Redigerer Hilmar Reksten (avsnitt)

== Familie ==
[[Grace Reksten Skaugen]] (f. 1953) er datter av Hilmar Reksten og hans eneste barn fra andre ekteskap. I sitt testamente av 1978 utpekte han Grace til sin arving. Året etter ble hun den siste og eneste medinnehaveren av Firma Hilmar Reksten. For på dette tidspunktet hadde de øvrige av Rekstens barn som hadde vært engasjert i rederivirksomheten, blitt utstøtt fra firmaet etter uoverensstemmelser med ham. Hans nest eldste sønn Rolf Reksten (1932–1999) hadde hatt en fremtredende plass i rederivirksomheten i årene 1956–1962, på en tid da han var utsett til å etterfølge faren, men ble ugjenkallelig skjøvet ut i 1964 etter en toårig forretningsmessig og familierelatert konflikt.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Audun Reksten
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1983
| tittel= Slik var det
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Gyldendal| side= 45-49
| isbn= 
| kommentar=
| url=
}}</ref>

Sønnen [[Audun Reksten]] (1936–2007) hadde formelt tittelen som skipsreder i Firma Hilmar Reksten og overtok noe av Johny Danielsens posisjon i firmaet etter dennes avgang i 1967. I 1971 opptok Hilmar ham som medinnehaver. En kortvarig stund fungerte Audun også som leder for rederiets direksjon, for så å få sparken fra firmaet av Hilmar fem år senere, i kjølvannet av forretningsmessige stridigheter med faren og personlige problemer. Han hadde frem til da, med ulikt hell, forsøkt å kombinere stillingen i rederiet med driften av sitt eget rederi, Audun Rekstens Rederi A/S. Adoptivsønnen [[Johan Reksten]] (1948–2017) var blitt opptatt i Firma Hilmar Reksten i 1974, men fjernet fire år senere da han ble utnevnt av myndighetene til å drive Hilmar Rekstens skipsflåte gjennom Rederiet Johan Reksten.<ref>Mats Stensrud m.fl: ''Reksten-saken. Rapport til den norske regjering'' (Oslo, 1983), s. 12</ref>

Eldste sønn Tore Reksten (1930–1957) hadde tidlig i barndommen blitt syk av [[rakitt]] og såpass kognitivt svekket at han manglet forutsetningene for å kunne gå inn i virksomheten.<ref>Gunnar D. Hatlehol: ''I vente på skipsrederen: Hjemmevirksomheten til Hilmar Rekstens rederi 1940-1945'' (Bergen, 2011), s. 26</ref> Hans interesser og evner gikk heller i praktisk retning. Faren fikk derfor i 1951 ideen om å kjøpe en større bondegård på Slattum i [[Nittedal]] til Tore. Løsningen skulle vise seg å bli ulykkelig. Bare seks år senere omkom Tore i en traktorulykke på gården.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Kristian Ilner
| utgivelsesår= 2006
| tittel= Reksten
| utgave=
| utgivelsessted= Bergen
| forlag= Vigmostad & Bjørke| side= 149
| isbn= 
| kommentar=
| url=
}}</ref> Datteren Bjørg Nora (1939–2006) utdannet seg til kunsthistoriker og var ansvarlig for katalogiseringen av kunstsamlingen på Fjøsanger, men hadde aldri noen rolle i farens rederi. Det hadde heller ikke Astrid (1935–2020), den siste gjenlevende av Rekstens fem barn fra første ekteskap. Hun bodde i [[Florida]] i USA til sin død.

I 2022 publiserte Aftenposten saken «Arven som forsvant»<ref>{{kilde avis| url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/L5bm09/arven-som-forsvant| tittel=Arven som forsvant| dato=2022-06-02| forfatter=Carl Alfred Dahl| avis=''[[A-magasinet]]''}}</ref> Den er en beretning om hvordan Astrid og ektemannen hennes, Sigurd Høyer (f. 1934), selv tilegnet seg hele den skjulte arven som Hilmar Reksten hadde testamentert til Astrids barn. Året etter publiserte Rekstens barnebarn, Richard Hoyer, e-boken ''The Poisoned Well'' om denne affæren og kom med biografien ''The Enlightened Self Interest of Hilmar Reksten,'' også den i e-bokformatet.