Redigerer Dansk Vestindia (avsnitt)

=== Byene ===
==== Charlotte Amalie ====
[[Fil:USVI St. Thomas - Charlotte Amalie - City view.JPG|thumb|Oversiktsbilde over Charlotte Amalie. {{Byline|Martin Lie}}]]
{{Utdypende artikkel|Charlotte Amalie (by)}}
[[Charlotte Amalie (by)|Charlotte Amalie]] var i flere perioder hovedstad for Dansk Vestindia. Byen ble i 1691 oppkalt etter kong [[Christian V]]s dronning, [[Charlotte Amalie av Danmark og Norge]]. Byen har i dansketiden også hatt navnene Taphus (kro) og St. Thomas.

Mye på grunn av det nøytrale danske flagget og byens status som frihavn ble Charlotte Amalie et av Vestindias viktigste handelssentra. Byen hadde i perioden 1750–1850 et sterkt kosmopolitisk preg og ble på 1800-tallet Danmarks nest største by. 

Festningen [[Fort Christian]] ble påbegynt i [[1671]] og er oppkalt etter kong [[Christian V]]. Fortet er i dag den eldste bygningen på [[De amerikanske Jomfruøyer]].

==== Christiansted ====
[[Fil:The main shopping street, Christiansted, Saint Croix, Virgin Islands.png|thumb|Christiansted, bilde fra 1944. {{Byline|Jack Delano}}]]
{{Utdypende artikkel|Christiansted}}
Danskene kjøpte St. Croix i 1733, og valgte for sin første bosetning på øya et sted med muligheten for en god havn på nordkysten. Den første bosetningen fikk navnet [[Christiansted]] og ble grunnlagt samme år som øya ble kjøpt. Byen er oppkalt etter Kong [[Christian VI]] av [[Danmark-Norge]]. Christiansted var i perioden fra 1754 til 1871 hovedstaden i Dansk Vestindia.

Christiansted domineres av festningen [[Christiansværn]] som er fra 1738.

==== Frederiksted ====
{{Utdypende artikkel|Frederiksted}}
Frederiksted fikk navnet sitt etter [[Frederik V]], men ble i den danske kolonitiden aldri kalt annet en Westenden på grunn av sin beliggenhet på øya. 

Det var i Frederiksted 8&nbsp;000 slaver marsjerte for å gjøre krav på øyeblikkelig frigivelse i 1848. Etter trusler fra slavene om å gjøre opprør og sette fyr på hele byen hvis deres krav ikke ble godtatt, kom guvernør Peter Von Scholten med erklæringen fra [[Fort Frederik]] som friga alle slaver i Dansk Vestindia. Fra Fort Frederik kom også den første salutt som anerkjennelse for selvstendigheten til Amerikas forente stater i 1776.