Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

=== Opprør i hæren ===
[[Fil:AlexanderConquestsInIndia.jpg|thumb|Aleksanders invasjon og rute på det indiske subkontinentet.]]
Øst for Poros' kongerike, i nærheten av elven [[Ganges]], lå [[Nandariket]] (nordlige [[India]]) og lenger øst lå [[Gangaridairiket]] (dagens [[Bangladesh]]). I frykt for å møte enda større hærer og utmattet av flere år med krig, gjorde Aleksanders hær mytteri ved elven Hyphasis og nektet å marsjere lengre øst. Denne elven markerer således det østlige punkt for Aleksanders erobringer.

{{sitat|Deres strid med Poros svekket motet til makedonerne og stanset deres ytterligere framgang inn i India. Da Aleksander  insisterte på å krysse elven Hyphasis også motsatte de seg det på det voldeligste. For å slå tilbake en fiende kunne de mønstre bare tjue tusen infanterister og to tusen ryttere (...) mens bredden på andre siden var dekket av tallrike krigere og ryttere. De ble fortalt at (...) det ventet dem åtti tusen ryttere, to hundre tusen fotsoldater, åtte tusen stridsvogner, seks tusen eller endatil åtte tusen krigselefanter.|Plutark.<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0243:chapter=62&highlight=ganges LXII, 1]</ref>}}

Ytterligere en årsak var en geografisk misforståelse mht grekernes verdensoppfattelse. Grekerne trodde at [[Indiahavet]] var en innsjø og at Induselven var knyttet til den øvre løpet av [[Nilen]]. Ved å nå fram til [[Punjab]] kunne de seile nedover strømmen og nå fram til [[Middelhavet]]. Denne oppfattelsen var opprinnelig "bekreftet" ved tilstedeværelsen av [[Lotusrot|lotusblomster]] og [[krokodille]]r i Indus, på samme måte som i Nilen. Siden 400-tallet f.Kr. var greske botanikere av den oppfatning at bestemt [[Flora (botanikk)|flora]] og [[fauna]] var unik for bestemte områder i verden, og det var velkjent at lotus og krokodiller kunne bare bli funnet i Nilen. Da sannheten om den egentlige geografien ble åpenbart for Aleksanders hær, ble det rett og slett for mye. De nektet å fortsette videre østover.<ref>Price, Simon; Thonemann, Peter (2011): ''The Birth of Classical Europe'', London: Penguin, s. 147-148</ref>

Aleksander forsøkte å overtale sine soldater til marsjere videre, men hans general [[Koinos (hærfører)|Koinos]] bønnfalt ham om å endre mening og vende om; mennene sa han, «lengtet etter å se igjen sine foreldre, hustruer og barn, sitt hjemland.» Aleksander måtte til sist gi seg og vendte om sørover langs Indus. Langs veien erobret han Malhi (dagens by [[Multan]] i [[Pakistan]]) og angrep indiske folk underveis, og Aleksander fikk seg en ny skade under en beleiring.<ref>Tripathi, Rama Shankar (1999): ''History of Ancient India'', s. 137–138</ref>

Aleksander sendte det meste av hæren til [[Kermān (provins)|Karmania]] (dagens sørlige Iran) med general [[Krateros]]. Han skaffet seg en flåte for å kunne utforske kysten av [[Persiabukten]] ved sin offiser [[Nearkhos]] mens han selv ledet resten av hæren tilbake til Persia gjennom en langt vanskeligere og mer strabasiøs rute langs ørkenen i [[Gedrosia]] og [[Makran]].<ref>Tripathi, Rama Shankar (1999): ''History of Ancient India'', s. 141</ref> Aleksander nådde fram til Susa i 324 f.Kr., men underveis hadde mange av hans menn dødd under strabasene i ørkenen.<ref>Morkot, Robert (1996): ''The Penguin Historical Atlas of Ancient Greece'', s. 9</ref>