Redigerer Galileo Galilei (avsnitt)

==Ettermæle==
Han ble gravlagt i familiegraven i basilikaen i [[Basilica di Santa Croce (Firenze)|Santa Croce]]. I 1656 hadde italienske [[Vincenzo Viviani]] klar en utgave av hans samlede skrifter bortsett fra ''Dialogen''.<ref name=Naess236/> Viviani skrev også en biografi om Galilei.

Flere jesuitter utgav på 1600-tallet historiske oversikter over matematikkens og beslektede vitenskapers utvikling. Her ble Galilei rost som vitenskapsmann, og fordømt som kopernikaner. Utenfor kirken ble kirkens forbud aldri tatt seriøst. Også i Italia behandlet naturfilosofer heliosentrismen formelt som en hypotese, samtidig som de fortsatt underviste i og diskuterte teorien som om den var sann.<ref>Ifølge Russel, J. L. (1989): «Catholic astronomers and the Copernican system» i: ''Annals of Science'' '''46''', s. 365-86, gjengitt i Linton (2004) s. 227.</ref>

Benediktinerpateren og matematikeren Luigi Guido Grandi, publiserte i 1712 boken ''Til forsvar for Galileo'' med kirkens godkjennelse.<ref name=Davidsen168/> I 1737 ble et gravmonument over Galilei reist i hjembyen Firenze. I 1744 ble hans samlede skrifter, inkludert ''Dialogen'' i en lett sensurert utgave, utgitt med kirkens godkjennelse. I 1758 opphevet Den katolske kirke det generelle forbudet mot bøker som beskrev det heliosentriske system som fysisk virkelighet. Etter at en bok i 1822 av en nidkjær geistlig ble forsøkt stoppet fordi den behandlet den kopernikanske modell som en fysisk realitet, ble ''Dialogen'' formelt strøket av listen over forbudte bøker i 1835. En av hovedutfordringene med det solsentrerte verdensbilde ble først løst i 1838, da man målte en stjernes [[parallakse]].

Pave [[Johannes Paul II]] innrømmet flere ganger kirkens feilgrep, deriblant i 1992 under 400-årsjubileet for Galileis tiltredelse som professor i Padova.<ref name=Naess239/> I 2008 meldte Den katolske kirke at det skulle reises en statue av ham i Vatikanhagene, rett utenfor leiligheten hvor han bodde da han ventet på rettssaken i 1633.<ref name=kn05-0003>[http://www.katolsk.no/nyheter/2008/03/05-0003.htm «Statue av Galileo Galilei i Vatikan-hagene»] Catholic World Press 5. mars 2008</ref>

===Myter===
Den første offentlige presentasjon av Galilei som martyr for vitenskapen var skrevet av den protestantiske dikteren [[John Milton]], som beundret Galilei og var motstander av den katolske kirke. [[Myte]]n vokste i [[opplysningstiden]] på 1700-tallet, Galilei som [[martyr]] i vitenskapens kamp mot religionens herredømme ble et moment for opplysningsidéen.<ref name=Stromholm99/> Senere forfattere i denne tradisjonen er [[Thomas Huxley]], [[John William Draper]] (1811-82) og [[Andrew Dickson White]] (1832-1918).<ref name=Davidsen170/>

Tidligere vitenskapshistorie mente han viste stor originalitet, for eksempel at han var den første som viste at legemer med ulik vekt faller like fort, den første som hevdet at [[vakuum]] virkelig kunne eksistere, den første til å forkaste Aristoteles' fysikk, at han beviste at Kopernikus hadde rett, og at inkvisisjonen derfor fengslet ham.<ref name=Hannam299/> En fortelling fra tiden i Pisa om at andre professorer samlet seg beundrende ved foten til det skjeve tårnet for å se Galileis fallforsøk, er trolig en myte.<ref name=Naess33/> En fortelling om at kirkens menn nektet å se gjennom Galileis teleskop, regnes i dag som en myte.<ref>Thorstein Thuren: ''Vitenskapsteori for nybegynnere'' s. 15, Universitetsforlaget 1993; gjengitt i Davidsen (2010).</ref>

[[Bertolt Brecht]]s [[skuespill]] om Galilei fra 1938 var skrevet som et bilde på den frie ånds kår under [[diktatur]]et. Med utgangspunkt i Galileis liv gjorde Brecht en rekke tidsaktuelle vrier for større effekt.<ref name=Davidsen153/> Stykket er ingen eksakt beskrivelse av det som hendte. Da ''Galileo'' ble oppført på [[Nationaltheatret]] høsten 2010, stod det likevel i omtalen at i en tid da de lærde forkynte at jorda var universets sentrum, la Galilei frem forbløffende bevis for et heliosentrisk verdensbilde, og at han derfor i den katolske kirkens øyne var en kjetter.<ref>Nationaltheatrets nettside: [http://www.nationaltheatret.no/Galileo.b7C_wBHUZX.ips «Galileo».] Besøkt 15.12.2010.</ref>

Andre myter hevder at han ble dømt fordi han ikke trodde at [[flat jord|jorden er flat]], og at han ble [[tortur]]ert under rettssaken.<ref>F.eks. NRKs ''Mytekalender'' 07.01.2011.</ref> Dette er ikke omtalt i samtidens tekster, og [[inkvisisjonen]] hadde forbud mot å torturere så gamle mennesker. At han avskaffet Himmelen, er heller ikke omtalt i samtidens tekster eller i domspapirene; derimot trodde man at planetene satt fast i kuleskall/himmelsfærer, siden man manglet forståelse av og en teoretisk modell for at tyngdekraft holder noe i bane i rommet. Det støttes heller ikke av samtidige kilder at den katolske kirke opprettholdt fordømmelsen av ham frem til 1983.

Det er også hevdet at han stod for et endelig brudd med [[Den mørke middelalder|en mørk og vitenskapsfiendtlig middelalder]], noe som heller ikke stemmer.<ref>Flere eksempler på myter om Galilei er samlet på bloggen [http://dekodet.blogspot.com/search/label/Galileo ''Dekodet'']</ref>