Redigerer Arendal (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Ormehodering A33271 (3).jpg|thumb|[[Ormehodering]] funnet tidlig på 1800-tallet i Øyestad. Tilhører Kuben, Aust-Agder museum og arkiv. {{ byline| Karl Ragnar Gjertsen }}]]
[[Fil:Arendal035.jpg|right|thumb|Arendal havn midt på 1800-tallet med anløp av hjuldamperen [[Constitusionen]].Bildet er et [[litografi]] fra boken [[Christian Tønsberg|Chr.Tønsberg]] ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' som kom ut i 1846-48.]]
[[Fil:Torbjørnsbu gruve, påbegynt stoll (2).JPG|right|thumb|[[Stoll]] ved [[Torbjørnsbu gruver]], laget med [[fyrsetting]], fra gruvens eldste tid, trolig 1600-tallet. Torbjørnsbu gruve var en av de største jerngruvene i Arendalsfeltet. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
[[Fil:Barbublokker2017 (2).jpg|right|thumb|[[Strandsted]]et [[Barbu]] var lenge sentrum i nabokommunen [[Østre Moland]]. Boligblokker eller bypark på flaten utenfor strandstedet var et stridsspørsmål vinteren 2010. Bildet er tatt i 2019.]]

===Forhistorisk tid ===
Der E18 øst for Arendal passerer [[Sagene bru]] 50 – 55 m.o.h. er man omtrent på samme nivå som [[marin grense]] i området. Ved istidens slutt sto havet på dette nivået fordi landet var trykket ned av ismassene. Før byggingen av motorvei ble det gjennomført arkeologiske utgravinger, og ved begge brukarene ble det gjort funn fra [[eldre steinalder]]; ett av funnene hører til de eldste spor etter mennesker i Norge. Med havet 50 m.o.h. var det et sund her, med havet utenfor, og en stor bukt innenfor der Molandsvannet er i dag. Kanskje var isbreen fremdeles synlig i nord. Ved det østre brokaret fant arkeologene en "aktivitetsplass" (Sagene B2) med flint, bl.a. pilspisser, som er datert til om lag 11000 år før vår tid. Funnet tolkes slik at jegere har holdt til her en kort periode.<ref>Gaute Reitan, Lars Sundström (red.): Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. UiO Kulturhistorisk museum. 2018. s.75.</ref> Der det vestlige brokaret ligger i dag fant man en "basisboplass" (Sagene B1) som dateres til ca 10800 før vår tid. Her har det oppholdt seg både barn og voksne.<ref>Gaute Reitan, Lars Sundström (red.): Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. UiO Kulturhistorisk museum. 2018. s.131.</ref> Vest for [[Hesthag tunnel]] ble det gjort funn fra steinalder som i tidsdybde strekker seg over mer enn 5000 år.<ref>Gaute Reitan, Lars Sundström (red.): Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. UiO Kulturhistorisk museum. 2018. s.257.</ref>
På Krøgenes ble det gjort svært interessante funn fra siste del av steinalderen. Her ble det funnet et "økseverksted", hvor det har foregått en omfattende og spesialisert produksjon av [[Nøstvetkulturen|nøstvedt]]-økser. Bl.a. ble det funnet en stor slipestein.<ref>Gaute Reitan, Lars Sundström (red.): Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. UiO Kulturhistorisk museum. 2018. s.292-294.</ref> Nøstvedtøksfasen dateres til ca. 5600–4500 f.Kr.<ref>Gaute Reitan, Lars Sundström (red.): Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. UiO Kulturhistorisk museum. 2018. s.302.</ref>

[[Gravhaug]]er fra [[jernalderen]] finner en blant annet på øya [[Jerkholmen]] og på [[Hove]].

[[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller at [[Halvdan Svarte]]s mor het [[Åsa Haraldsdatter|Åsa]] og var datter av småkongen [[Harald Granraude]] på Tromøy. Åsa fra Tromøy skulle dermed være farmor til [[Harald Hårfagre]].

===Middelalderen===
I borgerkrigstiden på 1100-tallet er det tydelig at området som utgjør Arendal kommune i dag var et grenseland mellom øst og vest. I Agder fantes stormenn som tilhørte baglerne så vel som birkebeinerne.
[[Fil:Arendal Flosta Sjømannskona.JPG|thumb|left|Sjømannskona er en skulptur som er reist i Kilsund av Tverrdalsøya sjømannsforenig.]]

De eldste kirkene i kommunen er på [[Tromøy kirke|Tromøy]] og i [[Øyestad kirke|Øyestad]]. Mye tyder på at Tromøy kirke er bygd under innflytelse østfra, og det er nærliggende å peke på Tønsberg.

De østre deler av dagens Arendal kommune sognet i [[middelalderen]] til [[Holt prestegjeld]], mens de vestre deler av kommunen hørte til [[Øyestad prestegjeld]] som den gang også omfattet deler av [[Froland kirke|Froland]] og [[Grimstad]]. Stedet der det lille bysamfunnet Arendal skulle vokse fram var nær en sognegrense, og dermed i utkanten av de etablerte gamle bygdesentrene og kirkestedene.

===1500-tallet===
Da skipstrafikken i Skagerrak tok seg opp i seinmiddelalderen, økte betydningen av kysten langs Agder. Tyske, hollandske og engelske skip trafikkerte i området. Havnene på kysten av Agder ble viktige for skipstrafikken. De ble benyttet til å vente på god vind for videre seilas, og til å kjøpe [[tømmer]] og [[trelast]]. Det er nå [[uthavn]]ene blir små samfunn med tett bebyggelse. De vokste fram der det var havnemuligheter, og med havnene som de naturlige sentra. Noen av de eldste tettbebyggelsene i Arendal kommune finner vi i uthavnene. Uthavnene er et karakteristisk trekk ved bebyggelsen på kysten av Agder og henger nøye sammen med landsdelens sentrale plassering ved [[Nord-Europas viktigste handelsvei|skipsleia]] gjennom [[Skagerrak]], med fortsettelse gjennom [[Kattegat]] og [[Øresund]]. Disse uthavnene var skagerrakkystens første urbane samfunn, før ladestedene og byene ble etablert.

Uthavna [[Merdø]] omfattet mer enn selve øya med dette navnet. Selve havneområdet innbefattet både Merdøfjorden, Revesandsfjorden og ytre del av Galtesund. Det var vind og strøm som avgjorde hvilken del av denne havna som skipene til en hver tid foretrakk å bruke. Bebyggelsen rundt uthavna omfattet derfor både Merdø, Revesand og  [[Sandviga]] på [[Hisøy]]. På nederlandske sjøkart benevnes hele området rundt dagens Arendal som "Merdø". Rygenefossen heter ''Merdøfoss''!

===Ladestedet===
Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av [[16. århundre|1500-tallet]] og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. I 1610 nevnes at Arendal var [[ladested]], sannsynligvis under kjøpstaden [[Tønsberg]].

Den første skatteyter man finner i Arendal i skattemantallet for 1614-15 var krovert og gjestgiver. Han omtales som "thord i arndall".<ref>Victor Norman: En liten åpen by. Fortellingen om Risør 1500–1873. 2021.</ref>

Byens første kirke ble bygd i 1670 og den lutherske menigheten, ''Trefoldighet'', var del av [[Holt prestegjeld]] inntil 1705, da [[Arendal kirke|Arendal]] ble fradelt som et eget [[Arendal prestegjeld|sognekall]].<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-aust-agder Prestegjeld og sogn i Aust-Agder, arkivverket.no]</ref>

Kongens bestemmelse om å anlegge en [[kjøpstad]] innenfor marinebasen [[Flekkerøy]] hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til [[Kristiansand]]. [[Ladested]]et Arendal ble underlagt kjøpstaden ved [[Otra]], til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal (og Risør) å flytte til Kristiansand; i stedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i [[1723]] måtte avgiften betales i ytterligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til [[politi]], [[Vekter (eldre tid)|vektere]] og lønn til [[organist]]en.

I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på [[Neset (Arendal)|Neset]]. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som [[Batteriet (Arendal)|Batteriet]].

Fra 1. mars 1690 til 1. januar 1935 hadde byen et eget byfogdembete, [[Arendal byfogd]].

[[Trelast]]eksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og [[trelasthandel]]. På [[16. århundre|1500-tallet]] kom [[oppgangssag]]a i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved [[Rygene]]fossen i [[Nidelva (Agder)|Nidelva]] og [[Fosså]] i [[Austre Moland]].

[[Jern]]gruver og [[jernverk]] har vært viktig næring i Arendalsområdet. [[Arendalsfeltet]] er andets rikeste [[jernmalm]]forekomst, og malmen er av meget god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i [[Barbu]] med navnet [[Barbu Jernverk]]. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre [[Fritzøe Jernverk]] i [[Larvik]]. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, blant annet [[Malmbryggen (Arendal)|Malmbryggen]] i Arendal sentrum, [[Barbu]] og Biestø ved [[Strømmen (Arendal)|Strømmen]] i [[Øyestad]].

[[Fil:AAks brilledukat AN6234.jpg|thumb|Dansk brilledukat fra 1647, angivelig laget av gull fra gruver i Arendal. Tilhører Kuben i Arendal.]]
I 1645 meldte [[lensherre]]n [[Christoffer Mogensen Gøye|Christopher Gøye]] til kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på [[Langsæ gård|Langsæ]] og på Hisøy. En [[gull]][[gruve]] ble åpnet på [[Hisøy]] i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte [[brilledukat]]ene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en [[sølv]]gruve med bedre resultat.

===Kjøpstad fra 1723===
7. mai 1723 er dateringen på kong [[Frederik IV]]s brev til stattholderen i Norge, [[Ditlev Vibe]], om at Arendal og Risør skulle gis kjøpstad-privilegier.

I 1807 var Arendal landets nest største sjøfartsby etter Bergen med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krig og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 % av landets tonnasje). Da var glansperiode over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945.<ref>{{Kilde www|url=http://arendalhavn.no/arendal-havn/historien/|tittel=Historie {{!}} Arendal Havn|besøksdato=2017-03-13|språk=nb-NO|verk=arendalhavn.no|arkiv-dato=2017-03-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170314151903/http://arendalhavn.no/arendal-havn/historien/|url-status=yes}}</ref>

[[Kornoppløpet i Arendal 1813|Kornoppløpet i 1813]] er en episode som ofte trekkes fram fra byens historie. Bønder fra Aust-Agder troppet opp i byen og forlangte korn utlevert fra kjøpmennenes lagre. Folket sultet, men kjøpmennene i Arendal klarte seg. Byens mest velstående [[Morten Michael Kallevig]], kunne samtidig bygge sitt vakre pale i empirestil, i dag er kjent som [[Arendal gamle rådhus]].

[[Fil:Steamer Savannah, the first steam-ship that crossed the Atlantic 2006.029.3490.jpg|thumb|left|Det amerikansk dampseilskipet ''Savannah'' besøkte Arendal i 1819, og var det første dampskipet som var å se i norsk havn.]]
[[Fil:Bark Mercator AB0666.jpg|thumb|250px|Bark "Mercator" av Arendal, en av seilskutene fra Arendals storhetstid som seilskuteby omkring 1880. [[Axel Nicolai Herlofson|Axel Herlofson]] var en av partseierne.]]
I 1819 fikk folk i Arendal en spesiell opplevelse: Et dampskip besøkte byen. Det amerikanske «[[Savannah (Georgia)|Savannah]]» var innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang et [[dampskip]] anløp norsk havn.

[[Navigasjonsakten]] ble opphevet i 1849, og dette ga skipsfartsnæringen i Arendal et løft. Arendals store flåte av seilskip kunne nå frakte varer til England; ikke bare fra Norge, men også fra tredjeland. Omkring 1880 var Arendal landets største skipsfartsby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gullalder framfor noen. Velstanden ga seg uttrykk i byggverk som [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]] og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen. En stor del av den gamle trehusbebyggelsen Arendal er kjent for ble oppført i denne perioden midt på 1800-tallet.

=== Arendalskrakket ===
[[Fil:LosjehusetvOrmetjern (3).jpg|thumb|Arbeiderforeningen [[Samholdbevegelsen|Samhold]] holdt sine møter i losjehuset «Sigholts Minde» eller "Ormetjernhuset" som lå nær grensen mellom kommunene Barbu og Øyestad. Her ble [[Det Norske Arbeiderparti]] stiftet i 1887. Huset eies nå av [[Fortidsminneforeningen]] og heter Demokratihuset. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
[[Arendalskrakket]] i 1886 rammet byen hardt. Det startet med at [[Arendal Privatbank|Arendals Privatbank]] gikk konkurs etter at medeieren og bankdirektør [[Axel Nicolai Herlofson]] hadde drevet med [[veksel]]rytteri og begått [[underslag]] og regnskapssvindel. Dette førte til et ras av konkurser. Særlig ble befolkningen utenfor selve byen, i omegnskommunen Barbu, rammet av stor arbeidsløshet, opp mot 50 %. Mange valgte å emigrere til USA.

Arbeiderforeningen [[Samholdbevegelsen|Samhold]] ble stiftet og foreningen organiserte hjelpearbeid, støttet streiker og forlangte tiltak fra kommune, amt og stat. Nødsarbeid ble satt i gang. Samhold inviterte arbeiderforeninger fra hele landet til det såkalte [[Arendalsmøtet]] der [[Det norske Arbeiderparti]] ble stiftet i Barbu kommune i 1887.

Krakket var trolig en viktig årsak til at Arendalsrederne ikke klarte å følge med da skipsfartsnæringen gikk fra seil til dampskip noen år seinere.<ref>Hilde Austarheim og Karl Ragnar Gjertsen: Krakket i Arendal 1886 – en fortiet historie. Teksthefte til utstilling på Kuben, Aust-Agder museum og arkiv. Arendal 2017.</ref>

===Byen utvides 1902===
[[Fil:Arendal grensestein 1901.JPG|thumb|Grensestein som markerer Arendals bygrense. Steinen fremstår som en historisk kilde, hugget i stein, men den er feilaktig og villedende. Byen Arendal ble slått sammen med omegnskommunen Barbu fra 1.januar 1902. Planen var at byutvidelsen skulle skje 1901, men Stortinget vedtok utsettelse til 1902. Grensesteinene var allerede ferdig produsert med årstallet 1901, og dette lot seg ikke korrigere. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Krakket førte også til byutvidelse, som skjedde mot arendalsborgernes vilje: [[Sammenslåingen av Arendal og Barbu kommuner|Fra 1. januar 1902]] ble nabokommunen Barbu slått sammen med Arendal <ref>Historisk kilder, hugget i stein, kan også være feilaktige og villedende. Det er et forvirrende kildetilfang for tidspunktet når dette skjedde: 1901 eller 1902. Forklaringen er enkel. Planen var at utvidelsen skulle skje 1901, men i Stortinget ble det, etter initiativ fra Axel Smith, Arendals stortingsrepresentant, vedtatt utsettelse til 1902. Grensesteinene var allerede ferdig produsert med årstallet 1901, og dette lot seg ikke endre.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1973 | tittel = Arendal gjennom skiftende tider | utgivelsessted = no | forlag = [s.n] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308328 | side = 118}}</ref>, dette var et tidlig tilfelle av [[kommunesammenslåing]] i Norge. En rekke utbygginger på begynnelsen av 1900-tallet skjedde i Barbu. Her fikk Arendal sin [[Arendal stasjon|jernbanestasjon]] i naboskap og tilknytning til [[Arendal havn]] og ny tollbod. Hit kom også byens eldreomsorg med [[Den Houenske Margaretastiftelse|Margrethestiftelsen]] som sikret seg plass ved oppkjøp av arealer. [[Barbu skole]], som sto ferdig 1912, ble bygd slik at også Arendal skole i byen fikk tilgang på alle nødvendige spesialrom.

[[Arendal Fossekompani]] ble etablert i 1896 og sikret seg fallrettigheter i Nidelva, og utbyggingen av Bøylefoss var grunnlag for stor industriutbygging tidlig på 1900-tallet. Industrigründeren [[Sam Eyde]], som grunnla blant annet [[Norsk Hydro]] og Elkem, var født i Arendal, og han grunnla både [[aluminium]]smelteverk og et [[silisiumkarbid]]verk på det nye industristedet [[Eydehavn]], som har fått navn etter ham.

===Sosialdemokratiets utstillingsvindu===
Stokken var fra 1878 eget sogn i [[Østre Moland]] kommune. Den seinere statsråd for Arbeiderpartiet, [[Nils Hjelmtveit]], som kom til Eydehanvn som lærer i 1913, så snart at det var et skille mellom industri og bondeland i kommunen. Matrasjoneringen under første verdenskrig satte fokus på forskjellen mellom bønder og industriarbeidere. I 1915 var Østre Molands herredsstyre enig i at kommunen skulle deles, men først 1. juli 1919 ble Stokken egen kommune. Eydehavn ble sentrum i kommune, og denne kommunen ble lenge betegnet som [[sosialdemokrati]]ets utstillingsvindu.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2023 | tittel = Moderne tider | isbn = 9788202777685 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen Damm akademisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000017827 | side = 45}}</ref>

Historikeren Harald Berntsen har betegnet Stokken som "det nye Amerika" - så lenge det var arbeid å få i de nye fabrikkene. På Eydehavn ble et helt nytt samfunn bygd opp fra grunnen av med vann, veier, kloakk og boliger. Dette var på plass i 1920, og fra første dag hadde Arbeiderpartiet styringen i den nye kommunen - seinere omtalt som "ettpartikommunen Stokken". Styret i Stokken var preget av pragmatisk reformpolitikk. I spissen for arbeiderkommunen sto skolebestyreren Nils Hjelmtveit som ble valgt til ordfører i 1922. Stokken kommune kunne i løpet av mellomkrigstiden ta på seg store velferdsoppgaver som sykekasse for arbeidsledige, skoletannpleie og alderdomspensjon. På nasjonalt nivå henviste Arbeiderpartiet til Stokken for å illustrere hva arbeiderstyrte kommuner kunne få til.<ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2023 | tittel = Moderne tider | isbn = 9788202777685 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen Damm akademisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000017827 | side = 76}}</ref>

Men Eydehavn-samfunnet var i sin oppbygging et klassesamfunn. Direktørenes villaer på Buøya lå atskilt fra fabrikkarbeiderboligene inne i Eydehavn. Brua til Buøya fikk ingen krysse uten et ærend til øyas villaer.<ref name="urn.nb.no"/>

=== Elektrisitet til hjemmebruk===
Ved [[Barbuelva]] etablerte firmaet [[Barbu AS]]  i år 1900 Arendals første elektrisitetsverk. De leverte strøm til gatebelysning og hjemmebruk og til noen bedrifter, og bygde kraftverk i Nidelva. Firmaet ble kjøpt av kommunen og endret navn til [[Arendal kommunale elektrisitetsverk]]. Dette selskapet forsynte husstandene i byen med strøm. Arendal Fossekompani leverte strøm til storindustrien på Eydehavn, mens fylkets [[Aust-Agder Kraftverk]] brakte elektrisitet til bygdene rundt byen og til resten av fylket. Aust-Agder Kraftverk kjøpte [[Høgefoss]] lenger oppe i Nidelva.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2023 | tittel = Moderne tider | isbn = 9788202777685 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen Damm akademisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000017827 | side = 67}}</ref>

=== Byens småindustri ===
Skipsfart var fortsatt en viktig næring i Arendal. I 1939 hadde Arendal landets 4. største tankskipsflåte; bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Men byen fikk på 1900-tallet en betydelig småindustri med produkter rettet mot hus og hjem. [[Arendal Møbelfabrik]] ble etablert allerede 1898 med fabrikk og utsalg i Barbu, og med kort vei til dampskipskaia. Bedriften ekspenderte i mellomkrigstiden. Komfyrproduksjon ble en viktig del av småindustrien. [[Arendalskomfyren]] ble utviklet av ingeniøren Gunnar Dahl-Paulsen i 1916. Han etablerte en spesialbygget fabrikk på Havstad, men ble hardt rammet av den økonomiske krisen, slik at Oslo-firmaet [[Økonom]] overtok den nye fabrikken. Dahl-Paulsen startet opp på nytt i en eldre bygg i Barbu og Arendalskomfyren ble produsert etter andre verdenskrig.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2023 | tittel = Moderne tider | isbn = 9788202777685 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen Damm akademisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000017827 | side = 65-66}}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
Kl 5:15 tysk tid (kl 4:15 [[norsk tid]]) var satt som ''Weserzeit'' (= «[[Weser]]-tid», etter invasjonens tyske navn, ''[[Weserübung]]''; tidspunktet da alle tyske invasjonstropper skulle gå i land i Norge<ref>[https://www.rarenewspapers.com/view/558885 ''Weserzeit'', fra ''Timothy Hughes'' rare newspapers]</ref>); men [[torpedobåt]]en som hadde i oppdrag å innta Arendal i morgentimene [[9. april]] [[1940]], ble forsinket av den tette tåken og fant ikke frem til Arendal før rundt kl 8:30. Det norske [[geværkompani]]et som skulle vært satt opp i byen, rakk ikke å mobilisere før tyskerne la til kai, like foran den norske torpedobåten «Jo» som lå i havn for å beskytte Arendal. Lokale forsvarsvenner hadde også kurset frivillige ved Blågestadvannet; men nå landsatte nitti tyskere sine medbrakte sykler på dampskipskaien og tok seg derfra til telegrafstasjonen.<ref>[[Bjørn Bjørnsen]]: ''Det utrolige døgnet'' (s. 162), Gyldendal, ISBN 82-05-10552-9</ref> De fikk kuttet telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy, uten at noen prøvde å forhindre det.

[[Arendalsgruppen]] var den første organiserte illegale motstand mot tysk okkupasjon av Norge etter at de militære kampene i Sør-Norge var avsluttet. Gruppen ble avslørt allerede høsten 1940 og 100 mann ble arrestert og 32 av disse ble etter 18 måneder i varetekt ble sendt til Tyskland. I en "rettssak" ble fem av disse dømt til døden, mens noen ble frifunnet fordi de hadde kjempet militært. Dødsdommene ble omgjort til livsvarig fengsel. Hans Petter Pettersen og Håkon Guttormsen døde under fangenskapet i Tyskland.<ref>[[Kristen Taraldsen|Taraldsen, Kristen]]: ''[[Motstandspionérene, Arendalsgruppens vekst og fall]]''</ref>

Industribedrftene på Eydehavn var viktige for den tyske produksjon av krigsmateriell; særlig ble [[Arendal Smelteverk]]s produksjon av [[silisiumkarbid]] ansett som betydningsfull. [[Operasjon Company]] var en sabotasjeaksjon i november 1943 der smelteverkets transformatorer ble ødelagt. Sabotørene ble sluppet i fallskjerm over Froland og utførte sitt oppdrag på Eydehavn og kom seg unna uten at menneskeliv gikk tapt. Driften ved smelteverket kom ikke i gang før etter krigens slutt.<ref>[http://avtrykk.no/da-det-smalt-pa-eydehavn Da det smalt på Eydehavn], ''Avtrykk.no'', 22.04.2016</ref><ref>[[Birger Dannevig]]: ''Arendalsregionens krigshistorie. Arendalsregionen og dens handelsflåte 1939–1945'', [[1985]], ISBN 8299131308</ref>

===Kampen om Tyholmen===
[[Fil:NB22 Arendal Tyholmen og Pollen.jpg|mini|Tyholmen og Pollen er et bymiljø av nasjonal interesse]]
Arendal sentrum er et areal av begrenset størrelse. En måte å skaffe areal var å fylle opp sjøarealer. Allerede etter den siste store bybrannen på 1800-tallet var den indre Pollen fylt igjen og forvandlet til Torvet. Kanalene ble fylt og gater oppsto. Etter 2. verdenskrig ble havneområdet Kittelsbukt fylt igjen med sand og fikk navnet ''Sanden'' og ble rutebilstasjon og parkeringsplass. En annen måte var å sanere gammel bebyggelse. Allerede på 1930-tallet ble det lagt planer for sanering av noe av den gamle bebyggelsen på Tyholmen. Bygninger fra 1700-tallet måtte vike for å skaffe en bred gate tvers over Tyholmen ut til kaia der godsbåtene hadde anløp og for å gi plass til det nye [[Statens hus (Arendal)|Posthuset]]. Grøntarealer var det lite av. Posthusplassen (i dag Kanalplassen) skulle være festplass og noen kunne tenke seg å rive Politikammeret for å utvide plassen og skape bedre kontakt mellom den og Pollen.

Men byens gamle politikammer var blitt fredet i 1923. I 1965 opphevet Riksantikvaren fredningen, angivelig for å skape bedre muligheter til å bevare resten av bygningsarven på Tyholmen. kommunen hadde i 1970 blitt eier av fire hus, [[Det gamle politikammeret]], Reiersens hus, Løvolds hus og Endresens hus. Planene var å rive disse og bygge en forretningsgård. Uenighet om hva man skulle bygge og hvem som skulle bygge gjorde at saken ble utsatt. Samtidig ble det tatt til orde for bevaring, også av disse fire husene. 12. februar 1973 ble saken behandlet i bystyret, og med tre stemmers overvekt ble bevaring vedtatt. Da en av bygningene, nesten ferdig restaurert, ble totalskadet i august 1977 var det full enighet om at huset måtte gjenreises. I 1991 vant Tyholmen [[Europa Nostra]] prisen.<ref>Hans Olaf Aanensen: Tyholmenkampen. Folkeopprør, ungdomsopprør og Tyholmen i dag. Utgis i april 2023</ref>

=== Stoa – en ny bydel ===
Samtidig med debatten om Tyholmen foregikk det utredninger om hvor motorveien skulle få sin trase på innsiden av Arendal. Der motorveien og [[Frolandsveien]] krysset hverandre la Arendals nabokommune, Øyestad, planer om et industriområde, og en av byens grossister, [[Ole Gunerius Ottersland|O.G.Ottersland]], hadde allerede flyttet fra Tyholmen til [[Stoa (Arendal)|Stoa]] som dette nye industriområdet ved E18 het. All arealkrevende handelsvirksomhet ble nå – sakte men sikkert – flyttet ut av sentrum til Stoa. Samtidig etablerte Arendals nabokommune i øst, [[Moland]], kjøpesenter ved motorveiavkjøringen på [[Harebakken]], og næringspark, [[Moland park]], litt lenger øst.

===Storkommunen fra 1992===
Fra 1. januar [[1992]] ble de fem kommunene Arendal, [[Moland]], [[Øyestad]], [[Tromøy]] og [[Hisøy]] slått sammen til storkommunen Arendal. Det betød at fire kommuneadministrasjoner skulle bli til en. Gamle administrasjonsbygg på Bjorbekk, i Kolbjørnsvik, på Eydehavn og Færvik omdisponert, for deretter å bli solgt og tatt i bruk til helt andre funksjoner. Men den nye storkommunen ønsket å løse en rekke kommunale oppgaver på en bedre måte enn tidligere, bl.a. så man behov for et kulturhus og ikke minst et nytt og funksjonelt bibliotek. Men også kommunens administrasjon så etter en mer kompakt kontorløsning.

[[Arendal bibliotek]] holdt til i trange lokaler i Nygaten og den nye storkommunen trengte et nytt og større bibliotek. Etter en lang lokaliseringsdebatt ble det i 1995 vedtatt å bygge nytt bibliotek på Gassverktomta ved Torvet. Det nye biblioteket ble innviet 7. mai 1998, da Arendal by feiret 275-årsjubileum. Bygningen er tegnet av arkitekt Einar Myraker.

Rutebilstasjonen dominerte i flere tiår byens sentrum, og oppstillingsplassen for busser tok stor plass. En løsning der kulturhusets store sal ligger midt i med kommunale kontorer over og omkring ble løsningen. Bussene og drosjene fikk holdeplasser rundt bygget og den nye festplassen, [[Sam Eydes plass]]. [[Arendal kultur- og rådhus]] sto ferdig høsten 2004 etter at [[Arendal rutebilstasjon]] i 2002 ble jevnet med jorden for å gi plass. Bygningen er tegnet av arkitektfirmaet LPO arkitekter i Oslo. Bygningen er plassert i en akse som går ut fra Trefoldighetskirken på Tyholmen. Bygningen fikk hedrende omtale da [[Statens byggeskikkpris]] ble utdelt 2006. Bygget fikk også [[Norges handikapforbund]]s «Tilgjengelighetspris» samme år.