Redigerer Ashdod (avsnitt)

=== Selvstendighetskrigen og opprettelsen av staten Israel ===
Landsbyen Isdud ble okkupert av den [[egypt]]iske hæren den 29. mai 1948 og ble Egypts nordligste posisjon i [[den arabisk-israelske krig 1948]]. Mens israelerne feilet å erobre territorier og hadde store tap, endret Egypt sin militære strategi fra offensiv til defensiv, og stoppet således opp deres framgang nordover. Egyptiske og israelske styrker hadde sammenstøt i områdene rundt landsbyen, men egypterne klarte ikke å holde på Ad Halom-broen over elven Lachish. Israelske styrker omringet byen under «operasjon Pleshet» og bombet den fra luften.<ref>Ṿalakh, Yehudah (2003) (på hebraisk): ''Battle Sites in the Land of Israel''. Israel: Carta. ISBN 965-220-494-3. s. 24.</ref> I frykt for å bli helt omringet trakk egypterne seg tilbake den 28. oktober 1948 og mesteparten av innbyggerne i byen flyktet. De som ble igjen ble drevet sørover av de israelske forsvarsstyrkene.<ref>[http://www.imemc.org/article/18022 "From Isdud to Ashdod: One man's immigrant dream; another's refugee nightmare"]. ''International Middle East media Center''. 13. april 2006</ref><ref>Morris, Benny (2004): ''The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited'', Cambridge Press, s. 471</ref>

[[Fil:Ma'abara of Ashdod-Yam, 1957.jpg|thumb|Begynnelsen på Ashdod i 1957]]
I 1949 etablerte en [[moshav]], israelsk samfunn, Bnei Darom, seg nord for Isdud, og to til kom i 1950, Sde Uziyahu og Shtulim, og i 1953 ble Gan HaDarom etablert.<ref>Khalidi, 1992, ss. 112-113.</ref> I 1953 kom overlevende og planleggere til de øde sanddynene nær munningen av elven Lakhish for å velge et sted til å bygge en ny kraftstasjon sør i Israel, noe som ble Eshkol A. Arbeidere bodde da i de regionale bosetningene Rehovot og Gedera.

Den moderne byen Ashdod ble grunnlagt i [[1956]]. Den 1. mai 1956 godkjente den daværende finansministeren [[Levi Eshkol]] etableringen av byen Ashdod. ''Ashdod Company Ltd.'', et datterselskap av City-Builders Company Ltd., ble opprettet i denne hensikten av Oved Ben-Ami og Philipp Klutznick. De første bosetterne var 22 familier som hadde utvandret fra [[Marokko]] i november 1956,<ref name="ModernT">Yaniv, R. (1990) (på hebraisk): ''Ashdod. From repatriants settlement to the City''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 163.</ref> og en annen gruppe med jødiske flyktninger fra Egypt kom også til. I juli [[1957]] bevillet myndighetene en konsesjon bestående av 24&nbsp;km, rundt 32&nbsp;km fra [[Tel Aviv]], til Ashdod Company Ltd., for å bygge den moderne byen Ashdod.<ref name="ModernT" /> Byggingen av den nevnte kraftstasjonen ble fullført i 1958 og omfattet 3 enheter: 2 enheter på 50 megawatt og en enhet på 45 megawatt og med anlegg for destillering av sjøvann.

Det første lokalråd ble oppnevnt i oktober [[1959]]. Dov Gur ble utpekt som den første lederen av lokalrådet på vegne av innenriksministeriet.<ref name="Majors"/> En domstol i byen ble opprettet i [[1963]]. Byggingen av byens havn begynte i april [[1961]] og åpnet i november [[1963]], men kom først i virksomhet i november [[1965]] med det [[Sverige|svenske]] skipet «Wiengelgad».<ref name="ModernT" />

Byens store befolkningsvekst begynte i 1991 med en stor innvandring av immigranter fra [[Sovjetunionen]] (senere [[Russland]]) og [[Etiopia]], og en likeledes storstilt utvikling av byens infrastruktur. Fra [[1990]] til [[2001]] mottok byen mer enn 100&nbsp;000 nye innbyggere, en vekst på enestående 150 prosent.<ref name="Landver Data" />