Redigerer Afghanistan (avsnitt)

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:GI_shows_an_Afghan_officer_an_M16.jpg|thumb|En amerikansk soldat viser sin afghanske motpart hvordan [[M16|M16-geværet]] skal brukes. Afghanistan og USA arbeider tett sammen med å bekjempe [[Taliban]]-opprørerne i landet.]]
Det afghanske forsvarsbudsjettet for 2008 hadde en total ramme på ca. 172 millioner amerikanske dollar, og forsvarsutgiftene utgjorde dermed 2,2 % av [[BNP]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://milexdata.sipri.org/result.php4 
 |tittel=The SIPRI Military Expenditure Database 
 |besøksdato=2010-05-19 
 |utgiver=Stockholm International Peace Research Institute 
 |språk=engelsk 
 |dato=2009 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120503052200/http://milexdata.sipri.org/result.php4 
 |arkivdato=2012-05-03 
}}</ref> Det afghanske forsvaret består av de to våpengrenene [[Afghanistans nasjonalhær|Nasjonalhæren]] og [[Den afghanske nasjonalhærens luftkorps|Luftkorpset]]. I tillegg eksisterer [[Afghanistans nasjonalpoliti]] og [[Afghanistans grensepoliti|grensepoliti]], samt autoriserte militser rundt om i landet. Siden Afghanistan er en innlandsstat har den ingen marine. Det er allmenn verneplikt for menn og kvinner i en fireårsperiode fra fylte 22 år.

Nasjonalhæren har for tiden (per januar 2010) ca. 108&nbsp;000 soldater, men det er planer om å øke styrken til 260&nbsp;000 innen 2014.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.washingtonexaminer.com/politics/Afghan-army-and-police-forces-must-grow-much-larger-8117910-53504267.html 
 |tittel=Afghan army and police forces must grow much larger 
 |besøksdato=2010-05-19 
 |dato=18. august 2009 
 |verk=Washington Examiner 
 |språk=engelsk 
 |forfatter=Kagan, Kimberly 
}}{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> De afghanske styrkene trenes i hovedsak av ISAF og [[USAs forsvar|det amerikanske forsvaret]]. Luftkorpset har en mannskapsstyrke på ca. 8000 og råder over 40 fly og helikoptre, de fleste fra [[Sovjetunionen|sovjettiden]]. På grunn av det foreldede utstyret er luftvåpenet i stor grad ubrukelig. Grensevakten har en styrke på ca. 12&nbsp;000 og paramilitære styrker/politi på ca. 70&nbsp;000. Det nasjonale forsvaret plages av ineffektivitet og endemisk korrupsjon.<ref>{{Cite web|author=4:39 p.m. ET |url=http://www.msnbc.msn.com/id/34290420 |title=U.S. surge is big, Afghan army is crucial - Afghanistan- msnbc.com |publisher=MSNBC |date=5. desember 2009 |accessdate=29. desember 2009}}</ref> [[Desertering]] er et annet betydelig problem i den afghanske hæren. Frem til september 2009 sluttet en av fire soldater i aktiv tjeneste i den afghanske hæren i løpet av tolv måneders perioden, ifølge data fra det amerikanske forsvarsdepartementet og generalinspektøren for rekonstruksjon i Afghanistan.<ref>{{Kilde www
 |url=http://ipsnews.net/index.asp
 |tittel=As Threat of Eviction Looms, Artists Face Uncertain Future
 |besøksdato=2010-05-19
 |verk=Inter Press Service News Agency
 |språk=engelsk
 |forfatter=Moxley, Mitch
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100520070156/http://www.ipsnews.net/index.asp
 |arkivdato=2010-05-20
 }}</ref>

Helt siden Taliban-regimet ble fjernet har Afghanistans nye regjering opprettholdt tette bånd til USA og andre medlemmer av [[NATO]]. Mer enn 22 NATO-land har sendt tusenvis av soldater til Afghanistan som en del av [[International Security Assistance Force]] (ISAF). Utenom nære militære forbindelser har Afghanistan også sterke økonomiske forbindelser med NATO-medlemmer og andre allierte. USA er den største bidragsyteren til Afghanistan, fulgt av Japan, Storbritannia, Tyskland og India.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.usaid.gov/policy/budget/cbj2007/ane/af.html
 |tittel=USAID Budget: Afghanistan
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=7. juni 2006
 |utgiver=USAID
 |språk=engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101106142147/http://www.usaid.gov/policy/budget/cbj2007/ane/af.html
 |arkivdato=2010-11-06
 }}</ref>

Forholdet mellom Afghanistan og nabolandet [[Pakistan]] svinger ofte. Pakistan hadde stor innflytelse i Afghanistan på grunn av nære forbindelser med de fleste Taliban-lederne.<ref>{{Kilde www
 |url=http://edition.cnn.com/TRANSCRIPTS/0109/20/se.17.html
 |tittel=Hotline: America's New War, Pakistan's Influence
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=20. september 2001
 |utgiver=CNN
 |språk=engelsk
}}</ref> Denne innflytelsen har imidlertid gradvis gått nedover siden Talibans fall. Likevel er det tette sikkerhetsmessige og økonomiske bånd mellom nabolandene i dag. Afghanistan har også sterke historiske og kulturelle forbindelser med nabolandet [[Iran]], ettersom begge landene var en del av [[Stor-Iran]]. I tillegg har landet gode relasjoner til en rekke tidligere sovjetstater, særlig [[Russland]], [[Usbekistan]], [[Tadsjikistan]] og [[Turkmenistan]].

Afghanistan ble medlem av [[FN]] i 1946 og er med i de fleste av FNs særorganisasjoner, som for eksempel [[Verdensbanken]]. Landet har [[Organisasjoner med observatørstatus i FN|observatørstatus]] i [[WTO]] og er med i [[Den internasjonale straffedomstolen|ICC]].<ref>{{Kilde bok
  | utgivelsesår= 2007
  | tittel= Der Fischer Weltalmanach 2008
  | utgivelsessted=Frankfurt
  | forlag= Fischer Taschenbuch-Verlag
  | isbn=978-3-596-72008-8
  | språk=tysk
 }}</ref> Afghanistan er i tillegg med i en rekke andre internasjonale organisasjoner, slik som [[Den islamske konferanse]], [[Den islamske utviklingsbank]] (IDB), [[Colombo-planen]] og [[Economic Cooperation Organization|ECO]].