Redigerer Venstreekstremisme (avsnitt)

== Venstreekstrem terrorisme ==

[[Fil:Ulrike Meinhof als junge Journalistin (retuschiert).jpg|thumb|200px|Ulrike Meinhof, grunnlegger av [[Rote Armee Fraktion]], 1964]]

Historisk har vold i stor grad vært akseptert av ytre venstre som et middel for å fremtvinge samfunnsendring.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sánchez-Cuenca, Ignacio|år=2023|side=105}}</ref> Den anti-autoritære delen av ytre venstre kan anse vold som legitim i møte med undertrykkende makter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Backes, Uwe|år=2023|side=11}}</ref> Revolusjonære grupper på ytre venstrefløy kan organisere seg som undergrunnsbevegelser eller drive væpnet opprør. Slike opprør har kun vært levedyktige i utviklingsland hvor staten ikke er i stand til å slå dem ned.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sánchez-Cuenca|år=2023|side=106}}</ref> Når oppslutningen om ytre venstre synker, skifter voldelige grupper ofte fokus fra angrep mot staten til handlinger rettet mot egen overlevelse, som å frigjøre fengslede medlemmer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sánchez-Cuenca|år=2023|side=110}}</ref> [[Lev Trotskij]] tok avstand fra voldsbruk og mente det ikke gavnet arbeiderklassen på samme måte som for eksempel streik.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sánchez-Cuenca|år=2023|sider=106–107}}</ref>

Flere voldelige revolusjonære grupper vokste frem fra studentbevegelser knyttet til den nye venstresiden mellom 1960- og 1980-tallet. Blant disse var [[Ejército de Liberación Nacional|National Liberation Army]] i [[Colombia]], [[Action Directe]] i Frankrike, [[Røde Armé Fraksjon|Rote Armee Fraktion]] i Tyskland, Røde Brigader i Italia, [[Den japanske røde armé]], [[Den lysende sti|Lysende sti]] i [[Peru]], Revolutionary Youth Federation of Turkey, og Weather Underground i USA.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Davies, Peter & Zdjelar, Jelena|år=2023|sider=26, 34–35}}</ref> Andre grupper oppstod som reaksjon på demokratiseringsprosesser i sine respektive land, inkludert [[Revolusjonær organisasjon 17. november|17N]] i Hellas, FP-25 i [[Portugal]] og GRAPO i Spania.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Davies & Zdjelar|år=2023|sider=32–34}}</ref> De fleste militante grupper på ytre venstrefløy ble eliminert i løpet av 1980 årene, og fokuset på terrorisme i offentligheten ble i større grad knyttet til [[jihadisme]] enn til venstreekstreme ideologier.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Davies & Zdjelar|år=2023|side=36}}</ref>

Andre samtidige væpnede grupper inkluderte CPI (Maoist), Montoneros, [[New People’s Army|New People's Army]], Prima Linea og [[Tupamaros]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Raufer, Xavier|år=1993}}; {{Kilde bok|forfatter=Chaliand, Gérard|år=2010|sider=227–257}}; {{Kilde bok|forfatter=Clark, Ian|år=2018|sider=30–42, 48–59}}</ref> Per 2021 vurderte EU Conspiracy of Fire Nuclei i Hellas og Informal Anarchist Federation i Italia som de mest alvorlige venstreekstreme terrortruslene i Europa.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Davies & Zdjelar|år=2023|side=39}}</ref>

Ifølge statsviteren Ignacio Sánchez-Cuenca ble 194 mennesker drept i anarkistiske angrep i den utviklede verden mellom 1875 og 1925.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sánchez-Cuenca|år=2023|side=107}}</ref> Enkelte angrep var rettet mot politiske ledere, mens andre, som Liceu-bomben, rammet sivile.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sánchez-Cuenca|år=2023|side=108}}</ref> De fleste angrep utført av radikale miljøaktivister har vært rettet mot eiendom, og vold mot personer er sjelden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mareš, Miroslav|år=2023|side=281}}</ref>

Ingen venstreekstrem terrorgruppe eller undergrunnsbevegelse har lykkes med å starte en revolusjon. Alle vellykkede væpnede revolusjoner fra ytre venstre har vært drevet av geriljagrupper som har kontrollert territorium og dermed hatt en befolkningsbase å trekke støtte fra.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sánchez-Cuenca|år=2023|sider=111–112}}</ref> Eksempler finnes i [[Kambodsja]], [[Cuba]], [[Nepal]], [[Nicaragua]] og [[Nord-Vietnam]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sánchez-Cuenca|år=2023|side=112}}</ref> Anarkistiske ideer om «handlingens propaganda» har historisk vist seg ineffektive, uten å øke støtten til anarkismen eller bevisstheten om saken.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sánchez-Cuenca|år=2023|side=109}}</ref>