Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== Staten ===
Goldman vurderte [[stat]]en som et vesentlig og uunngåelig verktøy for kontroll og dominans.<ref name="Wexler_91">Wexler (1984), s. 91.</ref> Som et resultat av hennes anti-statlige synspunkter, mente Goldman at stemmegivning i beste fall var ubrukelig og farlig i verste fall. Avstemning, skrev hun, ga en illusjon av deltakelse mens de maskerte de sanne strukturene for beslutningstaking. I stedet tok Goldman til orde for målrettet motstand i form av streik, protester og «direkte aksjoner mot den angripende, innblandende autoriteten til vår moralkodeks».<ref name="Wexler_91"/> Hun opprettholdt en negativ holdning ti stemmestilling selv da mange anarkosyndikalister i Spania på 1930-tallet stemte for dannelsen av en liberal republikk. Goldman skrev at enhver makt som anarkister søkte som stemmeblokk, skulle i stedet brukes til å streike over hele landet.<ref> Wexler (1989), s. 167.</ref> Hun var uenig i bevegelsen for [[kvinnelig stemmerett]]. I sitt essay «Woman Suffrage» latterliggjorde hun ideen om at kvinners engasjement ville få den demokratiske staten til å endres til en mer rettferdig orientering: «Som om kvinner ikke har solgt sine stemmer, som om kvinnelige politikere ikke kan kjøpes!»<ref> Goldman (1969), s. 205.</ref> Hun var dog enig med [[suffragette]]ne påstand om at kvinner er likestilte med menn, men var uenige i at deres deltakelse alene ville gjøre staten mer rettferdig. «Å anta derfor at hun [kvinnene] ville lykkes med å rense noe som ikke er mottakelig for renselse, er å kreditere henne med overnaturlige krefter.»<ref> Goldman (1969), s. 198.</ref> Goldman var også kritisk til [[sionisme]]n, som hun så på som nok et mislykket eksperiment i statskontroll.<ref> Wexler (1989), s. 41.</ref>

Goldman var også en lidenskapelig kritiker av fengselssystemet, og kritiserte både behandlingen av fanger og de sosiale årsakene til kriminalitet. Goldman så på kriminalitet som en naturlig utvekst av et urettferdig økonomisk system, og i essayet «Prisons: A Social Crime and Failure» (Fengsler: En sosial forbrytelse og fiasko) siterte hun rikelig fra 1800-tallets forfattere [[Fjodor Dostojevskij]] og [[Oscar Wilde]] om fengsler, og skrev:<ref>Goldman (1969), s. 120.</ref>

<blockquote>
«År etter år vender fengselshelvetes porter tilbake til verden, et utmagret, deformert, viljeløst, skipbrudt mannskap av menneskeheten, med Kain-merket på pannen, deres håp knust, alle deres naturlige tilbøyeligheter hindret. Med ingenting annet enn sult og umenneskelighet for å hilse på dem, synker disse ofrene snart tilbake til kriminalitet som den eneste muligheten for eksistens.»
</blockquote>

Goldman var en engasjert krigsmotstander og var spesielt motstander av verneplkt, og vurderte på det som en av de verste av statens former for tvang, og var en av grunnleggerne av forbundet mot verneplikten, No-Conscription League, som hun til slutt ble arrestert og fengslet for i 1917 før de ble deportert i 1919.<ref> Pribanic-Smith & Schroeder (2018), s. 1–2.</ref>

Goldman ble rutinemessig overvåket, arrestert og fengslet for sin taler og organisering av aktiviteter til støtte for arbeidere og ulike streiker, tilgang til prevensjon, og i opposisjon til første verdenskrig. Som et resultat ble hun aktiv på begynnelsen av 1900-tallets bevegelsen for [[ytringsfrihet]], og ser på ytringsfrihet som en grunnleggende nødvendighet for å oppnå sosial endring.<ref>Se generelt Goldman (1970a).</ref><ref> Stone, Geoffrey R. (2004): ''Sperilous Times: Free Speech in Wartime, From the Sedition Act of 1798 to the War on Terrorism, s. 139–152 (diskuterer forfølgelse av Goldman og andre anti-krigsaktivister, og vedtaket av ''Espionage Act of 1917'').</ref><ref> Falk 2004.</ref><ref>Rabban, David M. (1997): ''Free Speech in its Forgotten Years, 1870–1920'', Cambridge University Press. ISBN 978-0521620130.</ref> Hennes frittalende mesterskap for hennes idealer, i møte med vedvarende arrestasjoner, inspirerte [[Roger Baldwin]], en av grunnleggerne av [[American Civil Liberties Union]], en [[ideell organisasjon]] som arbeider for å fremme [[borgerrettigheter]] i USA.<ref>Finan, Christopher M. (2008): ''From the Palmer Raids to the Patriot Act: A History of the Fight for Free Speech in America'', Beacon Press, ISBN 978-0807044292; s. 18.</ref> Goldmans og Reitmans erfaringer med årvåkenhet i [[San Diego]]s ytringsfrihetskamp i 1912 er et eksempel på deres utholdenhet i kampen for ytringsfrihet til tross for at de risikerer deres egen sikkerhet.<ref>Wexler (1984), s. 181–182.</ref><ref> [https://www.sandiegouniontribune.com/2018/05/20/may-20-1913-emma-goldman-returns/ «May 20, 1913: Emma Goldman returns»], ''San Diego Union-Tribune''. 20. mai 2018.</ref>