Redigerer Ulv (avsnitt)

== Ulv i Skandinavia ==
På begynnelsen av [[1800-tallet]] var bestanden av ulv stor i Skandinavia (Norge og Sverige), men fra midten av århundret ble den betraktelig redusert som følge av blant annet [[ulvepest]], som slo til rundt 1840, og fra 1845 en statlig støttet utryddelseskampanje av den store rovdyrbestanden, som ble godt hjulpet av en attraktiv [[skuddpremie]]ordning. På begynnelsen av 1800-tallet var det også intensiv jakt på hjortevilt, noe som ført til at bestandene med elg, hjort og rådyr også for en stor del forsvant. Sammen med skuddpremieordningen, førte det til at rovviltbestandene var tilnærmet utradert på [[1960-tallet]]. Det førte til at ulven ble fredet i [[1966]] i Sverige og i den [[28. mai]] [[1971]] (midlertidig og i henhold til [[Naturvernloven]]) i Norge. Varig fredet ble ulven etter [[Kongelig resolusjon]] av [[15. mai]] [[1973]] i Norge, da i henhold til [[Jaktloven av 1951]].<ref>[http://www.miljostatus.no/ulv Ulv. 2014-09-12. Miljøstatus i Norge. Miljødirektoratet.] Besøkt 2014-12-07</ref> Da den nye viltloven trådte i kraft [[2. april]] [[1982]] overtok denne vernet av ulven. Det vernet ble i sin tur overtatt av [[naturmangfoldloven]], da denne trådte i kraft [[1. juli]] [[2009]].

Bestandene med [[hjortedyr|hjortevilt]] holdt seg små til midten på 1970-tallet, da de plutselig føk i været. Og, den voldsomme veksten i hjorteviltbestandene fortsatte fram til begynnelsen av 1990-tallet. I 1952 ble det for eksempel felt cirka 3&nbsp;600 elg under elgjakten i Norge, mens antallet for 1972 var cirka 6&nbsp;200 dyr. I 1993 var imidlertid det tilsvarende antallet på hele 39&nbsp;000 dyr. Samtidig med den kraftige økningen i hjortevilt begynte også rovviltet å reetablere seg.

Den [[Skandinavia|skandinaviske]] ulvebestanden besto av cirka 127–151 dyr vinteren [[2006]]/[[2007]], hvorav 19–21 dyr ble sporet i Norge og resten i [[Sverige]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/6/Inntil-151-ulver-i-Skandinavia/ |tittel=www.miljodirektoratet.no «Inntil 151 ulver i Skandinavia». 18. juni 2007 |besøksdato=2015-06-11 |arkiv-dato=2015-06-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150613124303/http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/6/Inntil-151-ulver-i-Skandinavia/ |url-status=yes }}</ref> Dette inkluderer blant annet to enslige ulver som ble sporet ved henholdsvis [[Karasjok]] og [[Kautokeino]] på [[Finnmarksvidda]], og en enslig ulv som ble sporet i [[Birkenes]]-[[Åmli]] området i [[Aust-Agder]]. Det ble registrert 17 familiegrupper, hvorav 11 ulvepar var revirmarkerende.

Ulvebestanden har siden fortsatt å vokse. Vinteren 2012/2013 ble den norsk-svenske bestanden anslått til cirka 400 dyr (316–520), hvorav cirka 30 helnorske ulver, cirka 50 grenseulver, og cirka 320 helsvenske ulver.<ref>[http://www.de5stora.com/illustrationer/fil_20140618080328.pdf Varg i Skandinavien 2013–2014 – preliminär statusrapport. Viltskadecenter, Ekologiinstitutionen, Sveriges Lantbruksuniversitet.]  {{Wayback|url=http://www.de5stora.com/illustrationer/fil_20140618080328.pdf|date=20140814151126}} ISBN 978-91-86331-65-8</ref>

=== Revir i Norge ===
Fra Norge er det kjent to helnorske familiegrupper; den såkalte «Julussaflokken» (øst for [[Rena]]) og «Kynnaflokken» (øst for [[Elverum]]), begge i [[Hedmark]]. Lenger sør finnes dessuten «Gräsmarkflokken» (på grensen mellom Norge og Sverige) og «Dals-Ed-Haldenflokken» (på grensen mellom Norge og Sverige, sørøst av [[Halden]]). I tillegg finnes «Juvbergetreviret» (et revirhevdende ulvepar øst for Kynnaflokken, på grensen mellom Norge og Sverige), «Rotnareviret» (et revirhevdende ulvepar på grensen mellom Norge og Sverige, sør for Juvbergetreviret), og «Rømskog-Djurskogreviret» (et revirhevdende ulvepar på grensen mellom Norge og Sverige, sør for Gräsmarkflokken). Det er dessuten mulig at dyr fra «Nyskogaflokken» (i Sverige, øst for Rotnareviret) krysser over grensen til Norge. Det antydes dessuten en skandinavisk tilvekst på 18–22 valpekull i løpet av 2007.<ref>[http://www.njff.no/files/no-passwd/Ulverapport_DN_180607.pdf?PHPSESSID=84f33be9773ad6b19c4bdbbccb1eb7c2 Norsk institutt for naturforskning - NINA. 2007. «ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2006-2007». Høgskolen i Hedmark]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Innvandring fra Russland og Finland ===
Omkring [[1970]] ble ulven fredet i Skandinavia. Da var den nærmeste ulvebestand i [[Russland]] ([[Sovjetunionen]]). Dyr fra disse populasjonene migrerte til [[Finland]] og dels til [[Finnmark]]. En livskraftig finsk/russisk bestand etablerte seg i sørøst i Finland, og fra denne kunne en ny skandinavisk bestand bygges opp. Problemet var at ungulver på vandring først måtte gjennom store reindriftsområder, der de «forsvant» til tross for fredningen.

I nyere tid har det vist seg at den finsk-russiske bestanden ikke kan sees som en felles populasjon. Den er i virkeligheten tre distinkte populasjoner; en finsk, en finsk-karelsk, og en arkhangelsk-russisk. Ny forskning har slått fast at genflyt mellom disse populasjonene er betydelig mindre enn tidligere antatt, noe som kan skyldes isolasjon på grunn av manglende antall ulver. Mangel på genflyt har i senere år ført til en økende grad av innavl og overlevelse, noe som siden 2006 spesielt har gitt utslag i den finske populasjonen. Der har antallet dyr blir redusert fra cirka 250 i 2006 til omkring 120–135 dyr i 2013, hvilket er for få dyr til at populasjonen kan regnes som genetisk selvforsynt. Populasjonen er derfor helt avhengig av innvandring fra russisk ulv for å klare å overleve på lang sikt.<ref>[http://herkules.oulu.fi/isbn9789526201160/isbn9789526201160.pdf Eeva Jansson. 2013. ''Past and present genetic diversity and structure of the Finnish wolf population.'' Acta Univ. Oul. A 608, 2013. Department of Biology, Faculty of Science, University of Oulu, Finland.] ISBN 978-952-62-0116-0 Besøkt 2015-01-25</ref>

=== Ny etablering i Norge/Sverige ===
Mot slutten av [[1970-tallet]] dukket det opp flere i Norge/[[Sverige]], blant annet den kjente [[Vegårdsheiulven]] (en 46&nbsp;kg tung hannulv som innvandret østfra og som ble skutt i [[1984]]). Det første ulveparet etablerte seg på svensk side av grensen, like øst for [[Finnskogene|Finnskogen]].  Til tross for et stort reproduksjonspotensial (30&nbsp;% pr år) forble denne lille bestanden lite livskraftig som følge av [[innavl]], inntil en ny finsk/russisk hannulv kom til med friskt blod. Dette ga en sterk bestandsøkning utover på [[1990-tallet]]. Senere har bestandsutviklingen stagnert noe. Noen mener det skyldes tyvjakt. I 2004 var det imidlertid rekordyngling. Det kan ha blitt født hele 13 valpekull i den svensk/norske bestanden.

=== Revitalisering og avskyting ===
Ulvestammene i Norge/Sverige er svært utsatt på grunn av innavl. For å unngå dette må bestanden vitaliseres gjennom tilførsel av nytt blod. Dette har bare skjedd gjennom migrering fra Finland, men i altfor få tilfeller til å sikre genpoolen for framtiden. I så måte er den siste kjente suksessfulle hendelsen fra [[1992]], selv om flere nye ulver har forsøkt å få innpass.

Vinteren [[2001]] ga [[Direktoratet for Naturforvaltning]] klarsignal til en svært omstridt helikopterjakt på en hel ulvefamilie i Atnadalen. Etter at hele flokken var skutt, viste det seg at ett av dyrene bar på genmateriale som nå er borte fra den skandinaviske ulvestammen. 

I [[januar]] [[2002]] slo en finsk/russisk hannulv, kalt laponiavargen<ref>[http://www.vargreviret.com/laponiavargen.htm Laponiavargen] {{Wayback|url=http://www.vargreviret.com/laponiavargen.htm |date=20050214070914 |df=iso }}</ref> med tilnavnet «John», seg ned i Nord-Sverige, midt i et reinbeiteområde. Dette ble det stor misnøye med, og myndighetene satte inn store ressurser for å hindre at ulven forsvant, men 15 måneder senere ble radiosenderen tyst.

Tidlig i [[2005]] dukket det opp tre finsk/russiske ulver i Nord- og Midt-Sverige, deriblant én som holdt til nær [[Sundsvall]] i [[Västernorrlands län]] og en hannulv som markerte revir nær det lille tettstedet [[Ringvatnet]] i [[Jämtlands län]], der ringvatnetvargen<ref>[http://www.naturvardsverket.se/index.php3?main=/dokument/press/2005/februari/p050214.htm Skyddsjakt på Ringvattnetvargen] {{Wayback|url=http://www.naturvardsverket.se/index.php3?main=%2Fdokument%2Fpress%2F2005%2Ffebruari%2Fp050214.htm |date=20070930201555 }}</ref>, som den ble kalt, hadde lagt sin elsk på ei av [[tispe]]ne i flokken. I midten av februar (2005) ble den tredje av disse skutt nær [[Pajala]]<ref>[http://www.kuriren.nu/default.asp?TargetForm=/utmatningssidan.asp&ArticleID=791407&CategoryID=2764&ArticleStateID=2&ClientID=0 Illegal vargjakt utanför Pajala] {{Wayback|url=http://www.kuriren.nu/default.asp?TargetForm=%2Futmatningssidan.asp&ArticleID=791407&CategoryID=2764&ArticleStateID=2&ClientID=0 |date=20050308221340 }}</ref> i [[Norrbottens län]], samme dag som det ble gitt fellingstillatelse på Ringvatnvargen. Den ble skutt to dager senere.

Den [[1. juni]] [[2006]] ble den mye omtalte lesjaulven<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1337375.ece Ulv skutt ved barnehage (i Lesja)]</ref> skutt av et jaktlag i nærheten av [[Lesja]].

En undersøkelse publisert i det vitenskapelige tidsskriftet ''[[Proceedings of the Royal Society]] B'' i 2011 antyder at ulovlig jakt utgjør rundt 50&nbsp;% av dødeligheten hos ulv i Norge og Sverige.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2011/august/295472 Dramatiske tall for ulovlig ulvejakt] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/august/295472 |date=20130124180422 |df=iso }} – [[forskning.no]]</ref>

=== Minste livskraftige populasjon ===
[[Minste livskraftige populasjon]] (MVP) har av svenske forskere blitt beregnet til 100 ulver, med mer enn 90 prosent sikkerhet for at ulven overlever som populasjon i de neste 100 årene. Svenskene benyttet en modell der en katastrofe slo ut 55–60% av populasjonen hvert 10. år, eller en som slo ut 90% av populasjonen om de inntraff hvert 100. år. I praksis betyr dette at den skandinaviske ulven er en demografisk (men altså ikke genetisk) livskraftig populasjon i henhold til IUCNs rødlistekriterium E, der risikoen for å dø ut i løpet av de neste 100 årene er mindre enn 10 % dersom populasjonen teller minimum 100 dyr. Dette forutsetter imidlertid at problemene med [[innavlsdepresjon]] løses, både kortsiktig og langsiktig.<ref name="Skandulv1998-2014" /> Det er dessuten reist tvil om den modellen svenske har brukt i sine beregninger. Både Frankham ''et al.'' (2003), Rosenfeld (2014), og Frankham, Bradshaw & Brook (2014) mer enn antyder at modellene ikke har vært omfattende nok med hensyn til aldersstruktur, katastrofer, demografisk [[stokastisitet]], miljømessig stokastisitet og innavlsdepresjon. Kortsiktige studier undervurderer konsekvent de sanne variansene for demografiske parametere i populasjoner. Dermed fører mangelen på langtidsstudier for truede arter til utstrakt undervurdering av utryddelsesrisiko.<ref name="Frankham et al. (2003)"/><ref name="Rosenfeld (2014)"/><ref name ="Frankham, Bradshaw & Brook (2014)"/>

MVP må ikke forveksles med begrepet ''[[gunstig bevaringsstatus]]'', som er betydelig høyere. I Sverige er ''gynnsam bevarandestatus'' satt til minimum 270 individer, for den delen av den skandinaviske populasjonen som befinner seg i Sverige.<ref name="Skandulv1998-2014" /> I Norge har gunstig bevaringsstatus ikke blitt definert.

Under det såkalte ''”Färnaseminaret'', som fant sted på [[Färna herregård]] i [[Västmanland]] den 1.–3. mai 2002 og inkluderte en rekke kjente forskere, som genetikerne Fred Allendorf, Philip Hedrick og Curtis Strobeck, den kjente populasjonsbiologen Mark Boyce, de to kjente ulveforskerne og økologene L. David Mech og Ed Bangs, samt en rekke kjente norske og svenske forskere (i alt var dem 29 personer), ble det klart at selv om den skandinaviske populasjonen skulle oppnå en tilfredsstillende innvandringsfrekvens, så bør ulvestammen ikke bli færre enn 150–200 individer.<ref name="Skandulv1998-2014" /> Dersom tilfredsstillende innvandringsfrekvens ikke kan oppnås (som var status i 2002 og fortsatt er status per 2014) bør antallet ifølge seminaret ikke underskride 600–800 individer.<ref name="Skandulv1998-2014" />