Redigerer Sverige (avsnitt)

=== Sveriges forfatning ===
{{utdypende|Sveriges konstitusjon}}

Sveriges forfatning reguleres av flere lover som har preg av [[Konstitusjon|grunnlov]]:<ref name=":5" /><ref name=":6" /><ref name=":9">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sweden|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt46n00f.18|utgiver=Amsterdam University Press|oppslagsverk=Acquisition and Loss of Nationality{{!}}Volume 2: Country Analyses|dato=2006|besøksdato=2024-05-07|isbn=978-90-5356-921-4|side=517–550|fornavn=Hedvig Lokrantz|etternavn=Bernitz|redaktørfornavn=Rainer|redaktøretternavn=Bauböck}}</ref><ref name=":11">{{Kilde artikkel|tittel=Grunnlovens funksjon i de nordiske land|publikasjon=Tidsskrift for Rettsvitenskap|doi=10.18261/ISSN1504-3096-2014-05-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3096-2014-05-03|dato=2015-01-14|fornavn=Fredrik|etternavn=Sejersted|serie=|språk=no|bind=127|hefte=5|sider=535–562|issn=0040-7143|besøksdato=2024-05-07}}</ref>

* ''Regeringsformen'' av 1809 var en forfatning på linje med [[Norges Grunnlov|Norges grunnlov]] av 1814.<ref name=":8">{{Kilde artikkel|tittel=Bård Frydenlund og Odd Arvid Storsveen: Veivalg for Norden 1809–1813|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2014-01-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2014-01-07|dato=2014-03-31|fornavn=Dag|etternavn=Michalsen|serie=1|språk=no|bind=93|sider=153–158|issn=0018-263X|besøksdato=2024-05-07}}</ref><ref name=":5" /> Ny lov om regjeringsformen kom i 1974 og fastsetter styringsformen i Sverige.<ref name=":9" />
* ''Successionsordningen'' regulerer tronfølgen til den svenske tronen.
* ''Tryckfrihetsförordningen'' av 1949 fastsetter fri meningsutveksling og opplysning for alle borgere.
* ''Yttrandefrihetsgrundlagen'' av 1991 er en forlengelse av ''tryckfrihetsförordningen'' og dekker blant annet andre nye medier.

Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan oppløses og valg må holdes hvert fjerde år.<ref name=":6" /> Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et to vedtak i Riksdagen, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene.<ref name=":5" /> Grunnlovsvedtak i Riksdagen skjer med vanlig flertall, ikke [[kvalifisert flertall]] slik det er vanlig i andre land. Samtidig kan et mindretall i Riksdagen kreve at forslag til forfatningsendringer legges ut til [[folkeavstemning]].<ref name=":11" /> Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode. 

Regjeringen leder formelt forvaltningen (departementene) som et kollektivt organ, mens i Norge leder statsrådene hvert sitt departement.<ref name=":6" /> Regjeringen utfører sin funksjon uten monarken som er et symbolsk statsoverhode.<ref name=":0" /> Vedtak i regjeringen skjer uavhengig av kongen og kongens underskrift er ikke nødvendig; mens i Norge og Danmark må både statsråden og kongen signere ([[kontrasignatur]]) som et middel til å kontrollere statsoverhodets beslutninger.<ref name=":6" /> 

==== Bakgrunn og vesentlige endringer ====
Regjeringsformen av 1809 var en vesentlig omlegging av statlige myndigheter i Sverige og skjedde gjennom en palassrevolusjon mot [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]]. 1809-forfatningen la [[Charles Montesquieu|Montesquieus]] [[Maktfordelingsprinsippet|maktfordeling]] til grunn og fastsetter statsmaktene som utøvende, lovgivende og dømmende. Statsrådene ble i 1809 gjort ansvarlige overfor parlamentet.<ref name=":10">{{Kilde artikkel|tittel=Sweden: From Great Power to Welfare State|publikasjon=Journal of Economic Issues|url=https://www.jstor.org/stable/4224039|dato=1970|fornavn=Hans|etternavn=Brems|serie=|bind=4|hefte=2/3|sider=1–16|issn=0021-3624|besøksdato=2024-05-07}}</ref><ref name=":8" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gustav IV Adolf og Norge|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2012-02-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2012-02-04|dato=2012-07-04|fornavn=Morten Nordhagen|etternavn=Ottosen|serie=2|språk=no|bind=91|sider=221–250|issn=0018-263X|besøksdato=2024-05-07}}</ref> Den svenske grunnloven av 1809 var den eldste i Europa til den ble skiftet ut i 1974 og deretter er [[Norges Grunnlov|Norges grunnlov]] den eldste.<ref name=":11" /> Riksdagen var til 1865 en ''ståndsriksdag'' der fire samfunnsklasser, eller [[Stenderforsamling|''stender'']], var representert: adel, presteskap, borgerskap og bønder. I 1866 ble ''tvåkammarriksdagen'' innført til erstatning for den standsbaserte.<ref name=":125">{{Kilde artikkel|tittel=State Building in Scandinavia|publikasjon=Comparative Politics|doi=10.2307/422268|url=https://www.jstor.org/stable/422268|dato=1994|fornavn=Tim|etternavn=Knudsen|etternavn2=Rothstein|fornavn2=Bo|serie=2|bind=26|sider=203–220|issn=0010-4159|besøksdato=2024-05-09}}</ref>

[[Den svensk-norske union|Unionen med Norge]] fra 1814 førte ikke til endringer i Sveriges regjeringsform fordi det var en [[personalunion]] som bare berørte kongen som etter svensk lov hadde rett til å være konge av et annet land.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Den svensk-norske unionen 1814–1905|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-060|utgiver=Universitetsforlaget|oppslagsverk=Grunnloven|dato=2021-07-22|besøksdato=2024-05-07|isbn=978-82-15-02258-1|side=457–482|doi=10.18261/9788215054179-2021-060|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Michalsen|redaktørfornavn=Ola|redaktøretternavn=Mestad}}</ref> 

[[Parlamentarisme|Parlamentarismen]] ble gjenintrodusert i 1917<ref name=":0" /><ref name=":6" /> da kong [[Gustav V av Sverige]], etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger [[Gustav VI Adolf av Sverige]] inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt.<ref name=":0" /> 

Monarkiet ble i 1974 bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter. Tidligere var kongen øverstkommanderende for de væpnede styrker, leder for utenrikspolitikken og deltok i lovgivningen.<ref name=":0" /> Fra og med 1975 gjør regjeringen sine vedtak uavhengig av kongen og kongens underskrift er ikke nødvendig.<ref name=":6" /> På 1970-tallet innførte man regler for regjeringsdannelse under ledelse av ''[[Riksdagens talman (Sverige)|talmannen]]'' i Riksdagen.<ref name=":6" />

I 1907 ble stemmeretten utvidet til alle menn og i 1917 til kvinner.<ref name=":125" /> I 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført, stemmerett for kvinner i 1921.<ref name=":6" />