Redigerer Alger (avsnitt)

=== Byggverk ===
==== Alger ====
[[Fil:Alger Kasbah02.jpg|thumb|left|[[Algers kasbah]] er oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1992: til venstre Ibn-Fares moskeen, fra 1850 til 1960 Store synagoge Rabbi Bloch.]]
{{Se også|Algers kasbah}}
{{Infoboks verdensarven liten
|tittel=Algers kasbah
|bilde= 
|bildetekst= 
|land=Algerie
|land2=
|flagg={{ALG}}
|sted=
|år=1992
|sone=Afrika
|kriterium=
|nr=565
}}
[[fil:Basilique Notre-Dame d Afrique Alger.jpg|thumb|left|Basilique Notre-Dame d'Afrique.]]

Gamlebyen i Alger, [[Algers kasbah|Kasbah]], er en borg fra [[16. århundre|det 16. århundret]]. Stedet er preget av blant annet en større [[moske]] fra [[11. århundre|det 11. århundret]], en annen moske fra 1660, og bygninger fra den [[Frankrike|franske]] kolonitida fra 1830 til 1962. I 1992 ble gamlebyen ført opp på [[verdensarv]]lista til [[UNESCO]].<ref name="arv">{{Kilde www
  |url = http://whc.unesco.org/en/list/565
  |tittel = Kasbah of Algiers
  |besøksdato = 2013-02-02
  |utgiver = UNESCO
 }}</ref>

På den kommunale gravplassen ligger [[Mausoleum|mausoleet]] til [[sufisme|sufihelgenen]] [[Sidi Abderrahmane]], som levde fra 1383 til rundt 1470. Stedet er et populært reisemål for [[pilegrim]]er, særlig kvinner, som kan ytre sine ønsker her.

Fra havnen fører trapper og gater opp til Boulevard Che Guevara (tidligere kjent som Boulevard de la République), med en 2000 meter lang [[terrasse]] dekorert med blant annet [[Ornament (arkitektur)|ornamentalske]] rekkverk. Terrassen har to lange rekker av om lag 350 [[bue (arkitektur)|buekonstruksjoner]]. Boulevard Che Guevara ble bygd mellom 1860 og 1866 etter planene til Morton Peto. Langs [[bulevard]]en ligger blant annet de prektige bank-, postkontor- og justispalassbygningene. Ved enden ligger Place de la Kasbah (tidligere kjent som Place de Gouvernement), palasset til erkebiskopen, et eldre maurisk praktbygg, og moskeen Djamâa el Djedid som stod ferdig i år 1660. Vest i Boulevard Che Guevara ligger nasjonalteatret, og like ved dette ligger det tidligere vinterpalasset til guvernøren og den katolske [[katedral]]en. Basilique Notre-Dame d'Afrique, som en kan nå med [[taubane]], ligger i bydelen Z’ghara og stod ferdig i 1858.

Siden 1845 stod en rytterstatue av hertug [[Ferdinand Filip av Orléans]] laget av [[Charles Marochetti]] på den tidligere Place de Gouvernement. Kort tid etter at Algerie hadde erklært seg [[uavhengighet|selvstendig]] ble denne statuen flyttet til Frankrike i 1963, og stilt ut i [[Neuilly-sur-Seine]] i [[Paris]] i 1981.

Monument aux Martyrs (''Maquam E’chahid'') ble reist i 1984. Det 90 meter høye byggverket symboliserer tre [[palme]]blader som går sammen midtveis, og hviler på en vidstrakt esplanade der «Den evige flammen» står. Monumentet er reist til minne om de som døde under [[Algeriekrigen|frigjøringen]] 1954–1962.

==== Tipasa ====
[[fil:Tombeau Tipaza.jpg|thumb|Den romerske gravplassen i Tipasa.]]

Om lag 50 km vest for Alger ligger ruinene etter byen [[Tipasa]], som ble ført opp på [[verdensarv]]lista til [[UNESCO]] i 1982.<ref>{{Kilde www
  |url = http://whc.unesco.org/en/list/193
  |tittel = Tipasa
  |besøksdato = 2013-02-02
  |utgiver = UNESCO
 }}</ref> Byen ble grunnlagt av [[fønikere]], for så å bli erobret og bygd ut av romerne under keiser [[Claudius]] for en romersk militærkoloni. Byen ble seinere et [[municipium]].

Byen huser ruiner av tre [[basilika]]er: Den store basilikaen, basilikaen Alexander på den vestre kollen, og basilikaen St. Salsa på den østre. Videre står det ruiner av to gravplasser, flere bad, et teater, et [[amfiteater]] og et [[Nymfe (mytologi)|nymfeum]]. Bymuren er lett å få øye på, og ved foten av den østlige kollen finnes det rester av den antikke havnen. Basilikaen er omgitt av gravplasser med tallrike likkister av stein pyntet med mosaikk.