Redigerer Tysklands opprustning i 1930-årene (avsnitt)

==== Økonomiske problemer ====
[[File:Eisenbewirtschaftung.svg|thumb|Stålfordelingen i 1939 viser misforholdet mellom etterspørselen fra Wehrmacht og utbuddet.]]
I likhet med de andre to forsvarsgrenene var også marinen underkastet problemet med knappheten på stål. I tillegg disse forsyningsvanskelighetene var det også organisatoriske problemer som viste seg ved at marinen ganske sikkert etter Hitlers konferanse med sjefene for de ulike forsvarsgrenene den [[5. november]] [[1937]] hadde blitt tildelt en forhøyelse av den månedlige kvoten på stål fra {{formatnum:45000}} til {{formatnum:70000}} tonn, men at verftene slett ikke var i stand til å arbeide med disse mengdene. I april 1938 lå forbruket på kun {{formatnum:53000}} tonn.<ref name="Dülffer" /> Enda vanskeligere viste spørsmålet om arbeidskraft seg å være, fordi mangelen på personell i slutten av 1938 kunne bare delvis dekkes av de forordnede tjenesteforpliktelsene i juli, mens det økte behovet for arbeidskraft til byggingen av slagskipene i 1939 slett ikke kunne dekkes. Dessuten betydde boligmangel for verftsarbeiderne og de voksende tjenesteforpliktelsene et dårlig arbeidsmiljø.<ref name="Dülffer"/>

Den samlede byggingen av skip slepte seg avsted på grunn av manglende forsyninger av stål og andre metaller, foruten den tydelige mangelen på fagkyndige. En oppstilling som ble laget til Raeder, viste at siden byggestarten lå forsinkelsene på samtlige skip på omkring 12 måneder, i verste fall på hele på 22 måneder<ref name="Dülffer" />, selv om det ble investert enorme pengesummer i skipsbyggingen:

{| class="wikitable"
|-
! colspan="9" style="vertical-align:top; background-color:#996; color:#fff"| Pengesummer brukt til utbyggingen av Kriegsmarine<ref>MGFA: bind 1, s.&nbsp;450</ref>
|- style="vertical-align:top; text-align:center;"
! style="text-align:left; background-color:#ddb" |År
! 1932
! 1933
! 1934
! 1935
! 1936
! 1937
! 1938
! 1939
|- style="text-align:center;"
| style="text-align:left; background-color:#ddb" | Skipsbygging (i mill. RM)
| 49,6
| 76,1
| 172,3
| 287
| 561,3
| 603,1
| 458,8
| 545,1
|- style="text-align:center;"
| style="text-align:left; background-color:#ddb"| Samlede marinebevilgninger (i mill. RM)
| 187,4
| 311,8
| 496,5
| 695,1
| 1160,7
| 1478,5
| 1756,3
| 2389,9
|- style="text-align:center;"
| style="text-align:left; background-color:#ddb" | Prosent <small>(av marinebevilgningene)</small>
| 26,4
| 24,5
| 34,7
| 41,3
| 48,4
| 40,8
| 26,1
| 22,8
|- style="vertical-align:top"
|}

Selv om det i 1939 ble brukt over tolv ganger større bevilgninger kunne verftene som følge av den pålagte pausen av Versaillestraktaten ikke uten videre kompensere av den grunn. De stod overfor de store problemene ved bygging av krigsskip og måtte først høste tidkrevende erfaringer. Følgelig tok det [[Deutsche Werke]] i Kiel nesten fem år å bygge den tunge krysseren ''Blücher'', fra ordren ble mottatt til skipet kunne tas i bruk. Den lette krysseren ''Karlsruhe'' tok det 3½ år å bygge og selv en jager tok nesten tre år. Som et ekstremt eksempel kan panserskipet ''Deutschland'' nevnes, som det tok nesten ti år å bygge.<ref>Gert Sandhofer: ''Das Panzerschiff A und die Vorentwürfe von 1920–1928.'' i: "Die Marine des Deutschen Reiches 1919-1939." Bernard&nbsp;&&nbsp;Graefe-Verlag 1972, ISBN 3-7637-5117-3, s.&nbsp;83.</ref>