Redigerer Elektrisk spenning (avsnitt)

===Energiforsyning===
[[Fil:Kappenisolator-schaltwerk.jpg|mini|Del av en [[kraftlinje]] med isolatorer for spenning 380 kV. Isolatorene er laget av glass og når flere slike settes sammen kalles dette for en isolatorkjede. I prinsippet er spenningen null Volt der isolatorkjeden er innspent i masten.]]

En elektrisk leder bør ha så liten elektrisk motstand som mulig. Derimot bør motstanden mot omgivelsene være så stor som praktisk gjennomførbart. Når det gjelder høyspentanlegg vil lederne være farlige for omgivelsene. En annen ting er at ledere som kommer i berøring med hverandre fører til [[kortslutning]]. Derfor er ledere ofte isolert med for eksempel en plastkappe, eller papir og olje for høyspentkabler. Der det er snakk om uisolerte ledere, for eksempel i en kraftlinje, er disse ofte hengt opp med [[isolator]]er av for eksempel [[porselen]], [[Glass (materiale)|glass]] eller [[plast]]. Hvis en gjør isolatoren i en kraftledningsmast lang nok, eller isolasjonen rundt en kabel tykk nok, kan lederen gjøres ufarlig for omgivelsene selv ved meget høye spenninger.

I en [[høyspentkabel]] kan isolasjonen være flere centimeter tykk utenpå selve lederen. Utenfor isolasjonen er det en sylindrisk skjerm som omslutter kabelen fullstendig i hele sin lengde.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Aage Nilsen | utgivelsesår=1998| tittel=Kabelanlegg | utgave=1 | forlag=Elforlaget | side=22-21 | isbn=82-7345-282-4 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021504071 }}</ref> Skjermen er tilknyttet jordpotensialet via en ''jordelektrode''. Dermed ligger det et spenningsfall på kanskje flere hundre tusen volt over isolasjonen, allikevel kan en berøre kablenes utside uten fare.

En annen mulighet for isolasjon er å sørge for store nok avstander mellom ledere med forskjellige potensialer, uten at det er noen annen isolasjon enn luft mellom dem. Dette kalles for ''luftisolerte'' elektriske anlegg. En kraftledning har ofte mange meters avstand mellom lederne, som er helt uten isolasjon. Derimot er det ved opphengspunktene lange kjeder med isolatorer av glass.

Tidligere ble det nevnt at induktans ''L'' er avhengig av geometriske forhold, noe som også gjør induktiv reaktans avhengig av avstand mellom ledere. For at spenningsfallet denne reaktansen skaper i en kraftledning skal være minst mulig er det ønskelig at faselederne er så nært hverandre som mulig.<ref>{{Kilde www | forfatter=Thomas Robinson | url=http://www.skm-eleksys.com/2011/03/transmission-line-parameters-resistance.html |tittel=Transmission Line Parameters Resistance and Inductance | besøksdato= 15. august 2015 | verk= |utgiver=skm-eleksys.com | arkiv_url= |arkivdato=mars 2011 |sitat= }}</ref> Dette står i motsetning til kravet om stor avstand for å ha tilstrekkelig isolasjon mellom lederne. Ved konstruksjon av kraftlinjer er dette to faktorer som må tas med i vurderingene.

Alt etter hvilke spenningsnivå som betraktes i et [[overføringsnett]]et er materialer og sikkerhetstiltak vidt forskjellig. Det er store kostnader forbundet med det materiellet som brukes for høye spenninger, derfor er dette del av en teknisk-økonomisk optimalisering.