dato=2017-06-05|besøksdato=2017-06-05|språk=en|forlag=[[NATO]]}}</ref> [[Nord-Makedonia]] ble medlem 27. mars 2020.<ref>{{Kilde avis|tittel=North Macedonia Officially Joins NATO|url=https://www.rferl.org/a/north-macedonia-officially-joins-nato/30513509.html|avis=Radio Free Europe/Radio Liberty|dato=2020-03-27|besøksdato=2024-07-10|språk=en}}</ref> Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader samtidig den 18. mai 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://live.aftonbladet.se/supernytt/news/bekraeftar-finland-och-sverige-ansoeker-paa-onsdag.9HIXP48SE|tittel=Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag – Supernytt|besøksdato=2024-07-10|språk=sv|verk=Aftonbladet live}}</ref> Finland ble medlem den 4. april 2023, på NATOs 74-årsdag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/finland-er-na-formelt-medlem-av-nato-1.16364565|tittel=Finland er nå formelt medlem av Nato|besøksdato=2024-07-10|dato=2023-04-04|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Dagsavisen_NATO">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2023/04/04/finland-er-formelt-innlemmet-i-forsvarsalliansen-nato/|tittel=Finland er formelt innlemmet i forsvarsalliansen Nato|besøksdato=2024-07-10|dato=2023-04-04|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> Sverige ble medlem 7. mars 2024. På NATO-toppmøtet i [[Vilnius]] i [[Litauen]] den 11.–12. juli 2023 fikk Stoltenberg gjennomslag for sitt forslag om fortgang i prosessen med å gjøre [[Ukraina]] til NATO-medlem. Dette skjer ved at landet unngår prosessen i ''Membership Action Plan'' (MAP). Det ble også opprettet et NATO-Ukraina-råd hvor NATO og Ukraina holder krisesamtaler og sammen tar avgjørelser. Første møte ble avholdt 12. juli 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/siste-dag-pa-nato-toppmote_-zelenskyj-moter-stoltenberg-1.16480259|tittel=Siste dag på Nato-toppmøte: Zelenskyj møter Stoltenberg|besøksdato=2024-07-10|dato=2023-07-12|fornavn=Siamak|etternavn=Nematpoor|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I april 2008 åpnet NATO døra for Ukraina, etter press fra USAs daværende [[Det republikanske parti (USA)|republikanske]] president [[George W. Bush]]. Under NATO-toppmøtet i [[Washington D.C.]] i juli 2024 ble det formulert en slutterklæring på 38 punkter. Erklæringen definerte Ukrainas NATO-medlemskap som «irreversibelt».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1911189|tittel=Natos slutterklæring klar – lover 460 milliarder kroner til Ukraina|besøksdato=2024-07-11|dato=2024-07-10|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/official_texts_227678.htm|tittel=Washington Summit Declaration issued by the Heads of State and Government participating in the meeting of the North Atlantic Council in Washington, D.C. 10 July 2024|besøksdato=2024-07-11|etternavn=NATO|språk=en|verk=NATO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1910832|tittel=Nato-erklæring: Ukrainas vei mot medlemskap er «irreversibel»|besøksdato=2024-07-11|dato=2024-07-10|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}} </ref> Den 1. oktober 2024 ble han erstattet av [[Nederland|nederlenderen]] [[Mark Rutte]] som NATOs generalsekretær.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2024/07/09/politics/mark-rutte-next-nato-leader/index.html|tittel=NATO’s next leader knows how to handle Trump but would he be able to rein him in? {{!}} CNN Politics|besøksdato=2024-07-11|dato=2024-07-09|fornavn=Jennifer Hansler, Kylie Atwood, Luke|etternavn=McGee|språk=en|verk=CNN}}</ref><ref> [https://www.nrk.no/nyheter/jens-stoltenberg-formelt-ferdig-som-nato-sjef-1.17064998 Jens Stoltenberg formelt ferdig som Nato-sjef], NRK, 1. oktober 2024 kl 10:20</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 12 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon