Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== Drift og energiplanlegging i det nordiske kraftsystemet ===
Ved driftsplanleggingen i det liberaliserte nordiske kraftmarkedet, som det norske kraftsystemet er den del av, er det kjøpere og selgere av elektrisk energi som planlegger produksjonen. Hvert kraftselskap planlegger hvor mye kraftverkene skal produsere time for time. Dette innebærer også at noen kraftverk stanses, for eksempel fordi magasinene er tomme, en vil spare vannet til en tid med høyere pris eller for å få utført nødvendig vedlikehold. På den annen side kan det være et sjansespill å vente for lenge med å produsere kraft, kanskje må en aktør selge sin vannkraft billig for å unngå at magasinene renne over. Om magasinene virkelig renner over går vannet til spille, uten noen inntekter.

I markedet for krafthandel skjer handelen dagen i forvegen. Noe selges og kjøpes på langtidskontrakter, kanskje flere år i forvegen, men mye avgjøres på korte tidsperspektiver. Denne produksjonsplanleggingen kan ikke treffe helt presist: Det kan bli varmere eller kaldere vær slik at husholdningene bruker mer eller mindre energi enn forutsatt. Videre kan smelteverk og annen kraftintensiv industri måtte stanses uforutsett. Det kan også oppstå utfall av kraftlinjer, transformatorer eller aggregater får feil og må stanses. Statnett har til oppgave å sørge for den endelige balansen, og er systemansvarlig i Norge.<ref>{{Cite web |title= Nettdrift er en balansekunst |url= http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/vart-samfunnsoppdrag/Nettdrift-er-en-balansekunst/ |publisher= Statnett |date= 24. juni 2013 |accessdate= 23. november 2014 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20141110121317/http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/vart-samfunnsoppdrag/Nettdrift-er-en-balansekunst/ |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/vart-samfunnsoppdrag/Nettdrift-er-en-balansekunst/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-03-04 |arkiv-dato=2014-11-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141110121317/http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/vart-samfunnsoppdrag/Nettdrift-er-en-balansekunst/ |url-status=yes }}</ref>

Det må altså være balanse mellom produksjon og forbruk, og i stor grad skjer dette automatisk av regulatorer. For å utligne ubalanser mellom forbruk og produksjon av elektrisk kraft, må det finnes reserver i kraftproduksjonssystemet som kan aktiveres. Dette kan for eksempel være kraftstasjoner som ikke er i drift, men som på kort varsel kan startes for kortere eller lengre tid. Dette omtales som ''regulerkraft''. Denne energien omsettes i et nordisk ''regulerkraftmarked''. Responstiden for å aktivere disse reservene er opptil 15 minutter i Norge.<ref>{{Cite web |title= Tertiærreserve (FFR-M) |url= http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |publisher= Statnett |date= 4. februar 2013 |accessdate= 22. november 2014 |url-status=dead |archiveurl= https://web.archive.org/web/20141129050613/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |archivedate= 2014-11-29 |tittel= Arkivert kopi |besøksdato= 2014-11-22 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20141129050613/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |arkivdato= 2014-11-29 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-03-04 |arkiv-dato=2014-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129050613/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |url-status=yes }}</ref>