Redigerer Biosfære (avsnitt)

=== Utviklingen av atmosfæren ===
[[Fil:Sunset from the ISS.JPG|mini|Soloppgang over Indiahavt sett fra den internsajonale romstasjonen. Bildet viser flere lag av atmosfæren som kan sjeldnes fra hverandre på grunn av forskjellig farge. {{byline|NASA Earth Observatory}}]]

[[Jorden|Jordkloden]] og de andre planetene i [[solsystemet]] ble dannet ut fra en roterende skive av gass og støv i universet.<ref name = Gass>{{Kilde www | forfatter= Gasser, Deta og Grenne, Tor | url= https://www.ngu.no/blogg/jordens-historie-p-ett-r | tittel= JORDENS HISTORIE PÅ ETT ÅR | besøksdato= 4. februar 2021 | utgiver=  | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20201204145621/https://www.ngu.no/blogg/jordens-historie-p-ett-r | dato= 21. desember 2016 | arkiv-dato= 2020-12-04 | url-status= yes }}</ref> Etter at jordkloden ble dannet, var solen {{nowrap|20–25 %}} svakere enn den er nå, noe som gjør at jorden da burde vært en isplanet. At den ikke var det mener vitenskapsfolk tyder på at det allerede svært tidlig var kraftige [[klimagass]]er i dens atmosfære.<ref name=Gren>{{Kilde artikkel | forfattere = Grenfell, J. Lee m.fl.  | tittel =  Co-Evolution of Atmospheres, Life, and Climate | publikasjon =  Astrobiology | år =  22. mars 2010 | bind =  10 | hefte = 1 | sider =  | doi = 10.1089/ast.2009.0375  | url = http://doi.org/10.1089/ast.2009.0375}}</ref> Tvert om var jorden i dens tidlige begynnelse en svært varm klode, som i tillegg var utsatt for stadige [[Meteoritt|meteorittnedfall]] og [[lava]]strømmer på overflaten.<ref name = Kjør>{{Kilde www | forfatter= Kjørstad, Elise |  url= https://forskning.no/geologi-klima/slik-har-jordens-klima-endret-seg-gjennom-tidene/1745548 | tittel= Slik har jordens klima endret seg gjennom tidene | besøksdato= 4. februar 2021 | utgiver= forskning.no | arkiv_url= | dato = 10. oktober 2020 }}</ref> Denne epoken kalles [[arkeikum]] og fant sted for 4,6–2,5 milliarder år siden. Atmosfæren kan den gangen ha bestått av [[karbondioksid]], [[nitrogen]] og [[vanndamp]].<ref name = Gass/> Planeten ble senere nedkjølt og vanndamp i atmosfæren kondenserte slik at havet ble dannet.<ref name = Kjør/> 

Muligens kan livet allerede på dette tidspunktet ha oppstått.<ref name = Gass/> En ser for seg at tidlig i jordens historie ble den bombardert av svært store objekter fra verdensrommet, noe som har gitt seg utslag i utvikling av en sekvens av særegne atmosfærer. Dette mener en har skjedd 700–800 millioner år før arkeikum. En ser for seg at et objekt større enn 440&nbsp;km i diameter har kunne ført til fordampning av alt hav på jorden, i tillegg til å ha mettet atmosfæren med «[[steindamp]]». Etter tusen år med en tett, varm atmosfære begynte den å kondensere, slik at regn dannet ett nytt hav. En tror at flere slike hendelser med innkommende mindre objekter kan ha fordampet deler av havet helt til for 3,8 milliarder år siden.{{sfn|Smil|2002|p=48–51}}

Den tidlige atmosfæren i arkeikum bestående av karbondioksid, vanndamp og nitrogen, ville ha vært nøytral eller svakt reduktiv, hvilket vil si at [[oksidasjon]] forhindres. En slik atmosfære gjør det vanskelig å forklare hvordan [[molekyl]]er som er nødvendig for å danne liv, kunne ha oppstått, selv om den ikke ville vært skadelig for utvikling av liv. En tror at konsentrasjonen av karbondioksid var 1000 ganger høyere enn dagens nivå i arkeikum, men at den gradvis ble 100 ganger dagens konsentrasjon for omtrent 2,5 milliarder år side og 10 ganger høyere for 600 millioner år siden. En tror også at store mengder [[metan]], som er en mye kraftigere klimagass enn karbondioksid, var tilstede og kan ha gitt en svært varm jord. Opphavet til metan kunne ha vært betydelig utslipp på grunn av [[anaerob]] (liten tilgang på [[oksygen]]) nedbryting av [[biomasse]] og [[Metanogen|metanogene]] bakterier som reduserte karbondioksid til metan. Disse teoriene er usikre.{{sfn|Smil|2002|p=48–51}}<ref name = Gass/><ref name=Gren/>

Teoriene om hvordan oksygen og [[ozon]] oppstod er også usikre. Én akseptert teori er at atmosfærens innhold av oksygen økte merkbart for rundt 2 milliarder år siden. Til grunn for teorien ligger funn av kjemiske jernforbindelser i geologiske formasjoner. Disse er funnet i lag i jordskorpen som ble dannet for 1,9 milliarder år siden, men er sjeldne i nyere lag.{{sfn|Smil|2002|p=48–51}} Opphavet til oksygen kan ha vært primitive [[blågrønnbakterier]] og [[eukaryoter]] som en har funnet [[fossil]]er av. Disse er både produsenter og konsumenter av oksygen via fotosyntese. Det tok svært lang tid før oksygennivået i atmosfæren kom opp på et nivå som ligner dagens konsentrasjon, men en regner med at det skjedde for omtrent to milliarder år siden. Det er flere teorier om hvorfor dette tok så lang tid, men en hypotese er at produksjonen av oksygen ledet til en global nedfrysning.<ref name=Gren/><ref>{{Kilde www | forfatter= Zimmer, Carl | url= https://www.nytimes.com/2013/10/03/science/earths-oxygen-a-mystery-easy-to-take-for-granted.html | tittel= The Mystery of Earth’s Oxygen | besøksdato= 21. februar 2021 | utgiver= The New York Times | arkiv_url= | dato = 3. oktober 2013}}</ref> 

Ozon dannes av oksygen i en kjemisk prosess drevet av sollys, kjent som [[fotolyse]]. Prosessen dannet [[ozonlaget]], og er den delen av atmosfæren som beskytter mot [[ultrafiolett stråling]]. Ozonlaget var avgjørende for at livet på land skulle kunne utvikle seg. Dannelse av ozon skjedde på grunn av tilstedeværelse av visse sporgasser og oksygen. En vet ikke når ozonlaget ble dannet, men da de første [[lav]]artene oppstod på landjorden i [[ordovicium]], for 500 til 425 millioner år siden, var ozonlaget allerede dannet.<ref name=Gren/>