Redigerer Bybranner i Bergen (avsnitt)

=== 1702 ===
Den aller største bybrannen i Bergens historie la 7/8 av byen i aske. Brannen startet fredag [[19. mai]] [[1702]] i nærheten av [[Manufakturhuset]] ved [[Lille Lungegårdsvannet]] og kom ut av kontroll. Den gang var bydelen [[Marken (Bergen)|Marken]] nærmest en [[forstad]] til Bergen, med mange håndverkere blant beboerne. På tomten til hjørnehuset i Marken, skrått overfor [[Bergen politikammer|dagens politikammer]], lå Oluff [[salmaker]]s hus, der salmakeren bodde med sin kone Margaret, datteren Kirsten og en sønn, i tillegg til leieboeren Jan Wesselmann som var tilknyttet Manufakturhuset. Denne dagen var ekteparet gått hjemmefra. [[Tjenestepike]]n Johanne Kristendatter tok klesvasken og hadde tilsyn med barna som lekte på loftet. Plutselig ropte gutten at det brant. Tjenestepiken styrtet opp, lettet på loftsluken og så at det brant. Hun fikk vekket Wesselmann og sprang bort til naboen for å varsle. I Bergen [[byting]]s protokoll fra rettsmøtet tirsdag 23. mai 1702 ble vitneforklaringene nedskrevet, men det står ingenting om brannens årsak, og den trenger ikke å ha startet hos Oluff.<ref>Karen Mortensen: «Endret byens ansikt», ''Bergensavisen'' 26. mai 2013</ref> 

Ilden spredte seg i retning av Vågen og ødela bebyggelsen helt ut til [[Strandkaien (Bergen)|Holbergsallmenningen]] på [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] og til [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] på østsiden av Vågen, og sørover i [[Marken (Bergen)|Marken]]. Ilden brant i 12-13 timer. Blant andre [[Holberg]]s familie tapte mange penger på brannen. [[Petter Dass]] beskrev brannen slik: «''Om morgenen var du som svanen saa hvid; om aftenen sorter' end [[ravn]]e''» og om byen som brant: «''Naar bierge forsvinder og klipper forgaar, saa skal òg dit rygte forsvinde. Far, Bergen, far vel!''»<ref>[https://www.bt.no/btmeninger/i/1vW8q/petter-dass-og-bergen Dag Arne Nielsen: «Petter Dass og Bergen» 15. april 2007]</ref> Det hevdes at folk stjal mer enn det som ble reddet. Det ble nå innført nye reguleringsplaner hvor [[allmenning]]ene ble utvidet, nye anlagt og [[murtvang]] for alle hus langs allmenninger og hovedgater.

I 1702 var [[Frederik Gabel|Frederik von Gabel]] vise[[stattholder]], ettersom stattholderen [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] hadde liten interesse av det som foregikk i Norge. von Gabel var en mann i femtiårene med lang erfaring som [[diplomat]] i [[Paris]] og ved [[tsar]]ens hoff i [[Russland]], og sommeren 1702 dro han på rundreise på [[Vestlandet]] som kongens stedfortreder. Han og følget hans var på vei mot [[Nordhordland]] da de så røyk fra brannen, men tenkte først at det var en lyngbrann. Etter hvert ble det for mye røyk til at det kunne stemme, og de hørte brakene fra hus som ble sprengt i luften for å skape [[branngate]]r. Kl 18 var følget tilbake i Bergen og kastet seg inn i slukningsarbeidet, men byen var utbrent. 23. mai skrev von Gabel en beretning om dette til kongen. På Nordnes hadde det ikke brent, men der fantes det heller ikke annet enn ubebodde tomter etter brannen i 1686 som var opphavet til Holbergsallmenningen. For Bergens [[allmue]] var brannen i 1702 Guds straff over de griske kjøpmennene og byens ledelse. [[Jørgen Thormøhlen]] var i København under brannen i 1702, men hans kone Gjertrud var hjemme, og da brannen nærmet seg hjemmet deres i [[Murhvelvingen|Muren]], ropte hun fortvilt at hun ville betale tusen riksdaler til fordeling blant dem som hjalp henne å redde huset, men allmuen bare lo henne ut. Derimot stilte de opp for å redde «[[Bryggen i Bergen|det tyske kontor]]», for det var viktig for alle som tjente sitt brød der. Like fullt brant også Bryggen ned, for vinden blåste nordover fra Marken.<ref>Karen Mortensen: «Endret byens ansikt», ''Bergensavisen'' 26. mai 2013</ref>