Redigerer Den eritreisk-etiopiske krig (avsnitt)

== Tapstallene ==
Det meste kontroversielle emnet fra den eritreisk-etiopiske krigen er anslagene over de militære tapene begge land hadde under kampene, som et resultat av at propagandamaskineriet hos begge regjeringer under krigen var overdrevne, og ubekreftede opplysninger om tap av døde og sårede ble hentet fram gang på gang mens krigen raste. Samtidig var begge regjeringene opptatt med å skjule de egentlige korrekte anslagene over egne tap, at det bare var den eritreiske regjeringen som har gitt opplysninger om egne tap. Fravær av selvstendige beregninger over eventuelle tap som et resultat av krigen har gitt grobunn for spekulasjoner. Alle tallene som har blitt oppgitt, er dermed omstridte.

Tilsammen 450&nbsp;000 etiopiske og 350&nbsp;000 soldater har deltatt i krigen fra mai 1998 til juni 2000, man hadde klart å mobilisere over tre hundre tusen menn og kvinner av en befolkning på 3,5 millioner innbyggerne i Eritrea. Afwerkis regjering innrømte et tap på 19&nbsp;000 døde og over 2&nbsp;067 krigsfanger i juni 2003, men på annet hold tror man det er høyere, opptil 36&nbsp;000 ifølge ministre som hadde trukket seg fra regjeringen. Zenawi har nektet å offentliggjøre sine egne tap fra krigen, men stabssjefen for den etiopiske militæret hadde oppgitt at det skulle være minst 40&nbsp;000 døde på den etiopiske siden. Bare 1&nbsp;067 krigsfanger var tatt av eritreerne.

En tommelfingerregel i krigstid er at det er tre-fire sårede for hver døde. Bare i året 1999 hadde begge parter erklært å ha påført hverandre tilsammen «over 120&nbsp;000 døde, sårede og fanger».

Man hadde anklaget det etiopiske militæret for å ha brukt «menneskebølger» i frontalangrep for å bekjempe de eritreiske skyttergravene, men ifølge en rapport fra avisen [[The Independent]], var det ikke sett masseangrep av denne typen. De etiopiske militære utmanøvrerte og overmannet de eritreiske skyttergravene med sin taktikk med konsentrerte gjennombruddsangrep, for deretter å rulle opp forsvarslinjen i 1999 og omgående bevegelser på deres rygg og flanke i 2000. Det har ikke vært sett åpenbare tegn på et slikt scenario om frontalangrep på bred front, selv om journalister hadde bevitnet hvordan det kunne gå galt med enorme tap som under Slaget om Tsorona i mars 1999.