Redigerer Edvard Grieg (avsnitt)

==== Peer Gynt ====
:''Utdypende artikkel: [[Peer Gynt (Grieg)]]''
I 1874 bestemte [[Henrik Ibsen]] seg for å lage en teaterversjon av sitt dramatiske dikt [[Peer Gynt]] for fremføring i Christiania. Norges teatertradisjon på den tiden var basert på operetter og musikkspill, men det var også vanlig å oppføre skuespill med tilhørende scenemusikk. Ibsen ba derfor Grieg om å komponere denne. Den nye produksjonen hadde premiere den 24. februar 1876 i [[Christiania Theater]], under ledelse av [[Johan Hennum]].<ref name="Kortsen">Kortsen, Bjarne. (2009, 13. februar). Johan Hennum. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 26. desember 2014 fra https://nbl.snl.no/Johan_Hennum.</ref> Den ble en umiddelbar suksess og spilt mange kvelder, inntil en brann ødela settet og kostymene.

For å gi musikken liv uavhengig av Ibsens drama, arrangerte Grieg to suiter for konsertoppførelse med symfoniorkester, og disse to inneholder noe av hans mest slagkraftige orkestermusikk.

Suite nr. 1 er trolig den mer populære, med satsene «[[Morgenstemning i ørkenen|Morgenstemning]]», «Aases død», «[[Anitras dans]]» og «[[I Dovregubbens hall]]». I suite nr. 2 finner vi «Bruderovet», «Arabisk dans», «Peer Gynts hjemfart» og «[[Solveigs sang]]». En versjon som også inneholdt «Dans av Dovregubbens datter», ble trukket tilbake etter en framførelse den 4. februar 1893 med Gewandhaus-orkesteret i Leipzig.

''Peer Gynt'' er et mangefasettert verk som kan forstås på ulike måter, eksempelvis som en satire, et moralstykke eller et eventyrspill. Griegs musikk er blitt kritisert for å være for romantisk, og har av ettertiden noen ganger blitt beskyldt for å tilsløre Ibsens skildring av livsløgneren og unnvikeren Peer: «Publikum kom til å elske det som den danske kritikeren Frederik Schyberg kalte "den kåpe av stemning" som Griegs musikk kastet over "Ibsens haarde og beske skildring av løgneren, egoisten og selvbedrageren Peer".»<ref>[http://www.dyade.no/artikler/dyade/1997/2_97/dyade_2_97_groendahl_nasjonalmomentet_peer_gynt.shtml Carl H Grøndahl. Nasjonalmonumentet Peer Gynt]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} I: Dyade, nr. 2, 1997</ref> Dette kan ha noe med å gjøre at det i dag er de åtte satser i de to suitene som identifiseres med Peer Gynt musikken. ''Hele'' Gynt-musikken omfatter derimot opp til 32 numre, avhengig av hvilket partitur som velges. Og råskapen i «Nattscenen» og den underfundige erotikken i «Peer og seterjentene» hører til det ypperste Grieg har komponert.

[[Fil:Peer Gynt montagne thème A.jpg|thumb|450px|Hovedtema i «I Dovregubbens hall» fra ''Peer Gynt''-musikken]]
Koret til «[[I Dovregubbens hall]]» som Grieg av forståelige grunner måtte sløyfe i suiten, synes å tilføye musikken noe uhyggelig og truende som ikke kommer til overflaten i orkesterversjonen. Følgende uttalelse knytter seg til nummeret "Dans av Dovregubbens datter":
:''«… Og så har jeg gjort noe til Dovregubbens hall, som jeg bokstavelig ikke kan tåle å høre på, slik som det klinger av kukaker, av norsknorskhet og segselvnokhet! Men jeg venter meg at ironien skal kunne føles. Især når Peer Gynt etterpå mot sin vilje nødes til å si: 'Både dansen og spillet var katten klore meg riktig pent.'»''.<ref>Edvard Grieg i Brev til Frants Beyer, 27. august 1874, referert i [[#Dahl2007|Erling Dahl jr.]] s. 89, se også Grieg, Edvard (1977): Brev til Frants Beyer. Ny og fullstendig utgave v/Bjarne Kortsen. Bergen: Editio norvegica</ref>

Grieg hadde opprinnelig tenkt å ta dette nummeret med i suiten, men fant ut at det bare hørte hjemme på teatreret.

Et noenlunde fullstendig partitur kom med opusnr. 23 først ut etter Griegs død i 1908, utgitt av [[Johan Halvorsen]] ved [[Max Abraham|Peters]] forlag i Leipzig. Mange andre komponister har før og siden satt musikk til stykket, for eksempel [[August Söderman]] i 1870, [[Werner Egk]] i 1938 og [[Harald Sæverud]] i 1948. Sæverud skrev sin musikk som i dag stort sett er glemt, til [[Hans Jacob Nilsen]]s antiromantiserende oppsett på nynorsk. «Nå vil jeg altså prøve å sette opp Peer Gynt slik at Ibsens mening med stykket kommer frem. Det er såvidt jeg kan forstå en oppgave som bare ligger og venter på å bli løst.».<ref>Fra et brev til komponisten, datert 24/2-1947</ref>