Redigerer Drapet og moskéangrepet i Bærum 2019 (avsnitt)

=== 19. mai: De rettspsykiatriske sakkyndige vitner ===
Den 19. mai 2020 begynte aktor å legge frem dokumentasjon fra den rettspsykiatriske undersøkelsen av Philip Manshaus. Han la også frem private notater fra hjemmet og fra fengsel, og viste til et varsel til PST fra juni 2018. Det refereres til kontakten med Den Nordiske motstandsbeveglsen, og til tekstmeldinger og til Tarrants manifest.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name="rettspsykiatere">Anders Brekke, Martin H. W. Zondag: [https://www.nrk.no/norge/sakkyndige_-manshaus-er-fortsatt-tilregnelig-1.15022318 Sakkyndige: Manshaus er i høyrisikogruppe for nye voldshandlinger], nrk.no, 19. mai 2020</ref>

Deretter innledet psykologspesialist Anne Lill Ørbeck sitt vitnemål. I den prejudisielle erklæringen, fant man ingen av kriteriene for utilregnelighet. Ørbeck gikk gjennom den judisielle observasjonen; der kom det frem at Manshaus ble betraktet som ung og umoden. Han hadde normalt språk og ingen tegn på personlighetsforstyrrelse. Han var heller ikke utviklingshemmet.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name="rettspsykiatere"/>

Deretter fortsatte psykiater Rita Lyngved som vitne. Hun forklarte hvordan Manshaus ikke fremstod som psykotisk, men kunne ha et forstadium til en psykotisk lidelse: «Det er imidlertid identifisert to perioder med utpreget endring i sinnstilstand, noe som kan være en indikasjon på [[schizofreni]]». I den prejudisielle undersøkelsen beskrives tegn på redusert emosjonell kontaktevne. Denne manglende evne var ikke påfallende i den judisielle observasjonen. Hun fant ingen holdepunkter for psykose eller ruslidelse, og ingen personlighetsforstyrrelse. Han brukte et oppstyltet språk, og hadde en åpenbar diskrepans mellom hans fastslåste forestillinger og hans personlige usikkerhet.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name="rettspsykiatere"/>

Deretter fortsatte psykiater Helge Haugerud som vitne, og presenterte prognoser og risiko for fremtidig vold. Han legger til grunn at Manshaus sin ekstremisme ikke er uttrykk for psykisk sykdom, og at han ikke har noen tidligere voldsadferd. Han konkluderer med at risikoen for nye voldshandlinger forutsetter at Manshaus ikke blir avradikalisert. Han viser til at mye av språkbruken til Manshaus er knyttet til subkulturelle uttrykk. Haugerud betegnet Manshaus som en fanatiker, men fant heller ingen tegn på psykose.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name="rettspsykiatere"/>