Redigerer Den romerske republikk (avsnitt)

====Makedonerkrigene og den tredje punerkrig (ca. [[201 f.Kr.|201]]&ndash;[[146 f.Kr.]])====
{{utdypende|Makedonerkrigene|den tredje punerkrig}}
Mye av årsaken til Romerrikets suksess var at de behandlet erobrede folk relativt godt. De fikk rettigheter så vel som plikter og nøt godt av handel, veibygging og andre goder i Romerriket. For det meste var forholdene fredelige i Romerrikets provinser, selv om et og annet opprør måtte slås ned. Når kontrollen over den vestre halvdelen av [[Middelhavet]] var sikret, vendte de blikket østover. Romerrikets hovedfiende i øst var [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]], men de ble beseiret og [[Makedonia (romersk provins)|Makedonia ble romersk provins]] i 148 f.Kr. I tiden videre okkuperte de vestkysten av [[Lilleasia]], mens kongeriket [[Pergamon]] ble testamentert til Romerriket. I år 146 f.Kr. ble [[Kartago]] endelig beseiret og lagt i ruiner, og hele den puniske befolkningen ble massakrert.

Ingenting kunne nå hindre at Romerriket tok kontroll over hele Middelhavet. [[Ptolemeerdynastiet|Egypt]] ble beseiret og ble en sikker kornkilde for den stadig voksende storbyen Roma. Videre ekspansjon måtte nå gå enten østover mot [[Mesopotamia]] eller nordover mot [[Gallia]] og [[Germania]]. Romerne gjorde begge deler, men fikk problemer mot nord. [[Germanere]] nord for Alpene og [[piktere]] nord for England satte en stopper for ekspansjonen nordover, mens Gallia var et problematisk område å holde kontroll over. De slet også med å få kontroll over [[Dakia]], som omtrent tilsvarer dagens [[Romania]].