Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

=== Tjenesteytende næringer ===
I 2019 brukte de tjenesteytende næringene 17 % av den totale sluttbruken av energi. Det meste av forbruket i disse næringene går til romoppvarming og varmtvann, samt lys og elektriske maskiner. Til belysning og elektriske maskiner brukes kun elektrisk kraft, mens det til oppvarming og tappevann også brukes andre kilder som petroleumsprodukter og fjernvarme. I 2019 fikk bransjen dekket 71 % av energibehovet med elektrisitet.<ref name="energibruken"/>

Tjenesteytende næringer har hatt en økning av energiforbruket, samtidig som de har hatt en kraftig vekst i produksjonsverdi og antall ansatte. Imidlertid har det i disse bransjene skjedd en utvikling mot mer effektiv energibruk: Produksjonen er mer enn fordoblet fra 1990 til 2011 uten at energiforbruket har økt mer enn 22 %. Utetemperaturen har mye å si for disse bransjene, fordi mye av energibruken går med til romoppvarming. Andre forklaringer er høyere energipriser, mer energieffektive bygninger, bedre oppfølging av energibruken, bedre arealutnyttelse, bruk av varmepumper og forbedret drift av tekniske systemer i bygningene.<ref name="EnergiFastland"/>

Yrkesbygg består av mange forskjellige kategorier med høyst forskjellig energibruk. Sykehus har døgnkontinuerlig drift og høyt forbruk, mens barnehager og skoler bruker energi til lys og varme i skoletiden. Kontorbygg bruker mest energi fra seks-syv tiden om morgenen til sekstiden om kvelden.<ref name="EnergiFastland"/>

En SSB-undersøkelse fra 2009 påpeker at yrkesbygg har flere forskjellige oppvarmingssystemer, og at skifte mellom disse kan redusere driftskostnadene. For eksempel har 50 % av yrkesbyggene sentralvarmeanlegg med vannbåren varme, hvilket muliggjør veksling mellom energikilder som fjernvarme, varmepumpe, oljekjel og elektrisk kjele.<ref name="Faktaenergi"/>