Redigerer Vannkraftverk (avsnitt)

==== Historisk utvikling av arrangement ====
[[File:Development of water tunnels.jpg|thumb|Historisk utvikling av arrangementer for kraftverk i Norge. Øverst viser et typisk arrangement som var vanlig opptil 1950, den midterste skissen viser typisk arrangement i årene rundt 1950-1970 og den nederste skissen viser skrå trykksjakt helt fra inntaksdam som ble vanlig fra 1970 og fremover. I skissene betyr bokstavene: A- inntaksdam, B – lukehus, C – tilløpstunnel, D – svingkammer (som tårn bygget i dagen og som kammer inne i fjellet), E – rør eller trykksjakt, F – kraftstasjon, G – Utløpstunnel og H – utløp i innsjø eller hav.]]

Skissen til høyre viser hvordan arrangementet for tilløpstunneler og trykksjakter har utviklet seg i Norge. Avgjørende har vært utviklingen av teknikker for tunneldrivning og hva en kan tillate seg av vanntrykk i en råsprengt tunnel.<ref name="JE62">[[#DK|John Eie: ''Dammer og kraftverk'' side 62.]]</ref> Den øverste figuren viser et typisk arrangement som var vanlig opp til 1950. Kjennetegnet ved denne typen kraftverk er en rørgate med ett eller flere stålrør nedover fjellsiden. Ved overgangen fra tilløpstunnel til rørgaten er det et ''fordelingsmagasin'' (eller svingkammer), her fordeler vannet fra tilløpstunnelen seg til rørene. Slike rør langs fjellsiden kalles gjerne ''turbinrør''. Optimaliseringen av anlegget var gjort slik at lengden av den billige tilløpstunnelen gjøres lengst mulig, mens den kostbare rørgaten må være kortest mulig. For mindre anlegg var turbinrør av impregnerte treplanker med båndjern rundt vanlig, og enda i dag finnes det slike anlegg.<ref name="JE62" /><ref>[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 35-37.]]</ref>

Selv om rørgate i dagen var vanligst før 1950, var det noen steder hvor terrenget var så bratt, rasutsatt og vanskelig tilgjengelig at man valgte å legge rørene i sjakter i fjellet. [[Svelgfoss kraftverk]] (oppført 1905-1907) og [[Såheim kraftverk|Såheim]] (oppført 1914-1916) er tidlige eksempel på kraftverk der den frittliggende rørgaten er lagt i tunnel i fjellet bak stasjonene.<ref>[[#KINK|Lars Thune m.fl.: ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon – en evaluering av bevaringsverdige kraftverk (KINK)'' side 187.]]</ref> På grunn av stålmangel under og like etter [[1. verdenskrig]], ble det i Norge eksperimentert med råsprengte (uforete) trykksjakter. [[Herlandsfoss kraftverk]] (oppført 1916-1919) var det første kraftverket i Norge med råsprengt trykksjakt og trykktunnel. Forsøket med trykksjakt ved [[Skar kraftverk]] (oppstartsår 1920) feilet totalt på grunn av lekkasje. Råsprengte trykksjakter ble også bygget ved [[Toklev kraftverk]] og [[Svelgen I kraftverk]], begge med oppstartsår 1921. Trykksjakten ved Svelgen var på 152 meter og verdens lengste fram til [[Tafjord 3 kraftverk]] startet produksjonen i 1958 med en 286 meter råsprengt trykksjakt.<ref>{{Cite journal  | title = ''Development of Unlined Pressure Shafts and Tunnels in Norway'' i Underground Space  | publisher = Pergamon Press Ltd  | date = 1984  | url = http://www.rockmass.no/filer/Broch_Development_unlined.pdf  | format = PDF  | isbn =   | accessdate = 12. august 2015  | archivedate = 2015-11-17  | archiveurl = https://web.archive.org/web/20151117024258/http://www.rockmass.no/filer/Broch_Development_unlined.pdf  }}</ref>

Mellom 1950 og 1960 ble det vanlig å legge både kraftstasjon og hele vannveien i fjellet, se midtre figur i skissen. Trykksjakten kunne gjerne være utført som en stålforet tunnel. Det vi si at mellomrommet mellom den råsprengte tunnelen og stålrøret fylles med betong. Eksempler på slike kraftverk i Norge er [[Mår kraftverk|Mår]], [[Tyin kraftverk|Tyin]] og [[Aura kraftverk|Aura]]. En fordel med dette er at når kostnadene for sprengte tunneler gikk ned ble arrangementet billigere når en slipper en lang rørgate.<ref>[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 33.]]</ref> Optimalt fall for trykksjakten er 45° og innstøpingen av stålforingen gjøres for å overføre trykkreftene fra røret til fjellet, noe som igjen kan gjøre ståltykkelsen mindre og redusere kostnadene. Fra 1960 ble det vanlig å sløyfe stålforingen i tilfeller der fjellet er godt nok.<ref name="VN36">[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 36.]]</ref>

Rundt 1975 fant en ut at det var unødvendig å redusere lengden av selve trykksjakten når denne også kan lages uten stålforing i råsprengt fjell, dermed kunne hele tunnelen fra inntaksdam til kraftverk være en sammenhengende trykksjakt. Svingkammeret må fremdeles være med, og med dette arrangementet bygges det inn i fjellet noe før kraftverket, se nedre figur i skissen.<ref name="VN36" /> Av verdens rundt 400 undergrunns kraftstasjoner ligger over 200 i Norge.<ref>[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 38.]]</ref>