Redigerer Belarus (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{Trenger oppdatering|Politikerdelen}}
[[Fil:Vladimir Putin 14 May 2002-8.jpg|miniatyr|Presidenten i Belarus, [[Aleksandr Lukasjenko]] (til høyre), har knyttet landet svært tett oppimot nabolandet [[Russland]]. Til venstre er Russlands president [[Vladimir Putin]], en nær alliert av Lukasjenko.]]
Belarus er en [[republikk]] med en [[presidentmodellen|sterk presidentmakt]]. Landet har hatt dette styresettet siden 1994. I perioden fra 1991 (da landet fikk sin uavhengighet fra [[Sovjetunionen]]) til 1994 var det politiske systemet noe annerledes, med formannen i parlamentet som statsoverhode.

Siden 1994 har [[Aleksandr Lukasjenko]] vært president til Belarus. Presidenten velges for femårsperioder, og har siden 2004 kunnet sitte i et ubegrenset antall perioder. Han ble gjenvalgt for en tredje period i 2006 offisielt med 83&nbsp;% av stemmene; opposisjonen ville ikke anerkjenne valget og innledet store demonstrasjoner. I desember 2010 gjenvelges Lukasjenko for en fjerde periode offisilet med 80&nbsp;% av stemmene. I oktober 2015 blir han gjenvalgt til en femte periode med 83,5&nbsp;% av stemmene.<ref name="dictionary" /> Han ble gjenvalgt for en sjette periode i 2020; [[presidentvalget i Belarus 2020]] hadde store svakheter og det var trolig preget av valgfusk.<ref name="whois">{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/alexander-lukashenko-belarus-ukraine-russia-b2024868.html|tittel=Who is Europe’s ‘last dictator’ Alexander Lukashenko?|besøksdato=2022-06-03|dato=2022-02-28|språk=en|verk=The Independent}}</ref> Presidenten har svært store fullmakter, og kan oppløse nasjonalforsamlingen, utstede dekreter, utskrive [[folkeavstemning]]er, utnevne og sparke dommere, og har også [[veto]]rett for nye lover. Presidenten har også ansvaret for utenrikspolitikken. Presidenten er regjeringssjef, og utnevner statsministeren. Siden 2014 har [[Andrej Kabjakow]] vært statsminister.
[[Fil:House of Representatives of Belarus.jpg|miniatyr|Representantenes hus i hovedstaden [[Minsk]].]]
Den belarusiske nasjonalforsamlingen har to kamre. Underhuset kalles [[Representantenes hus (Belarus)|Representantenes hus]], og har 110 representanter. Representantene velges i [[flertallsvalg i enmannskretser]]. Overhuset kalles [[Republikkrådet (Belarus)|Republikkrådet]], og har 64 delegater. Delegatene til Republikkrådet blir delvis utnevnt av presidenten og delvis valgt av landets regionale myndigheter. Stemmerettsalderen er 18 år.

=== Valg ===
Ifølge [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] har ikke de siste valgene som har blitt avholdt i Belarus tilfredsstilt internasjonal standarder. Internasjonale [[valgobservatør]]er har blitt nektet adgang, og myndighetene legger aktivt hindringer i opposisjonens muligheter til å drive valgkamp.<ref name="OSSE" />

Presidentvalget i 2020 ble av [[EU]] slått fast at verken var fritt eller rettferdig, og besluttet å innføre sanksjoner rettet mot tjenestemenn som er ansvarlig for vold mot demonstranter.<ref>[https://www.nrk.no/urix/putin-tilbyr-hjelp-til-sterkt-presset-lukasjenko-1.15124051 «Putin tilbyr hjelp til sterkt presset Lukasjenko»], NRK URIX, 15. august 2020</ref>

Det er forbudt å bruke røde og hvite klær i Belarus, da dette kan sees på som støtte til den politiske opposisjonen. Innbyggerne har omgått forbudet ved for eksempel å henge opp klesvask med røde og hvite plagg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/belarus_-landet-der-opposisjonens-farger-er-forbudt-1.16131656|tittel=Belarus: Landet der opposisjonens farger er forbudt|besøksdato=2022-10-09|dato=2022-10-07|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
Belarus er delt inn i seks ''[[oblast|voblastser]]'' (russisk: ''oblast''), regioner omtrent tilsvarende norske [[fylke]]r. Disse har navn etter sitt administrasjonssentrum. Regionene Hrodna og Brest, samt deler av Minsk og Vitebsk regioner, var del av Polen til 1939.<ref name="dictionary" /> Hver voblasts har en valgt politisk forsamling, og en administrasjon utnevnt av presidenten. Voblastsene er igjen delt inn i ''[[rajon]]er'' (tilsvarende kommuner), som også har valgte kommuneråd.

I tillegg kommer landets hovedstad [[Minsk]], som har en egen, uavhengig status. Minsk er administrasjonssentrum i [[Minsk voblasts]], men er ikke underlagt voblastsen.

{| class="wikitable sortable"
|- style="vertical-align:top;"
! class="unsortable" |
! Voblast
! Administrasjonssentrum
! Innbyggertall<br />(2009 est.)
| class="unsortable" rowspan="8" | [[Fil:Subdivisions of Belarus.png]] 
|-
! 1
| [[Minsk]] (''hovedstad'')
|
| {{Sorterbar|1829100}}
|-
! 2
| [[Brest voblasts]] 
| [[Brest (Belarus)|Brest]]
| {{Sorterbar|1433100}}
|-
! 3
| [[Homjel voblasts]]
| [[Homjel]]
| {{Sorterbar|1464500}}
|-
! 4
| [[Hrodna voblasts]]
| [[Hrodna]]
| {{Sorterbar|1102800}}
|-
! 5
| [[Mahiljow voblasts]]
| [[Mahiljow]]
| {{Sorterbar|1123100}}
|-
! 6
| [[Minsk voblasts]]
| [[Minsk]]
| {{Sorterbar|1454000}}
|-
! 7
| [[Vitsiebsk voblasts]]
| [[Vitsiebsk]]
| {{Sorterbar|1265300}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="6" |
Kilde: Det belarusiske statistiske sentralbyrået<ref name="befolkning" />
|}

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:Belarus-Transporting T-72.jpg|miniatyr|Belarusisk [[T-72]] [[stridsvogn]]. Belarus sitt forsvar har arvet praktisk talt alt sitt utstyr fra sovjettiden.]]
Belarus sitt forsvar består av en hær og et luftforsvar. Siden landet ikke har noen kystlinje har det heller ikke noe sjøforsvar. Belarus sitt forsvar bruker praktisk talt bare utstyr arvet fra [[Sovjetunionen]], og mye av dette må i dag anses som utdatert. Belarus har [[verneplikt]], med en tjenestetid på enten 12 eller 18 måneder.

[[Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk]] var en av grunnleggerne av [[De forente nasjoner]] (FN) i 1945,<ref name="McDowell" /> og Republikken Belarus har siden uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991 overtatt sovjetrepublikkens plass i FN. Landet er også med i [[Samveldet av uavhengige stater]] (SUS), og SUS' administrasjon ligger i hovedstad i Belarus, [[Minsk]]. Belarus er med i [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]], [[Partnership for Peace]] og [[Det nordatlantiske samarbeidsrådet]]. Sammen med [[Russland]] har Belarus dannet [[Unionsstaten Russland og Belarus]], selv om bestemmelsene i unionsavtalen i liten eller ingen grad har blitt implementert.
 
Belarus utenrikspolitikk er preget av forholdet til Russland på grunn av landets beliggenhet og historiske bånd til Russland.{{Sfn|FFI|2000|s=10}} Belarus er av få tidligere sovjetrepublikker som ønsker så nært samarbeid med Russland som mulig.{{Sfn|FFI|2000|s=45}} Belarus og Ukraina er av særlig betydning for Russland og Russlands dominans over disse er vesentlig blant annet for Russlands mulighet til å opptre som stormakt. Det russiske perspektivet har stort sett vært at Moskva og Russland er sentrum mens Belarus er periferi.{{Sfn|FFI|2000|s=10}} Fra russisk perspektiv har det vært vanskelig å akseptere Belarus og Ukraina som egne, likestilte nasjoner (innenfor det russiske imperiet ble disse ikke betraktet som egne nasjoner til forskjell fra andre nasjonale grupper i imperiet). De språklige og kulturelle forskjellene mellom russere, belarusere og ukrainere skyldtes vestlige påvirkning, ifølge et utbredt russisk perspekitv. Belarusisk har blitt betraktet som en dialekt av russisk.{{Sfn|FFI|2000|s=31}}

Etter uavhengigheten forble Belarus militært avhengig av Russland. Offisersnivået hadde bare 20&nbsp;% etniske belarusere. I 1993 var forsvarsbudsjettet rundt 3&nbsp;% [[BNP]]. Belarus hadde i sovjet-tiden en betydelig militærindustri og denne ble senere til dels omstilt til sivil produksjon. Sjusjkevitsj satset på alliansefrihet, mens Lukasjenko innledet tett militært og sikkerhetspolitisk samarbeid med Russland. Unionsavtalen mellom de to landene ga Russland rett til å stasjonere styrker på Belarus’ territorium. Belarus deltar i sikkherhetspakten innenfor SUS, men belarusiske styrker skulle ikke brukes utenfor landet.{{Sfn|FFI|1997|s=15–16}}

Alle partier i landet gikk mot utvidelse av NATO i Europa begrunnet med at det skaper usikkerhet. Militært er Belarus buffer for Russland mot vest med hensyn til varsling om mulig angrep og slagmark samt utgangspunkt for eventuelt russisk angrep mot vest.{{Sfn|FFI|1997|s=16}} Belarusiske myndighet har i likhet med Russland vært mot utvidelse av NATO østover. Belarus opprettet diplomatiske forbindelser med alle vestlige land, men det har vært få statsbesøk. Etterhvert som Lukasjenkos styre har blitt mer autoritært har relasjonen til mange vestlige land blitt vanskelig. Belarus har utenrikspolitisk stort sett vært orientert mot Russland.{{Sfn|FFI|1997|s=26}} Belaurs er strategisk særlig viktig for Russland fordi Belarus grenser til flere NATO-land og som transittland.{{Sfn|FFI|1997|s=27}} 

Russland og Belarus inngikk 6. januar 1995 en tollunion og de ville fjerne all grensekontroll mellom landene.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1891-1773-2008-01-05|tittel=Unionen mellan Ryssland och Vitryssland: sökandet efter en integrationsmodell|besøksdato=2022-06-29|forfattere=Viktor Sjadurskij og Sergei Lindhqvist|dato=20. mars 2008|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2008-01-05}}</ref> Lederne for Russland og Belarus undertegnet 2. april 1996 en omfattende avtale om samarbeide eller «fellesskap» på det økonomiske og politiske området.{{Sfn|Kolstø|1999|s=224}} Landene undertegnet en ny avtale 2. april 1997, nøyaktig ett år etter den forrige og den nye avtalen ble kalt «union». Avtalen innebar samordning av landenes utenriks- og forsvarspolitikk samt økonomiske politikk.{{Sfn|FFI|1997|s=29}} Avtalen ble ytterligere utdypet i april 1998. Lukasjenko omtalte avtalene som et skritt i retning av full statlig gjenforening.{{Sfn|Kolstø|1999|s=224}} I 1999 undertegnet Lukasjenko og Jeltsin ytterligere en avtale om danning av en union og denne avtalen hadde et konkret handlingsprogram med ambisiøse målsetninger.<ref name=":0" />

Belarus er den eneste av de tidligere sovjetrepublikken som ikke har pågående grensetvister med nabolandene.<ref name="dictionary" />

Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] ble Belarus brukt som oppmarsjområde for russiske styrker som angrep i retning Kyiv.<ref name="URIX">[https://www.nrk.no/urix/nato_-hviterussland-kan-vaere-pa-vei-inn-i-krigen-1.15904092 «Oberstløytnant: Sterk krigsmotstand i Hviterussland»], NRK, 23. mars 2022</ref>  Under invasjonen ble endel russiske soldater trent opp i Belarus.<ref>[https://www.businessinsider.com/russia-troops-trained-belarus-own-instructors-deployed-ukraine-uk-intel-2023-3?r=US&IR=T «Russia is sending troops to 'less experienced' Belarus for training because most of its own instructors have been deployed to Ukraine, says UK intel»], Business Insider, 24. mars 2023</ref>

I mai 2023 ble Belarus og Russland enige om utplassering av russiske atomvåpen i Belarus.<ref>[https://meduza.io/en/news/2023/05/25/shoigu-signs-agreement-on-deploying-russian-nuclear-weapons-in-belarus «Shoigu signs agreement on deploying Russian nuclear weapons in Belarus»], Meduza, 25. mai 2023</ref>

=== Menneskerettigheter ===
[[Fil:Flag of Belarus (1918, 1991–1995).svg|miniatyr|Flagget til Belarus i 1918 og fra 1991 til 1995, før Lukasjenko gjeninnførte flagget fra sovjettiden. Dette er flagget som brukes for å demonstrere mot dagens regime.]]
Vestlige menneskerettighetsorganisasjoner som [[Amnesty International]] har uttrykt sin bekymring for en rekke menneskerettighetsbrudd i landet. Blant disse er «forsvinninger», politivold og manglende ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Lukasjenko-administrasjonen blir også beskyldt for å slå ned på fagforeninger, opposisjonsbevegelser, ikke-ortodokse kirkesamfunn, ikke-statlige organisasjoner og organisasjoner som kjemper for minoritetsrettigheter. Belarus er også det siste landet i Europa som praktiserer [[dødsstraff]].<ref name="Amnesty" />

Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] innførte Lukasjenko-administrasjonen dødsstraff for «terror», trolig som en reaksjon mot at belarusere saboterte belarusisk jernbane for å gjøre Russlands invasjon vanskeligere.<ref name="URIX" />

Til forskjell fra de fleste andre tidligere sovjet-republikker har ikke etnisk russiske innbyggere hatt problemer i Belarus.{{Sfn|FFI|1997|s=27}}

===Demokrati===
Under Lukasjenko har Belarus aldri gjennomført et demokratisk valg godkjent av internasjonale observatører.<ref>«During his presidency, the former Soviet republic has never held a poll seen as fair by international monitors.», fra [http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-12037486 «'Hundreds of protesters arrested' in Belarus»], artikkel fra [[BBC]], 20. desember 2010</ref><ref>«I would hope that, particularly in Belarus, which is really the last remaining true dictatorship in the heart of Europe, that you would begin to see some democratic development.», fra [http://edition.cnn.com/2005/WORLD/europe/04/20/rice.dougherty/index.html «Rice: Russia's future linked to democracy»], artikkel fra [[CNN]], 20. april 2005</ref> På [[Freedom House]]s indeks for grad av demokratisk utvikling skåret Belarus (i 2006) 6,7 på en skala fra 1 som er mest demokratisk til 7 som er minst. Til sammenligning skåret Polen 2,1, Ukraina 4,2 og Russland 5,7.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2007-02-02|tittel=Hybridregimer i Östeuropa: mellan demokrati och diktatur|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Joakim Ekman|dato=17. april 2007|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2007-02-02}}</ref> Fra han tiltrådte motarbeidet han demokratiske prosesser og begrenset systematiske frie medier.{{Sfn|Kolstø|1999|s=222}} Lukasjenkos regime er et autoritært skinndemokrati og regnes som et tilnærmet diktatur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1890-0690-2016-02-03|tittel=Avsnittet som manglet|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Ane Tusvik Bonde|dato=23. juni 2016|språk=no|verk=Samtiden|sitat=FNs spesialrapportør for Hviterussland sa under et møte i Det hviterussiske menneskerettighetshuset i eksil i januar i år at Hviterussland ikke er det siste, men det første diktaturet i Europa etter Sovjetuni-onens fall.|doi=10.18261/issn1890-0690-2016-02-03}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ISSN1891-1757-2010-03-04|tittel=Diktaturet før og nå {{!}} IP|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Dag Einar Thorsen og Jardar Sjøvoll|dato=9. september 2010|språk=no|verk=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/issn1891-1757-2010-03-04}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1504-3053-2005-03-01|tittel=Det postsovjetiske landskap og mediefriheten|besøksdato=2022-06-03|forfattere=lilia Shevtsova|dato=4. november 2005|språk=no|verk=Nytt Norsk Tidsskrift|sitat=Situasjonen for mediefriheten er katastrofal i Hviterussland og de landene i Sentral-Asia som har avvist selv et tilsynelatende demokrati. ... På slutten av 1990-tallet hadde Russland, Ukraina, Hviterussland, Moldova, de sentralasiatiske statene og republikkene i Kaukasus et mangfold av politiske regimer med ulike grader av autoritære trekk, men de hadde ett trekk til felles: alle hadde fått systemer som kan beskrives som «valgte monarkier», systemer som var basert på enevelde og prøvde å legitimere seg selv gjennom manipulerte valg.|doi=10.18261/issn1504-3053-2005-03-01}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN0809-750X-2011-04-13|tittel=Dansk vending i EU|besøksdato=2022-06-03|dato=19. desember 2011|språk=no|verk=Stat & Styring|doi=10.18261/issn0809-750x-2011-04-13}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2005-01-09|tittel=Landene imellom. Hviterussland, Ukraina og Moldova på nettet|besøksdato=2022-06-03|dato=17. mars 2005|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2005-01-09}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/business/2022/may/24/the-sanctioned-oligarchs-son-and-a-160m-london-property-empire|tittel=The sanctioned oligarch’s son and a £160m London property empire|besøksdato=2022-06-03|dato=2022-05-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref name="whois" /> ''The Guardian'' beskriver regimet som Sovjet-light.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2020/aug/23/lukashenko-vows-to-defend-belarus-borders-as-more-mass-protests-planned|tittel=Belarusians fear crackdown on planned day of protest|besøksdato=2022-06-05|dato=2020-08-23|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Over the years, Lukashenko has offered his people a sort of Soviet-lite system that prizes tractor production and grain harvests over innovation and political freedoms, and the key part of his political offer has always been political and economic stability.}}</ref>

=== Utenlandske politikere som har blitt nektet innreise ===
[[Emil André Erstad]] ble nektet innreisevisum i Belarus i 2012.