Redigerer USA (avsnitt)

=== De føderale myndigheter ===

De føderale myndigheter følger [[maktfordelingsprinsippet]], og er inndelt i tre deler. Denne inndelingen kalles ''checks and balances'' på amerikansk, da inndelingen er ment å sørge for at ingen av delene blir for sterke i forhold til de andre.

* Den [[politisk forsamling|politiske forsamlingen]] er [[Kongressen (USA)|Kongressen]]. Denne er delt i to deler, [[Senatet (USA)|Senatet]] og [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]. I Senatet er alle delstater representert med to senatorer, mens antallet representanter i «Huset» bestemmes av folketallet i delstatene, noe som justeres av den landsomfattende folketellingen hvert tiende år. Valgene til Representantenes hus foregår i enmannskretser. Kongressen er [[lovgivende makt]], og har ansvaret for føderale budsjetter. Det er også Kongressen som har myndighet til å [[krigserklæring|erklære krig]], samt myndighet til å godkjenne internasjonale traktater.
* Den [[utøvende makt]] ledes av [[USAs president|presidenten]]. Presidenten utpeker regjeringsmedlemmene, som også må godkjennes av Senatet. Presidenten har svært vide fullmakter utenrikspolitisk, og er øverstkommanderende for de væpnede styrker. Presidenten kan også nedlegge [[veto]] mot lov- og budsjettvedtak i Kongressen. Det kreves {{Brøk|2|3}} flertall i begge kamre av Kongressen for å oppheve et veto.
* Den [[dømmende makt]] består av et system med føderale domstoler, med [[USAs høyesterett|høyesterett]] på toppen. Høyesterett har stor makt, og kan erklære lover forfatningsstridige.

Grunnloven ligger til grunn for det amerikanske systemet, og regulerer de fleste forhold mellom de føderale myndigheter og folket. Delstatene har sine egne grunnlover, som imidlertid ikke kan overstyre den føderale grunnloven. Den føderale grunnloven kan endres på to måter, og begge måtene krever at tre fjerdedeler av delstatene godkjenner tillegget. Grunnlovstillegg kalles ''amendments'' i USA. Det har vært 27 grunnlovstillegg, der ''[[Bill of Rights (USA)|Bill of Rights]]'' (ratifisert i 1791) er det mest kjente. De garanterer grunnleggende demokratiske rettigheter som [[ytringsfrihet]], [[religionsfrihet]] og [[pressefrihet]], i tillegg til ting som retten til å bære [[våpen]]. Andre viktige grunnlovstillegg er det trettende som opphevet [[slaveri]]et, og det nittende som gav kvinner [[stemmerett]].