Redigerer Biogeokjemisk kretsløp (avsnitt)

== Menneskelig påvirkning av kretsløpene ==
[[File:Nitrogen–carbon–climate interactions.jpg|mini|Interaksjoner mellom nitrogen, karbon og globalt klima. Diagrammet viser de viktigste samvirkende driverne under [[antropocen]]. Positive piler (+) indikerer en økning og (?) angir en ukjent innvirkning. Røde piler indikerer direkte menneskeskapt påvirkninger med eller naturlige interaksjoner med blått, mens mange også modifiseres av menneskelig innflytelse. Styrken til påvirkningen uttrykkes ved piltykkelsen. Bare utvalgte interaksjoner er representert.]]
{{se også|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}

Allerede da mennesket greide å kontrollere ilden ble de biogeokjemiske kretsløpene påvirket. Med denne kunnskapen kunne menneskene effektivt konsumere biomasse (ved tilberedning av mat ved hjelp av koking) og rydde vegetasjon, men også ta rollen som nedbrytere ved å brenne biomasse og få raskt frigjøring av mineraler. Det siste var begynnelsen på [[svedjebruk]], noe som ga en intensiv biologisk sirkulasjon av næringsstoffer.{{sfn|Chernyshenko|2008|p=181}}

Menneskelig påvirkning har vært svært omfattende og gjør det vanskelig å studere næringsstoffers kretsløp i økosystemene uten å se på det i en regional eller global kontekst. Menneskeskapte utslipp av karbondioksid til atmosfæren er sannsynligvis den mest kjente av alle globale forandringer. Denne endringen har fått den atmosfæriske konsentrasjonen av karbondioksid til å øke såpass mye at det stimulerer til økt plantevekst. Denne økningen gir i sin tur større behov for opptak av andre næringsstoffer som planter trenger for sin vekst.<ref name="Levin">{{Kilde bok | redaktør = Levin, Simon A. | forfatter = Vitousek, Peter M. & Matson, Pamela A. | tittel = The princeton guide to Ecology | kapittel = Communities and Ecosystems | utgivelsesår = 2009 | forlag = Princeton university press | sted = Princeton | isbn = 978 0 691 12839 9 | url = | side = 336}}</ref>{{sfn|Chernyshenko|2008|p=181}}

Imidlertid har kretsløpene for nitrogen, fosfor og svovel blitt endret enda mer enn karbonkretsløpet. En forskjell er imidlertid at disse endringen ikke er så jevnt fordelt ut over hele jordkloden som for karbon. For nitrogenkretsløpets del var det i førindustriell tid rundt 100 millioner tonn som ble fiksert biologisk fra atmosfæren hvert år. En tilsvarende mengde nitrogen ble tatt opp i økosystem i havet. Med moderne landbruk og bruk av kunstgjødsel har mengden fikserte nitrogenforbindelser som utvinnes på landjorden blitt omtrent fordoblet. Mye av denne tilførte ekstra nitrogenet finner veien til havet via vassdrag. Her gir det forurensning og eutrofiering.<ref name="Levin"/>

Tilførselen av fosfor har blitt sterkt endret etter at en startet å ta ut stoffet fra gruver. Fosfor brukes for en stor del som ingrediens i kunstgjødsel eller i industrielle prosesser. Den naturlige tilførselen av fosfor skjer via forvitring av fosforholdige bergarter. Med industrielt uttak av fosfor har tilførsel til biosfæren økt med mer enn det dobbelte. Fosfor er ikke så mobilt som nitrogen, dermed blir ikke spred så vidt omkring fra der det brukes som nitrogen. Dog forårsaker de mengdene av fosfor som finner veien til økosystemer i vann, store forurensningsproblemer med eutrofiering og endring av kystfarvann.<ref name="Levin"/>

Svovelkretsløpet har blitt kraftig endret på grunn av forbrenning av fossile energikilder som inneholder svovel. Dette har ført til luftforurensning, men har blitt redusert kraftig siden 1980 da drivstoff fikk redusert innhold av svovel. Dessuten ble det på den tiden installert rensesystemer for svovel fra røyken fra kullfyrte kraftverk.<ref name="Levin"/>

I henhold til den amerikanske miljøvitenskapskvinnen [[Donella Meadows]] (1941–2001) er det tre hovedprinsipper for bærekraftig utvikling:{{sfn|Chernyshenko|2008|p=181–182}}
# Forbruk av fornybare ressurser må samsvare med deres regenerering.
# Bruk av ikke-fornybare ressurser må samsvare med bruk av fornybare ressurser.
# Produksjonsmengden av miljøgifter må tilsvare hastigheten for nedbrytning i miljøet.