Redigerer Israel (avsnitt)

=== Utdanning og forskning ===
{{Utdypende|Utdanning i Israel|seogså=Liste over universiteter og høyskoler i Israel}}
[[Fil:Weizmann_accelerator.jpg|miniatyr|[[Partikkelakselerator]]en ved Weizmann-instituttet for vitenskap, Rehovot]]
Israel har den høyeste forventende utdanningstiden i den arabiske verden og Sørvest-Asia, og har sammen [[Japan]] nest høyest forventet utdanningstid på det asiatiske kontinentet (etter [[Sør-Korea]]).<ref>{{Kilde www
|url=http://www.unesco.org/education/docs/EN_GD2004_v2.pdf 
|utgiver=UNESCO Institute for Statistics 
|verk=Global Education Digest 2004 
|tittel=Sammenligner utdannelsesstatistikk fra hele verden 
|sider=75, 77 
|format=pdf 
|besøksdato=4. august 2007
|språk=engelsk|dato=2004 
}}</ref> Israel har på også den høyeste [[lesekyndighet]]en i MidtØsten, ifølge [[FN|De forente nasjoner]].<ref>{{Kilde www
|url=http://hdr.undp.org/reports/global/2005/pdf/HDR05_HDI.pdf 
|utgiver=Forente nasjoner
|verk=Human Development Report 2005 
|tittel=Menneskelig utviklingsindikatorer 
|besøksdato=4. august 2007 
|språk=engelsk|dato=2005 
}}</ref> ''The State Education Law'', som kom i 1953, etablerte fem skoletyper: Statlig sekulær, statlig religiøs, ultraortodoks, kommunal bosetningsskole og arabisk skole. De offentlige, sekulære er den største skolegruppen, og majoriteten av jødiske og ikke-arabiske elevenei Israel går ved disse. De fleste arabere sender barna sine til skoler hvor undervisningen foregår på arabisk.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.eric.ed.gov/ERICWebPortal/custom/portlets/recordDetails/detailmini.jsp?_nfpb=true&_&ERICExtSearch_SearchValue_0=ED250227&ERICExtSearch_SearchType_0=eric_accno&accno=ED250227
|tittel=Israeli Schools: Religious and Secular Problems.
|utgiver=Eric
|besøksdato=17. april 2008
|språk=engelsk
}}</ref>

[[Fil:Technion Computer Science Faculty.jpg|miniatyr|venstre|[[Informatikk]]evnebygningen i [[Technion]], Israels universitet for [[teknologi]].]]
I Israel er det skoleplikt for barn mellom tre og atten år.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/883341.html 
|utgiver=Haaretz 
|besøksdato=5. august 2007 
|dato=19. juli 2007 
|tittel=Knesset øker skolesluttalder til 18 
|coauthors=Shahar Ilan
|språk=engelsk|forfatter=Kashti, Or 
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2003/1/Summary+of+the+principal+laws+relating+to+educatio.htm 
 |utgiver=Israels utenriksminister 
 |tittel=Sammendrag av de prinsipielle lovene relatert til utdannelse 
 |dato=26. januar 2003 
 |besøksdato=4. august 2007 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050327232901/http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2003/1/Summary%2Bof%2Bthe%2Bprincipal%2Blaws%2Brelating%2Bto%2Beducatio.htm 
 |arkivdato=2005-03-27 
 |url-status=død 
}}</ref> Opplæringen er delt inn i tre nivåer &ndash; Forberedende skole (1.–6. klasse), mellomskole (7.–9. klasse) og videregående skole (10.–12. klasse) &ndash; som toppes med ''Bagrut''-opptakseksamener. Gode resultater i kjernefag som matematikk, Bibelen, hebraisk, hebraisk og generell litteratur, engelsk, historie og høflighet er nødvendig for å oppnå Bagrut-sertifikatet.<ref name="moia"/> I arabiske, kristne og [[drusere|drusiske]] skoler er eksamen i bibelske studier erstattet med en eksamen i [[islam]], [[kristendom]] og drusisk arv.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.bibl.u-szeged.hu/oseas/bagrut.html 
|utgiver=United States-Israel Educational Foundation via the University of Szeged University Library 
|tittel=Det israelske avgangssertifikatet 
|besøksdato=5. august 2007 
|språk=engelsk 
|dato=januar 1996 
|arkiv-dato=2017-09-15 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170915073741/http://www.bibl.u-szeged.hu/oseas/bagrut.html 
|url-status=død 
}}</ref> I 2003 hadde halvparten av alle israelske tolvteklassinger avlagt avgangseksamenen.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st08_21.pdf 
 |tittel=Elever i tolvte klasse, avgangseksamener og titulert med sertifikat 
 |besøksdato=2. februar 2007 
 |utgiver=Israels statistiske sentralbyrå 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070702192314/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st08_21.pdf 
 |arkivdato=2007-07-02 
}}</ref>

Israel har åtte offentlige universiteter.<ref name="moia" /><ref>{{Kilde www
|url=http://www.israelemb.org/highered/highed.html 
|tittel=Høyere utdannelse i Israel
|besøksdato=10. september 2007 
|utgiver=Israels ambassade i Washington, DC
|språk=engelsk}}</ref> [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]], Israels eldste universitet, huser det jødiske nasjonale universitetsbibliotek, verdens største med bøker om jødiske emner.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.jnul.huji.ac.il/eng/history.html 
 |utgiver=Det jødiske nasjonal- og universitetsbibliotek 
 |tittel=Om biblioteket 
 |besøksdato=5. august 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070421084915/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/history.html 
 |arkivdato=2007-04-21 
}}</ref> I 2006 var det hebraiske universitetet rangert som det 60.<ref>{{Kilde www
 |url=http://ed.sjtu.edu.cn/rank/2006/ARWU2006_Top100.htm 
 |tittel=Top 500 World Universities (1-100) 
 |besøksdato=2. juli 2007 
 |språk=engelsk 
 |dato=2006 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071023181108/http://ed.sjtu.edu.cn/rank/2006/ARWU2006_Top100.htm 
 |arkivdato=2007-10-23 
}}</ref> og 119.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.thes.co.uk/statistics/international_comparisons/2006/top_unis.aspx?window_type=popup 
|utgiver=Times Higher Education Supplement 
|dato=6. oktober 2006 
|besøksdato=4. august 2007 
|tittel=The World's Top 200 Universities 
|verk=International Comparisons 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070818185348/http://www.thes.co.uk/statistics/international_comparisons/2006/top_unis.aspx?window_type=popup 
|arkivdato=2007-08-18 
}}</ref> i to undersøkelser over verdens beste universiteter. Andre store universiteter i landet er Technion – Israels institutt for teknologi, Weizmann-instituttet for vitenskap, [[Universitetet i Tel Aviv]], Bar-Ilan-universitetet, Universitetet i Haifa og Ben-Gurion-universitetet i Beersheba. Israel rangeres som nr. 3 i verden når det gjelder antall innbyggere med universitetsgrad (20&nbsp;% av befolkningen).<ref name="konsulat"/><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.american.edu/initeb/as5415a/Israel_ICT/itWork.html 
 |utgiver=American University 
 |tittel=Israel: IT Workforce 
 |besøksdato=14. august 2007 
 |verk=Information Technology Landscape in Nations Around the World 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060913013444/http://www.american.edu/initeb/as5415a/Israel_ICT/itWork.html 
 |arkivdato=2006-09-13 
}}</ref> På 90-tallet ga en tilstrøming på en million immigranter fra det tidligere [[Sovjetunionen|Sovjet]] (40&nbsp;% hadde universitetsgrader) en økning i Israels høyteknologisektor.<ref name="konsulat" />
Fire vitenskapsmenn som har vunnet [[nobelprisen]] kommer fra Israel<ref name="nobel-mfa"/>, og landet publiserer flest vitenskapelige artikler i verden per innbygger.<ref>{{Kilde www
|url=http://pubs.acs.org/cen/science/84/8448sci1.html 
|utgiver=American Chemical Society 
|verk=Chemical & Engineering News 
|tittel=Globaliseringen av vitenskap går videre
|sider=26–31 
|dato=27. november 2006 
|besøksdato=21. august 2007
|språk=engelsk|forfatter=Heylin, Michael 
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1154525933299&pagename=JPost%2FJPArticle%2FPrinter 
|utgiver=The Jerusalem Post
|tittel=Sparker den globale oljevanen
|besøksdato=4. august 2007 
|dato=24. august 2006
|språk=engelsk|forfatter=Gordon, Evelyn 
}}</ref> [[Ilan Ramon]] ble i 2003 Israels første astronaut som nyttelastspesialist på [[STS-107]], i det som ble tragedien med [[Columbia (romferge)|romfergen Columbia]].

Israel har satset stort på [[solenergi]], og deres ingeniører er blant de mest oppdaterte innen solenergiteknologi i verden.<ref name=NPR/> De israelske solfirmaene arbeider på prosjekter over hele verden.<ref name=BW/><ref name=CBC/> Over 90&nbsp;% av de israelske bostandene bruker solenergi for varmtvann, noe som er det høyeste per innbygger i verden.<ref name="Environment California SWH"/>
<ref name=Bright/> Ifølge departementet for nasjonal infrastruktur sparer landet ca. to millioner [[fat (mål)|fat]] olje i året på grunn av solenergi.<ref name=Grossman/>