Redigerer Amerikanske urfolk (avsnitt)

== Framvekst av politiske bevegelser ==
[[Fil:Evomorales-cropped.jpg|thumb|left|upright|[[Evo Morales]], president av Bolivia.]]
Den første med opphav i urbefolkningen som demokratisk ble valgt til president i Latin-Amerika var [[Benito Juarez]], en meksikaner fra den etniske gruppen [[zapotekere]], i 1858.<ref>Harten, Sven (2011): [http://www.amazon.com/The-Rise-Evo-Morales-MAS/dp/1848135238/ref=dp_return_1?ie=UTF8&n=283155&s=books ''The Rise of Evo Morales'']. Zed Books. ISBN 978-1-84813-523-9.</ref> [[Evo Morales]], som tilhører [[aymara]]folket, ble valgt til president i [[Bolivia]] i [[2005]] som den første fra landets urbefolkning. Han er blitt rost for å en forkjemper av urfolks rettigheter, antiimperialistisk og miljøforkjemper.<ref>[http://www.bbc.com/news/world-latin-america-12166905 «Profile: Bolivia's President Evo Morales»], ''BBC'' 13. oktober 2014</ref><ref>[http://www.theguardian.com/world/2009/apr/26/bolivia-indigenous-groups-music «Evo Morales gives sweeping rights to indigenous groups in Bolivia»], ''The Guardian'' 26. april 2009</ref>

Representanter fra urbefolkningen og rurale organisasjoner fra de fremste søramerikanske landene, inkludert [[Bolivia]], [[Ecuador]], [[Colombia]], [[Chile]] og [[Brasil]], startet et forum for å støtte Morales' lovlige endringsprosess.<ref>Kenner, Dario: [https://boliviadiary.wordpress.com/tag/process-of-change/ Bolivia Diary: Process of Change]</ref>

I [[Colombia]] har ulike urfolksgrupper protestert mot at deres rettigheter er blitt nektet. Det ble organisert en marsj i [[Cali]] i oktober 2008 for å kreve at regjeringen lever opp til løftene om å beskytte urfolklandene, forsvare urfolk mot vold, og revurdere pakten om frihandel med USA.<ref>Villarreal, M. Angeles (21. september 2006): [http://www.nationalaglawcenter.org/wp-content/uploads/assets/crs/RS22419.pdf «U.S.-Colombia Trade Promotion Agreement»] {{Wayback|url=http://www.nationalaglawcenter.org/wp-content/uploads/assets/crs/RS22419.pdf |date=20160304100842 }} (PDF), ''Congressional Research Service''.</ref>

I de siste tiårene har det vært framvekst av politiske bevegelser for urfolks rettigheter i Amerika, særlige i Sør-Amerika. Disse er grupper som har organisert seg for oppnå ulike former for selvbestemmelse, anerkjennelse, og bevarelse av sin kultur. Organisasjoner som ''Coordinadora de las Organizaciones Indígenas de la Cuenca Amazónica'' ([[COICA]]), «Koordinator for urfolks organisasjoner i Amazonasbekkenet», og ''Indianerrådet for Sør-Amerika'' ([[CISA]]), er eksempler på bevegelser som strekker seg utover nasjonale grenser for å kjempe for rettighetene til urbefolkningen i Amazonas uansett hvor de er. Tilsvarende bevegelser for urfolkets rettigheter finnes også i Canada og USA med bevegelser som ''International Indian Treaty Council'' ([[IITC]]), Internasjonale indianeravtalens råd, og tiltredelsen av urfolk i ''Unrepresented Nations and Peoples Organization'' ([[UNPO]]), «Ikkerepresenterte nasjoner og folks organisasjon».

Det har også blitt en anerkjennelse urfolksbevegelser på internasjonalt nivå. [[Forente nasjoner]] har godkjent [[FNs erklæring om urfolks rettigheter|Erklæring om urfolks rettigheter]],<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/internasjonalt-urfolksarbeid/fns-erklaring-om-urfolks-rettigheter/id87024/ FNs erklæring om urfolks rettigheter], ''Regjeringen.no''</ref> til tross for dissens fra flere land i Amerika.

[[Fil:Indalo symbol.svg|thumb|right|150px|Symbol for urfolks rettigheter.]]
Her ble det blant annet slått fast at FN:

* ''bekrefter'' at urfolk er like mye verd som alle andre folk, samtidig som den anerkjenner alle folks rett til å være forskjellig, til å se på seg selv som forskjellig og til å bli respektert som det,
* ''også bekrefter'' at alle folk bidrar til det mangfold og den rikdom som finnes i de ulike sivilisasjonene og kulturene, som er menneskehetens felles arv,
* ''er bekymret'' over at urfolk opp gjennom historien har lidd urett som følge av at de blant annet har vært kolonisert og fratatt sine landområder, territorier og ressurser, og dermed blitt forhindret til å utøve sine rettigheter, særlig retten til utvikling i samsvar med sine egne behov og interesser,
* ''oppfordrer'' statene til gjennom konsultasjoner og samarbeid med vedkommende urfolk å oppfylle og effektivt gjennomføre alle sine forpliktelser i den grad de får anvendelse på urfolk etter internasjonale instrumenter, særlig forpliktelsene knyttet til menneskerettigheter.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/tema/urfolk-og-minoriteter/urfolkryddemappe/fns-erklaring-om-urfolks-rettigheter1/id629670/ Oversettelse til norsk av FNs erklæring om urfolks rettigheter], ''Regjeringen.no''</ref>