Redigerer
Fyr
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Utforming og funksjon === [[Fil:Eigeroy lighthouse.jpg|thumb|[[Eigerøy fyr]] i Rogaland var det første støpejernstårnet i Norge. {{byline|Roar Johansen}}]] Mellom [[1802]] og [[1839]] ble det oppført seks ''kullblussfyr'' i Norge. Det siste som ble reist, kanskje også det siste i verden, var [[Villa fyr]] utenfor [[Namsos]] i [[Trøndelag]], som ble bygget i [[1839]]. Dette var også det første fyret nord for [[Trondheimsfjorden]]. I [[1832]] ble fyrlinser tatt i bruk i Norge, første gang på [[Oksøy fyr]]. I [[1853]] ble det første jerntårnet i Norge oppført, på [[Eigerøy fyr]]. Fram til [[1950]], ble det oppført 40 fyrtårn i støpejern her til lands. I [[1870-årene]] begynte også oppføring av fyrtårn i betong, noe som etter hvert fikk stor utbredelse. Fram til [[1890]] var alle fyrbygningene malt i en okerfarge, senere ble de malt hvite. Det ble etter hvert vanlig å male en ca. 1 meter bred, rød stripe vertikalt på lang- eller gavlveggen for at fyret skulle synes bedre som dagmerke. I [[1950-årene]] ble det vanlig å kle fyrbygninger med eternittplater. I dag hentes ofte den gamle kledningen fram igjen eller erstattes med ny. I [[1897]] ble elektrisitet forsøkt på [[Ryvingen fyr]] utenfor [[Mandal]], men det var for kostbart i drift og ble bygd om for acetylengassdrift. Hovedtyngden av omleggingen til elektrisitet på norske fyr kom så sent som etter [[andre verdenskrig]]. De elektriske glødelampene er nå skiftet ut med energisparende halogenpærer, og på flere fyr drives disse av solcellepaneler eller vindgeneratorer. [[Sletringen fyr]] på [[Frøya (kommune)|Frøya]] i [[Trøndelag]] som ble opprettet i [[1899]] og automatisert og avfolket i [[1993]], har Norges høyeste fyrtårn. Tårnet er av støpejern og er 45 meter høyt. Etter 1988 er alle norske tåkesignalanlegg ute av ordinær drift. Enkelte anlegg er fremdeles operative, men brukes vanligvis kun til demonstrasjonsformål. Det er 12 fyrstasjoner som har funksjon for DGPS-tjeneste langs norskekysten i dag (2006): ''Færder, Lista, Utsira, Utvær, Svinøy, Halten, Sklinna, Skomvær, Andenes, Torsvåg, Fruholmen og Vardø''
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon