Redigerer Ukraina (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
{{se også|Østfronten (andre verdenskrig)}}
Tysklands invasjon av Polen vestfra i september 1939, og Sovjetunionens invasjon østfra like etter, førte til en deling av Polen, som avtalt i en hemmelig tilleggsprotokoll i den tysk-sovjetiske [[Molotov–Ribbentrop-pakten]]. Dermed kom Øst-[[Galicja]] og Vest-[[Volynia]] under sovjetisk herredømme og ble en del av den ukrainske delrepublikken.<ref name="detbeste" />

Sommeren 1940 ble store rumenske landområder avstått til Sovjetunionen, og av disse ble nordlige og sørlige [[Bessarabia]] og det nordlige [[Bukovina]] lagt til den ukrainske sovjetrepublikken, sammen med den sovjetisk okkuperte rumenske Hertsa-regionen. Disse grenseendringene ble internasjonalt anerkjent ved inngåelsen av [[Paristraktatene (1947)|Paris-traktatene]] i [[1947]] mellom de allierte seierherrene i andre verdenskrig og aksemaktene.<ref>Brezianu, A., & Spânu, V. (2010). ''The A to Z of Moldova''. Scarecrow Press.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Bulgarian, Rumanian, and Hungarian Peace Treaties|publikasjon=The Annals of the American Academy of Political and Social Science|url=https://www.jstor.org/stable/1026637|dato=1948|fornavn=Joseph S.|etternavn=Roucek|bind=257|sider=97–105|issn=0002-7162|besøksdato=2022-02-24}}</ref> Mesteparten av Bessarabia ble etter oppløsningen av Sovjetunionen til det selvstendige landet Moldova, mens [[Budzjak]], den sørligste delen av Bessarabia mellom [[Donau]] og Dnestr, forble en del av Ukraina.<ref name="detbeste" /> Den sørligste delen av Bessarabia (mot Svartehavet) har en stor slavisktalende (ukrainisk og bulgarsk) befolkning.<ref name="Kolsto1999" />

Tysklands invasjon av Sovjetunionen 22. juni 1941 markerte starten på fire års intens krigføring i Øst-Europa. I juli/august 1941 innledet tyskerne en beleiring av Kyiv som endte med russisk overgivelse 23. september. Mer enn {{formatnum:600000}} russiske soldater ble drept eller tatt til fange i forbindelse med denne beleiringen. Kyiv ble i [[1965]] tildelt den sovjetiske æresbetegnelsen ''[[helteby]]'' for den motstanden som ble ytt mot tyskerne. Kyiv ble gjenerobret med enorme tap, spesielt på russisk side, i [[Slaget om Kyiv (1943)|slaget om Kyiv]] i perioden oktober – desember 1943.

Den store majoriteten av ukrainere sto på den sovjetiske siden i krigen. Antallet etniske ukrainere i [[Den røde armé]] er anslått til mellom 4,5 og 7 millioner, og antallet pro-sovjetiske [[gerilja]]soldater under den tyske [[okkupasjon]]en av Ukraina var oppe i {{formatnum:500000}} i [[1944]], der nær halvparten var etniske ukrainere. Det fantes også anti-sovjetiske grupper som kjempet for ukrainsk selvstendighet, både som allierte og motstandere av tyskerne. Størrelsen på disse gruppene har vært vanskelig å fastslå.

Tyskerne ble i første omgang mottatt av en del vestukrainere som frigjørere, men på grunn av tyskernes svært brutale fremferd snudde stemningen seg fort. Det ble gjort få forsøk på å utnytte ukrainernes misnøye med [[stalinismen]]s samfunnsordning og økonomiske politikk, i stedet beholdt man kollektivorganiseringen av landbruket, igangsatte [[pogrom]]er og påbegynte en systematisk avbefolkningspolitikk som forberedelse for tysk kolonisering, blant annet ved å hindre tilførselen av matforsyninger til de store byene. [[Henning von Tresckow]] overtalte [[Günther von Kluge]] til å sende en liten delegasjon av ukrainere til [[Hitler]]; dette var folk som stod på tysk side og ønsket å opprette en bufferstat med en egen hær. Hitler kunne ikke tenke seg å møte noen delegasjon av slavisk opprinnelse, og fikk dem skutt på stedet.<ref>Philipp von Boeselager: ''Vi ville drepe Hitler'' (s. 72), forlaget Dinamo, Oslo 2008, ISBN 978-82-8071-195-3</ref>

I Vest-Ukraina ble det erklært en uavhengig ukrainsk stat. Det ble etablert en [[UPA (geriljahær)|geriljahær (UPA)]] som var den militære grenen av [[Organisasjonen av ukrainske nasjonalister]]. UPA samarbeidet tildels med den tyske krigsmakten i forsøket på å skape en ukrainsk stat. Den tyske okkupanten tok mot militær støtte, men fengslet lederen [[Stepan Bandera]]. I Sovjetunionen ble Bandera ansett som en stor forræder, mens i den vestlige delen av Ukraina ble Bandera feiret som en helt etter oppløsningen i 1990-årene.<ref name="Kolsto1999" />

Store deler av landet, inkludert byer, landsbyer og industri, lå i ruiner etter krigen. Det var mangel på mat og maskiner, særlig vinteren 1945–1946 var vanskelig.<ref name="Stang" /> Det totale antallet ukrainske drepte i andre verdenskrig er anslått til mellom 5 og 8 millioner, og av de om lag 8,7 millioner sovjetiske soldater som ble drept, anslås det at 1,4 millioner var etniske ukrainere. Nazistene utførte systematisk folkemord mot ukrainske jøder. Mellom {{formatnum:500000}} og {{formatnum:600000}} jøder regnes myrdet i Ukraina av nazistene under den andre verdenskrig.

Den tyske okkupasjonen var brutal. Det var omfattende geriljakrig mot okkupasjonsmakten, og deler av geriljaen fortsatte krigen mot den sovjetisk hæren. Ukrainske nasjonalister fortsatte med sabotasje og terror til rundt 1950.<ref name="FFI" />

====Karpato-Rutenia====
[[Fil:Map of Ukraine political simple Oblast Transkarpatien.png|miniatyr|Ukraina med [[Zakarpatska oblast]] i rosa farge.]]
Det historiske området [[Karpato-Rutenia]] på sørvestsiden av [[Karpatene]] tilsvarer omtrent fylket [[Zakarpatska oblast]] i Ukraina. Over 60&nbsp;% ({{formatnum:445000}} personer) av befolkningen før krigen var [[rutenere]] og omkring {{formatnum:115000}} var etniske [[madjar]]er. Jødene var med sine {{formatnum:100000}}–{{formatnum:110000}} personer den tredje største etniske gruppen og utgjorde 15&nbsp;% av befolkningen i regionen. I tillegg var det et lite antall etniske tsjekkere, slovaker, rumenere og tyskere samt sigøynere. Karpato-Rutenia var en del av keiserriket [[Østerrike-Ungarn]] frem til [[1. verdenskrig]] og tilhørte i mellomkrigstiden [[Tsjekkoslovakia]]. Ungarn invaderte og okkuperte Karpato-Rutenia i 1938.<ref name="Segal">Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. ''Journal of Genocide Research'', 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111</ref> Etter den tyske okkupasjonen av Budapest i mars 1944 var Karpato-Rutenia det første ungarsk-kontrollerte området hvor jødene ble deportert til [[Auschwitz]] fra 15. mai. Innen 7. juni var Karpato-Ruthenia tømt for jøder.<ref name="Segal" /><ref name="Braham" /> Sovjetiske styrker drev i løpet av oktober 1944 ut ungarske og tyske styrker fra Karpato-Ruthenia.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Miklós Horthy|url=http://snl.no/Mikl%C3%B3s_Horthy|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-01-14|besøksdato=2019-02-09|språk=no|fornavn=Vince|etternavn=Sulyok}}</ref>

I 1945 ble republikken [[Tsjekkoslovakia]] gjenopprettet, med unntak av at det ukrainsktalende Rutenia ([[Karpato-Rutenia]]) ble avgitt til [[Sovjetunionen]] i henhold til den sovjetisk-tsjekkoslovakiske traktaten av juni 1945. Dette området ble frigjort av den røde arme sommeren 1944.<ref name="Vardy">Vardy, S. B. (1989). Soviet Nationality Policy in Carpatho-Ukraine since World War II: The Hungarians of Sub-Carpathia. ''Hungarian Studies Review'', 16(1-2), 67-91.</ref>

====Galicja====
[[Fil:Ukraine-Halychyna.png|miniatyr|Skisse av det historiske Galicja (gult) fordelt mellom Ukraina (øst) og Polen (vest).]]
Den østlige delen (innenfor [[Dnestr]]s nedbørsområde) av den historiske regionen [[Galicja]] har siden andre verdenskrig ligget innenfor Ukraina.<ref name="Aschehoug">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | isbn = 8203061222 | 
utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081725004 | side = }}</ref> Ved Polens deling på slutten av 1700-tallet tilfalt Øst-Galicja i 1772 [[Habsburgmonarkiet]], Galitzien og Lodomerien på tysk, mens [[Volhynia]] tilfalt [[Det russiske keiserdømmet]]. Galicja og Lodomeria var det største kronlandet i det habsburgeske riket og inkluderte voivodskapene Ruthenia og Belz med overveiende rutensk befolkning. Lviv ble hovedstad. På begynnelsen av 1800-tallet hadde Galicja en stor og voksende jødisk befolkning, og størstedelen av jødene i [[Det østerrikske keiserrike]] bodde der (omkring {{formatnum:333000}} av offisielt {{formatnum:467000}} i 1850). [[Lemberg]] var på 1800-tallet dominerte av jøder (rundt en tredjedel av innbyggerne) og etniske polakker (i overkant av 50&nbsp;% av innbyggerne); etniske ukrainere utgjorde 10–20&nbsp;%. Den jødiske befolkningen i Galicja var ved århundreskiftet på over {{formatnum:800000}}, samtidig flyttet mange jøder fra Galicia til Wien. Fra 1857 til 1890 økte tallet på jødiske innbyggere i Wien fra {{formatnum:6000}} til {{formatnum:146000}} slik at hovedstaden i 1890 hadde 12&nbsp;% jødiske innbyggere noen som hadde stor betydning for Wiens kulturelle og politiske liv. Jødene fra Galicia slo seg stort sett ned i [[Leopoldstadt]]. Lemberg var sentrum for den jødiske opplysningsbevegelsen, [[haskalá]]. Borgerskapet i Lemberg, både jøder og etnisk polske, brukte stort sett tysk språk til daglig og i skolene, og relaterte seg i stor grad til det kulturelle livet i Wien. [[Martin Buber]]s familie bodde for en stor del i Lemberg.<ref name="Hrytsak">{{Kilde artikkel|tittel=Lviv: A Multicultural History through the Centuries|publikasjon=Harvard Ukrainian Studies|url=http://www.jstor.org/stable/41036810|dato=2000|fornavn=YAROSLAV|etternavn=HRYTSAK|bind=24|sider=47–73|issn=0363-5570|besøksdato=2020-06-19}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Migration of Galician Jews to Vienna, 1857–1880|publikasjon=Austrian History Yearbook|doi=10.1017/S0067237800015253|url=https://www.cambridge.org/core/journals/austrian-history-yearbook/article/migration-of-galician-jews-to-vienna-18571880/4A59DD0F874C211DF265E1C0DD6EC7AB|dato=januar 1975|forfattere=|fornavn=Anton G.|etternavn=Rabinbach|via=|språk=en|bind=11|hefte=|sider=43–54|issn=1558-5255|besøksdato=2020-06-19|sitat=The largest source of the migration was Galicia, with a vast Jewish population that increased from 448,973 in 1857 to 811,183 at the turn of the century.}}</ref><ref>Stanislawski, M. (2007). ''A Murder in Lemberg: Politics, Religion, and Violence in Modern Jewish History''. Princeton University Press.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Jews of Galicia under Austrian-Polish Rule, 1869–1918|publikasjon=Austrian History Yearbook|doi=10.1017/S0067237800006330|url=https://www.cambridge.org/core/journals/austrian-history-yearbook/article/jews-of-galicia-under-austrianpolish-rule-18691918/AD5D2FCDCE88F9A7D72462F44B717577|dato=1994|forfattere=|fornavn=Piotr|etternavn=Wróbel|via=|språk=en|bind=25|hefte=|sider=97–138|issn=1558-5255|besøksdato=2020-06-19|sitat=Galicia occupied an important place in the history of the Jewish Diaspora. Galician Jews made up a majority of Habsburg subjects of Mosaic faith and formed a cultural bridge between Westjuden and Ostjuden. Numerous outstanding Jewish political figures and scholars, such as Isaac Deutscher, Karl Radek, and Martin Buber, were born or raised in Galicia, where Zionist and Jewish socialist movements flourished at that time. The unique atmosphere of a Galician shtetl was recorded in Hassidic tales, in the books of Emil Franzos, Manes Sperber, Bruno Schulz, Andrzej Kuśniewicz, and others.}}</ref>

Under [[første verdenskrig]] var det i Galicja kraftige kamper mellom [[Russland|russiske]] på den ene siden og [[Tyskland|tyske]] og [[Østerrike-Ungarn|østerrikske]] styrker på den andre.<ref name="Aschehoug" /> I [[1918]] ble Vest-Galicja en del av den nye [[Polen|polske]] staten, mens den etnisk ukrainske befolkningen i Øst-Galicja erklærte uavhengighet i Lviv i 1918. Etter et kort mellomspill som uavhengig, ble også den østlige delen en del av Polen.<ref name="detbeste"/><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Survivor Testimonies and the Coming to Terms with the Holocaust in Volhynia and Eastern Galicia: The Case of the Ukrainian Nationalists:|publikasjon=East European Politics and Societies|doi=10.1177/0888325419831351|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0888325419831351|dato=2019-09-16|fornavn=Grzegorz|etternavn=Rossoliński-Liebe|språk=en|besøksdato=2020-11-06 | issn=0888-3254 }}</ref> [[Hitler-Stalin-pakten|Hitler og Stalins deling]] av området førte til at området øst for elvene San, [[Bug (elv)|Bug]] og Neman ble overtatt av [[Sovjetunionen]] og dette inkluderte en stor del av Galicja. Området hadde ikke tidligere vært omfattet av det russiske imperiet. Den ukrainske opprørsarmeen organisert motstand mot sovjetmakten og samarbeidet til dels med Tyskland om å opprette en ukrainsk stat. Blant vestukrainere ble det rekruttert mannskap til [[SS]]-avdelingen kalt «Galicja».<ref name="Kolsto1999">{{ Kilde bok | forfatter = Kolstø, Pål | utgivelsesår = 1999 | tittel = Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst | isbn = 8200129187 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208035 | side = }}</ref>

I 1944 rykket sovjetiske styrker inn i Galicja.<ref name="Ploetz" /> Etter andre verdenskrig ble grensene fra 1944 til 1947 godkjent av [[allierte (andre verdenskrig)|de allierte]], og Polen måtte avstå Øst-Galicja til Sovjetunionen. Grensen mellom Polen og Ukraina følger den tysk-sovjetiske delelinjen fra 1939.<ref name="Aschehoug" />

====Bukovina====
Den nordlige delen av [[Bukovina]] ble annektert av [[habsburgmonarkiet]] i januar 1775 og lagt inn som en region under [[Kongedømmet Galicia og Lodomeria]]. I 1849 ble det skilt ut som et eget [[hertugdømme]]. I 1918, etter [[første verdenskrig]], ble det innlemmet i [[Romania]]. De nordligste distrikter, som er, for det meste, bebodd av etniske ukrainere, ble annektert av [[Sovjetunionen]] i 28. juni 1940,<ref name="Koch">Koch, H. W. (1983). Hitler's ‘Programme’and the Genesis of Operation ‘Barbarossa’. ''The Historical Journal'', 26(4), 891-920.</ref> tapt til Romania igjen i 1941, og gjenannektert i 1945, og er nå del av det uavhengige Ukraina.