Redigerer Fransk (avsnitt)

== Fonologi ==
===Konsonanter===
[[Fil:Uvular rhotics in Europe updated.png|thumb|300px|Bruk av [[skarre-r]] (for eks. [ʁ ʀ χ] i Nord-[[Europa]] på 1960-tallet.<ref>Kart basert på Trudgill (1974), side 221</ref>
{{Legend|#8A7248|ikke vanlig}}
{{Legend|#A88A8E|bare tidvis i formell tale}}
{{Legend|#B893CB|vanlig i formell tale}}
{{Legend|#73488A|vanlig}}]]

{|class="wikitable" style="text-align:center;"
|+ '''IPA over franske konsonanter'''
|-
! rowspan="2" |
! rowspan="2" colspan="2" | [[Labialer]]
! rowspan="2" colspan="2" | [[Dentaler]]/<br />[[Alveolarer]]
! rowspan="2" colspan="2" | [[Postalveolar konsonant|Palato-<br />alveolar]]
! colspan="2" | [[Palataler]]
! colspan="3" | [[Velarer]]
! rowspan="2" | [[Uvularer]]
|- class="small"
! ren
! [[labialisering|lab.]]
! colspan="2" | ren
! [[labialisering|lab.]]
|-
! [[Nasaler]]
| colspan="2" | [[Bilabial nasal|m]]
| colspan="2" | n
| colspan="2" | 
| ɲ
| 
| colspan="2" | (ŋ)<sup>1</sup>
|
|
|-
! [[Plosiv konsonant|Plosiv]]
| [[Ustemt bilabial plosiv|p]] || [[Stemt bilabial plosiv|b]]
| t || d
| colspan="2" | 
|
|
| k || ɡ
|
|
|- 
! [[frikativ konsonant|Frikativ]]
| f || v
| s || z
| ʃ || ʒ
|
|
| colspan="2" | 
|
| rowspan="2" | ʁ<sup>4</sup>
|- 
! [[Approksimant]]<sup>2</sup>
| colspan="2" | 
| colspan="2" | 
| colspan="2" | 
| j<sup>3</sup>
| ɥ
| colspan="2" | 
| w
|-
! [[Lateral konsonant|Lateral]]
| colspan="2" | 
| colspan="2" | l
| colspan="2" | 
|
|
| colspan="2" | 
|
| 
|}

Merknader:
:<sup>1</sup> Den [[nasal|velare nasalen]] /ŋ/ er ikke et opprinnelig [[fonem]] i fransk, forekommer i [[lånord]] på slutten av ord som for eksempel ''parking'' /par.kiŋ/ eller ''camping'' /cɑ̃.piŋ/.<ref>Wells (1989), side 44</ref> Noen av disse ordene kan også høres bli uttalt med fonene /n/ og /ɲ/ (eller til og med stavelsesuttalen /ɛ̃ɡ/.<ref>Grevisse og Goosse (2011), §32</ref>.
:<sup>2</sup> Approksimantene /j/, /ɥ/ and /w/ tilsvarer vokalene /i/, /y/ and /u/. Dog det er noen [[minimalt par|minimale par]] (slik som ''loua'' /lu.a/ («h*n leide») og ''loi'' /lwa/ («lov»)), er det mange tilfeller hvor det er fri variasjon.<ref>Fougeron & Smith (1993), side 75</ref>
:<sup>3</sup> Noen dialekter av fransk har en palatal lateral /ʎ/ (Fransk: ''l mouillé'' [ɛl mu.je]), men standardvarianten av dette fonemet har smeltet sammen med /j/.<ref>Grevisse og Goosse (2011), §33 samt Fagyal; Kibbee og Jenkins (2006), side 47</ref>.
:<sup>4</sup> Den franske [[rotisk konsonant|rotiske konsonanten]] har svært mange måter å realiseres på. [ʀ], [ʁ] (både frikative og approksimant), [χ], [r], and [ɾ] vil alle tas for å være en ''r'',<ref>Fougeron og Smith (1993), side 75</ref> men mange av dem vil bli ansett for å være dialektiske (se kartet). I denne wikipedia-artikkelen vil den fonemisk bli skrevet som /r/, men fonetisk som [ʁ].

===Vokaler===
[[Fil:French oral vowel chart.svg|250px|thumb|right|[[Vokal]]er i fransk fra Fougeron og Smith (1993), side 73.<br />Urundede vokaler vises til venstre for prikkene og de rundede til høyre.<br />  Den talende det er snakk om skiller ikke mellom /a/ og /ɑ/.]]

Standard fransk differensierer på opp til tolv orale vokaler og fire [[Nasal vokal|nasale vokaler]]. Merk at [[schwa]]en (/ə/, i sentrum av diagrammet til høyre) ikke nødvendigvis er en disktinktiv fon. Den realiseres ofte som andre vokaler, men mønsteret i dette gjør at det defineres som et separat fonem.

I diagrammet til høyre differensieres ikke /a/ og /ɑ/; dette er en tendens som viser seg å bli mer og mer vanlig i dagligtale. I standardisert fransk, dialektvariasjonen man finner i [[Île-de-France]]-regionen, er /a/ den eneste av de to som er i bruk. I enkelte dialekter uttrykkes /ɑ/ gjennom grafien ⟨â⟩ eller grafien ⟨as⟩ i slutten av ord, men dette fonemet er i stor grad på vei ut av det franske språket.<ref>Girard og Lyche (2005), s. 97</ref>

{|class="wikitable"
|-
!rowspan=2 colspan=2| &nbsp;
!colspan=2| [[Fremre vokal|Fremre]] !!rowspan=2| [[Midtre vokal|Midtre]] !!rowspan=2| [[Bakre vokal|Bakre]]
|-
! <small>urundet</small> !! <small>rundet</small>
|-class=nounderlines align=center
! [[Trang vokal|Trang]]
!rowspan=3| <small>oral</small>
| i || y || &nbsp; || u
|-class=nounderlines align=center
! [[Nesten-trang vokal|Nesten-trang]]
| e || ø ||rowspan=2| ə || o
|-class=nounderlines align=center
!rowspan=2| [[Halvåpen vokal|Halvåpen]]
| ɛ || œ ||ɔ
|-class=nounderlines align=center
!rowspan=2| <small>[[nasal vokal|nasal]]</small>
| ɛ̃ || œ̃ ||&nbsp;|| ɔ̃ (õ)
|-class=nounderlines align=center
!rowspan=2| [[Åpen vokal|Åpen]]
|colspan=3| &nbsp; || ɑ̃
|-class=nounderlines align=center
! <small>oral</small>
|colspan=2| || a || (ɑ)
|}

==== Nasale vokaler ====
I fransk tale differensieres det mellom fire ulike [[Nasal vokal|nasale vokaler]] (/ɑ̃/, /ɛ̃/, /œ̃/ og /ɔ̃/ eller /õ/). I Paris og i områdene nord og øst for hovedstaden er det derimot tendenser til å favorisere /ɛ̃/ fremfor /œ̃/, spesielt blant unge (ordet ''brun'', som tradisjonelt sett blir uttalt /brœ̃/, blir i stadig større grad uttalt /brɛ̃/), og /œ̃/ er flere steder i ferd med å forsvinne.<ref>Girard og Lyche (2005), s. 102–103</ref> I sørlige deler av Frankrike, samt i Belgia, finner man derimot ikke de samme tendensene.

Nasalisering av vokaler følger nasaliseringsregelen ⟨V N {#, K}⟩ → ⟨Ṽ {#, K}⟩ hvor en vokal (V) blir til en nasalisert vokal (Ṽ) når den følges av en nasal konsonant (N), det vil si ''n'' eller ''m'', som deretter følges av ''enten'' en ordgrense (#) ''eller'' en ikke-nasal konsonant (K), uttrykt som {#, K}.<ref>Girard og Lyche (2005), s. 99</ref> Et ord som ''américain'' uttales /a.me.ri.kɛ̃/ fordi de to siste bokstavene i ordet (visualisert som ⟨V N #⟩) følger nasaliseringsregelen og derfor blir nasalisert, mens ordet ''américaine'' uttales /a.me.ri.kɛn/ fordi de tre siste bokstavene i ordet avviker fra regelen (visualisert som ⟨V N V⟩) og derfor ikke blir nasalisert. Denne regelen har noen unntak; spesielt latinske og engelske lånord, som ''maximum'' (/mak.si.mɔm/) og ''parking'' (/par.kiŋ/), får en uttale uten nasalisering selv om grafien ligger til rette for at nasalisering kan oppstå. Regelen opererer på et grafisk nivå og tar altså utgangspunkt i hvordan ordet skrives.

=== Uttalevariasjoner i fransk ===
Fransk er et språk hvor uttalen varierer mye fra skriftbilde til skriftbilde, og det kommer ofte an på hvilke ''[[grafem]]er'', ''[[digraf]]er'' eller ''trigrafer'' som brukes. Under følger derfor en ufullstendig oversikt over uttaleregler i det franske språket. Fordi fransk har mange unntak til sine regler, samt store dialektvariasjoner over hele verden, er dette kun en veiledende liste som i hovedsak baserer seg på uttalemønster fra den nordlige delen av Frankrike.
{| class="wikitable"
!â
|[ɑ] i ord med ''a'' med [[cirkumfleks]], som i ''âme'' (/ɑm/). [ɑ] er et arkaisk fonem som ikke eksisterer i standard fransk, men som brukes i noen dialekter.
!è
|[ɛ] i ord med ''e'' med [[gravis]], som i ''lèvre'' (/lɛvr/)
!eû
|[ø] i ord med digrafen ⟨eû⟩ med [[cirkumfleks]], som i ''jeûne'' (/ʒøn/)
!ll
|[j] dersom trigrafen ⟨ill⟩ følger en hvilken som helst vokal, som i ''paille'' (/paj/)
[ij] i de fleste tilfeller hvor ⟨ill⟩ følger en hvilken som helst konsonant, som i ''Bastille'' (/bas.tij/)
[l] dersom ⟨ll⟩ følger en annen vokal enn ''i'', som i ''salle'' (/sal/)
|-
!ai
|[ɛ] i ord med digrafen ⟨ai⟩, som i ''lait'' (/lɛ/)
!ê
|[ɛ] i ord med ''e'' med [[cirkumfleks]], som i ''forêt'' (/fɔ.rɛ/)
!ex
|[egz] foran vokaler, som i ''examen'' (/eg.za.mɛ̃/)
[eks] eller [ɛks] foran vokaler i enkelte fremmedord, som i ''Texas'' (/tɛk.sas/)
!ng
|[ŋ] i lånord med digrafen ⟨ng⟩, som ''parking'' (/par.kiŋ/)
|-
!as
|[ɑ] i ord som slutter på digrafen ⟨as⟩, som i ''las'' (/lɑ/). [ɑ] er et arkaisk fonem som ikke eksisterer i standard fransk, men som brukes i noen dialekter.
!eau
|[o] i ord med trigrafen ⟨eau⟩, som i ''beau'' (/bo/)
!ez
|[e] i ord med digrafen ⟨ez⟩, som i ''chez'' (/ʃe/)
!ô
|[o] i ord med ''o'' med [[cirkumfleks]], som i ''dôme'' (/dom/)
|-
!au
|[o] i ord med digrafen ⟨au⟩, som i ''auge'' (/oʒ/)
!ect
|[ɛ] i ord med trigrafen ⟨ect⟩, som i ''respect'' (/rɛs.pɛ/)
!g
|[g] foran ''a'', ''o'' og ''u,'' som i ''garre'' (/gar/)
[ʒ] foran ''e'', ''i'' og ''y'', som i ''genre'' (/ʒɑ̃r/)
!s
|[s] som hovedregel
[z] dersom ''liaison'' (overtrekning) oppstår mellom to ord, som i ''les hommes'' (/le.z‿ɔm/)

[z] dersom grafemet ⟨s⟩ befinner seg mellom to vokaler, som i ''poison'' (/pwa.zɔ̃/). Digrafen ⟨ss⟩ uttales derimot alltid [s], som i ''poisson'' (/pwa.sɔ̃/)
|-
!c
|[k] foran ''a'', ''o'' og ''u'', som i ''car'' (/kar/)
[s] foran ''e'', ''i'' og ''y'', som i ''ciel'' (/sjɛl/)
[s] dersom ''c'' forann ''a'', ''o'' og ''u'' har [[cedille]] (''ç''), som i ''graçon'' (/ɡar.sɔ̃/)
!er
|[e] i flerstavelsesord med digrafen ⟨er⟩ i slutten av ordet, som i ''dîner'' (/di.ne/)
[ɛr] i enstavelsesord som slutter med digrafen ⟨er⟩, som ''mer'' (/mɛr/)
!gn
|[ɲ] i ord med digrafen ⟨gn⟩, som i ''vigne'' (/viɲ/)
!ti
|[si] i enkelte ord som slutter på ⟨tie⟩, som ''démocratie'' (/de.mɔ.kra.si/)
[si] eller [sj] i en del ord som slutter på ⟨tier⟩, ⟨tiel⟩, ⟨tial⟩, ⟨tiaux⟩, ⟨tion⟩ (sistnevnte kun i substantiver), ⟨tieux⟩ og ⟨tien⟩, som ''initier'' (/i.ni.sje/) og ''nation'' (/na.sjɔ̃/)

[ti] eller [tj] dersom ''s'' står umiddelbart foran ⟨ti⟩, som i ''question'' (/kɛs.tjɔ̃/)
|-
!é
|[e] i ord med ''e'' med [[akutt aksent]], som i ''été'' (/e.te/)
!et
|[ɛ] i ord med digrafen ⟨et⟩, som i ''ballet'' (/ba.lɛ/). Bindeordet ''et'' («og») uttales derimot alletid [e]
!j
|[ʒ] foran vokaler, som i ''je'' (/ʒø/)
!x
|[ks] i de aller fleste sammenhenger, som i ''excès'' (/ɛk.sɛ/)
|}