Redigerer Danmarks historie (avsnitt)

=== Nasjonalstat og forfatningskamp ===
Tapet i syd var et hardt slag for den danske nasjonalfølelsen, og det krevde ettertanke og omstilling for å finne fram til en ny selvfølelse. Siden [[tredveårskrigen]] hadde Danmark tapt store områder til [[Sverige]] og [[Tyskland]], og etter hvert hadde landet blitt en ren dansktalende [[nasjonalstat]]. I erkjennelsen av landets lille størrelse vokste tanken om at framtiden måtte ligge i [[nøytralitet]] og i indre utvikling basert på [[landbruk]] og [[utdannelse]].

Økonomien var fortsatt tungt basert på eksport av landbruksprodukter. Opp mot midten av [[1800-tallet]] var det især [[korn]] man solgte, men i løpet av andre halvdel gikk man i økende grad over til å produsere animaliske varer som [[smør]] og [[svinekjøtt]]. Landbruket organiserte foredlingen av råvarene gjennom andelsbevegelsen, og de nye [[meieri]]er, [[slakteri]]er, sparekasser og  [[kooperasjon|bruksforeninger]] bidro til en rask overgang fra selvforsyning til pengeøkonomi. Landbrukets utvikling var til fordel for virksomheten i byene, og i løpet av [[1870-tallet]] begynte industrialiseringen i Danmark for alvor. Dette førte igjen til økende migrasjon av arbeidere fra landsbygda og til byene.

I siste halvdel av 1800-tallet vant bøndene også økt innflytelse i [[Folketinget]]. Forfatningen krevde ikke direkte at regjeringen skulle ha et flertall bak seg ([[parlamentarisme]]), og i lang tid støttet kongen en allianse av storborgerskapet og godseierne som nektet å oppgi makten. Men ved systemskiftet i [[1901]] lyktes en koalisjon av bønder, arbeidere og akademikere i å overta regjeringsmakten.<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=239-242.}}</ref><ref>{{Harvnb|Hvidt|1990|s=303.}}</ref> Deretter har alle danske regjeringer sittet «så lenge det ikke er konstateret et flertall imot» dem.<ref>{{Harvnb|Frederiksen|Olsen|Søndberg|2009|s=161.}}</ref>