Redigerer Harmonien (bygning) (avsnitt)

== Påvirkning på byggeskikken andre steder ==
[[Fil:Gjesvål main building from NW (cropped).jpg|miniatyr|Gjesvål i Orkdal. Bygningen står fortsatt (per 2018){{byline|T.M. Hetland}}]]
[[Fil:Finnegården, Bergmannsgata 11, Røros (1110).jpg|miniatyr|Finnegården på Røros{{byline|Lars Geithe}}]]
Harmoniens og de andre store paleenes arkitektur, som opprinnelig var en manifestasjon av byggherrens makt og posisjon, kom til å påvirke både eiernes egne lystgårder og arkitekturen i byer utenfor Trondheim. Den trønderske, urbane byggeskikken fra denne tiden nådde helt vest til [[Fosna|Kristiansund]]. Her ble det under høykonjunkturen i de tre siste tiår av 1700-tallet oppført flere store bygg som hadde klare likhetstrekk med trønderpaleene, fra det vertikale panelet ned til innvendige detaljer.<ref>Kavli (1966), s. 233</ref>

I flere trøndelagsbygder ble det også bygget store bolighus, på gods og som lystgårder. To eksempler er før nevnte Vinje bruk i Mosvik (bygget rundt 1740) og [[Gjesvål]] i [[Orkdal]] (bygget rundt 1773). Disse bygningene var våningshus på gårdsbruk, men hadde få likhetstrekk med de vanlige våningshusene på bygdene, de såkalte [[Trønderlån|trønderlånene]]. De hadde mer til felles med paleene inne i byen.

Byggeskikken fra Trondheim fikk også innpass i gruvebyen Røros. I nederste del av Bergmannsgata ligger langstrakte to-etasjes, og enkelte tre-etasjes, panelte tregårder som ble oppført på 1700-tallet, med stramme vindusakser og fine bygningsdetaljer. En av disse er den fredete tre-etasjes Finnegården i Bergmannsgata 11.<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/Fredet-Finnegaarden-paa-Roeros|tittel=Fredet Finnegården på Røros - Riksantikvaren|besøksdato=2018-12-14|verk=www.riksantikvaren.no}}</ref>

Nord for Trondheim finnes det eksempler på påvirkning fra stiftstadens arkitektur i det 18. århundre, helt til Nordland og Troms.<ref>Kavli (1966), s. 250</ref>