Redigerer Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig (avsnitt)

==== Tysk naturalisering av tyske fordrevne og innvandrere ====
Etniske tyske flyktninger og fordrevne av utenlandsk statsborgerskap, eller som manglet statsborgerskap, og som befant seg innen de tyske grensene fra 1937, fikk godkjent tysk statsborgerskap av den vesttyske grunnloven ([[Grundgesetz]], Art.&nbsp;116 (1) etter denne ble innført i 1949. Fordrevne som senere ankom Vest-Tyskland fikk også nesten alltid statsborgerskap, men deres behandling varierte ut ifra deres – eller deres forfedres – opphav og statsborgerskap. «''[[Aussiedler]]''» (se [[#Fordrivelsesområde|ovenfor]]) som selv, eller hvis forfedre, hadde vært tyske statsborgere før 1945 ble som regel ansett som tyske statsborgere gjennom tysk lov, uansett hva slags statsborgerskap de hadde før.<ref><!--Ifølge den tyske nasjonalitetsloven (Reichs- und Staatsangehörigkeitsgesetz; RuStAG) fra 1913, som var gyldig til 1999, tapte en kun statsborgerskap om en søkte om det, og man fikk utdelt «avnaturaliseringshandling»-->According to the [[German nationality law|Nationality Law of the German Empire and States (Reichs- und Staatsangehörigkeitsgesetz; RuStAG)]] of 1913, valid until 1999, loss of German citizenship was only valid if one applied for it (RuStAG §&nbsp;21 (1)), and the competent German authority issued a denaturalisation deed (Entlassungsurkunde, RuStAG §&nbsp;23 (1)), and the person to be denaturalised emigrated from German territory within a year after starting the procedure (RuStAG §&nbsp;24 (1)). West German jurisdiction maintained that until a treaty with all of Germany on the seizures of territories (concluded finally as the [[German-Polish Border Treaty (1990)]]) should legalise their ''de facto'' status, the eastern territories of Germany annexed to other nations in 1945 and the Saar protectorate were legally German territory for this purpose. Alternatively for German citizens living abroad – in West German definition outside of the German borders of 1937 – the unilateral voluntary adoption of a foreign citizenship would entail one's denaturalisation as a German (RuStAG §&nbsp;25 (1)). However, the conditions of voluntarity, issuance of the deed, and leaving German territory (if applicable), were usually not fulfilled for German citizens authoritatively naturalised by the Eastern European states they happened to live in after 1945. Their children gained German citizenship by [[ius sanguinis]] (RuStAG §&nbsp;4).
</ref> De «''Aussiedler''» av utenlandsk statsborgerskap, men med forfedre som holdt statsborgerskap før 1918 (uansett etnisitet) ble gitt tysk statsborgerskap gjennom ''[[Bundesvertriebenengesetz]]'' (BVFG §&nbsp;6 (2)), de «''Aussiedler''» uten slik tysk avstamning, men av tysk etnisitet (gjennom tysk kultur, språk, tradisjoner, etc.) fikk også statsborgerskap (se BVFG §&nbsp;1 (1) No.&nbsp;1).