Redigerer Sveits (avsnitt)

== Næringsliv ==
{{Trenger oppdatering}}
[[Fil:Luftbild Davos.jpg|thumb|Turisme er en viktig inntektskilde for Sveits. Bildet viser vintersportsstedet [[Davos]], som sammen med andre fjellbyer i det østlige Sveits tiltrekker seg store mengder vintersportsentusiaster hver vinter.]]
Sveits er et av verdens rikeste land, målt i [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] pr. innbygger var landet på andreplass i verden i 2017.<ref name="BNPinnbygger" /> [[World Economic Forum]] rangerte Sveits som verdens nest mest konkurransedyktige økonomi i 2007.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.weforum.org/en/initiatives/gcp/Global%20Competitiveness%20Report/index.htm 
 |tittel=The Global Competitiveness Report 2007-2008 
 |besøksdato=29. november 2007 
 |utgiver=World Economic Forum 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080619083349/http://www.weforum.org/en/initiatives/gcp/Global%2BCompetitiveness%2BReport/index.htm 
 |arkivdato=2008-06-19 
}}</ref>


{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
| 679 mrd US$
|
| 2017, ''Verdensbanken''<ref>{{Kilde www|url=https://databank.worldbank.org/data/views/reports/reportwidget.aspx?Report_Name=CountryProfile&Id=b450fd57&tbar=y&dd=y&inf=n&zm=n&country=CHE|tittel=CountryProfile|besøksdato=2019-05-06|verk=databank.worldbank.org}}</ref>
|-
| BNP (vekst)
| 1,6 %
| 
| 2017, ''Verdensbanken''
|-
|Inflasjon
| - 0,4 %
|
|2017, ''Verdensbanken''
|}

Sveits har relativt få naturressurser, og dessuten begrensede mengder dyrkbart land. I kombinasjon med det begrensede innenlandsmarkedet har dette tvunget Sveits til å ha en åpen økonomi basert på internasjonal handel. Landets viktigste handelspartnere er [[Tyskland]], [[USA]], [[Italia]] og [[Frankrike]].<ref name="CIA" />

Sveitsisk industri er i hovedsak avhengig av importerte råvarer, som foredles og selges på eksportmarkedet. Med unntak av for landbruksprodukter har Sveits liberale tollregler. Det høye utdanningsnivået i Sveits gjør landet egnet for høyteknologisk industri, og Sveits er sterke på bioteknologisk og kjemisk industri, produksjon av maskindeler, presisjonsinstrumenter og matforedling. Sveits har relativt få store selskaper i internasjonal målestokk, og økonomien er karakterisert av stort mangfold. Blant de største sveitsiske selskapene er [[Nestlé]] og [[Novartis]].

Sveits er kjent for sine banker. [[Banker i Sveits]] har ry på seg for diskresjon og hemmelighold, tradisjoner som strekker seg tilbake til [[middelalderen]]. Banknæringen står for hele 14 prosent av landets BNP, og sysselsetter godt over 100&nbsp;000 mennesker. Loven om spesiell fortrolighet og taushetsplikt om kundeforholdet har gitt Sveits et rykte av å fremme [[Hvitvasking|pengevasking]] og å være [[skatteparadis]] for utlendinger. For å motvirke dette har landet fått en anti-pengevasklov i 1998. Press fra [[EU]] har gjort at hemmeligholdet har videre blitt tonet ned, slik at EU-borgere nå må betale skatt av penger plassert i Sveits.<ref>
{{Kilde www
 |url = http://www.businessweek.com/magazine/content/03_43/b3855183_mz035.htm
 |tittel = Swiss Banks: Paradise Lost 
 |besøksdato = 29. november 2007
 |utgivelsesdato = 27. oktober 2003
 |utgiver = BusinessWeek
}}</ref>
De med en viss avstand to største bankene i landet er [[UBS]] og [[Credit Suisse]].
{|align="left" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFCC; width:35%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;"
|+ style="font-weight:bold;" | Sveitsisk sjokolade
|
[[Fil:Swiss Chocolate Bars.jpg|right|130px|frameless|Sveitsisk sjokolade]]
Kakaoen kom til Europa med [[Hernán Cortés]] i 1528, men varianten kjent som sjokolade brukte lang tid på å slå igjennom. Sjokolade ble til en viss grad produsert i Sveits i overgangen mellom sekstenhundretallet og syttenhundretallet, men det var ikke før på starten av attenhundretallet produksjonen tok av.

Pionerer som [[François-Louis Cailler]] og [[Henri Nestlé]] revolusjonerte industrien på midten av attenhundretallet. Cailler fant opp sjokoladeplaten, noe som straks ble en verdenssensasjon. Nestlé fant opp melkesjokoladen i 1875, og også denne ble en stor eksportsuksess.

Sveitsisk sjokoladeindustri har tradisjonelt vært veldig eksportorientert, og fortsatt eksporteres merker som [[Toblerone]] til hele verden. Likevel er nå innenlandsmarkedet det viktigste for sjokoladeprodusentene. Sveitserne er det folkeslaget som spiser mest sjokolade i hele verden, og årlig går det med hele 11,6 kg pr. hode!
|}

Sveits er ofte kjent for sine luksusprodukter. Eksempler på slike er [[Rolex]], [[Davidoff (sigar)|Davidoff]], [[Monteverdi (bil)|Monteverdi]] og [[Mövenpick]].

=== Samferdsel ===
==== Jernbaner ====
{{Hovedartikkel|Jernbane i Sveits}}
[[Fil:Mh rhb 706 auf landwasserviadukt.jpeg|thumb|Tog fra [[Rhätische Bahn]] (RhB) på Landwasserviadukt.]]
Sveits har med omkring 122 m/km² det tettest utbygde jernbanenettet i verden (med unntak av [[Vatikanet]] og [[Monaco]]) selv om ⅔ av landet er dekket av fjell. Byer som ikke ligger ved jernbanen, betjenes av private [[buss]]linjer eller av [[Postauto]], som er betegnelsen for bussene som kjøres av [[Die Schweizerische Post]]. Det sveitsiske jernbanenettet er i alt {{formatnum:5068}} km langt, hvorav {{formatnum:3686}} km er [[normalspor]]et. Størstedelen er elektrifisert. [[Smalspor]]sbaner har en samlet lengde på {{formatnum:1382}} km. Det samlede rutenettet for postbussene er {{formatnum:10400}} km.<ref>Die Schweiz in Zahlen, [http://www.bav.admin.ch/dokumentation/publikationen/00475/01623/01640/index.html?lang=de Bundesamt für Verkehr]</ref>
Det er 692 jernbanetunneler med en samlet lengde på 434 km, og det er 8&nbsp;079 jernbanebroer med en samlet lengde på 135,5 km. Videre er det 1&nbsp;861 stasjoner.<ref>''Eisenbahnen: Technische angaben'' Bundesamt für Statistik BFS, 2005 [http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/de/index/themen/11/07/02/02.html Online] {{Wayback|url=http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/de/index/themen/11/07/02/02.html |date=20091021053135 }}</ref>

Med en samlet strekning på 3&nbsp;011 km eies størsteparten av hovednettet av [[Schweizerische Bundesbahnen]] (SBB). Selskapet, som har omkring 28&nbsp;000 ansatte, fraktet 285 millioner passasjerer i 2006.<ref>Kennzahlen, SBB, 2006 [http://sbb-gb2006.mxm.ch/companyinfo.aspx online] {{Wayback|url=http://sbb-gb2006.mxm.ch/companyinfo.aspx |date=20080122070931 }}</ref>
Det nest største selskapet er [[BLS AG]] med 2&nbsp;632 ansatte, som eier 434 kilometer av banenettet (og kjører drift på i alt 520 km av banenett).<ref>BLS AG, Facts [http://www.bls.ch/d/unternehmen/blsag-facts.php online] {{Wayback|url=http://www.bls.ch/d/unternehmen/blsag-facts.php |date=20080429235756 }}</ref>
Utover dette finnes det omkring 50 private jernbaneselskaper i Sveits, som i stor grad blir støttet av de enkelte kantoner.

To store jernbane-infrastrukturplaner preger fremtidens togdrift i Sveits. ''Bahn 2000'' er en ambisiøs plan, som gjennom om- og utbygginger av strekninger skal øke transporthastigheten og skaffe flere direkte forbindelser, samt fornye togmateriellet. Særlig knutepunktet rundt Zürich ombygges for å øke kapasiteten. Det bygges blant annet også en ny forbindelse mellom Mattstetten og Rothrist hvor det etableres [[Høyhastighetstog|høyhastighetsbane]] mellom [[Bern]] og [[Zürich]]. Planens motto er: «Hurtigere, hyppigere og mer bekvemt».<ref>[http://mct.sbb.ch/mct/infra-dienstleistungen/infra-bau/infra-grossprojekte/bahn2000/infra-bahn2000_grundlagen/infra-bahn2000_ziele_1.htm Bahn 2000, SBB] {{Wayback|url=http://mct.sbb.ch/mct/infra-dienstleistungen/infra-bau/infra-grossprojekte/bahn2000/infra-bahn2000_grundlagen/infra-bahn2000_ziele_1.htm |date=20080602201034 }}</ref>
Planen ble iverksatt i [[1997]], og en lang rekke av de nye strekningene er nå åpnet. Ved utgangen av 2007 hadde alle nye strekninger [[ETCS]], som er et automatisk togsikkerhetssystem for høyhastighetsbaner i Europa. I [[2006]] la SBB frem et utkast for 2. etappe av strekningen. Denne inneholder fortrinnsvis mindre utbygginger som hovedsakelig skal redusere kjøretiden. Etappen forventes å bli finansiert fra 2012 og løper til 2030.

Det andre store jernbaneprosjektet er ''NEAT'' (''Neue Eisenbahn-Alpentransversale''), eller [[AlpTransit]], som med konstruksjon av nye [[tunnel]]er skal forbedre de nord-sørgående jernbaneforbindelsene gjennom Alpene. Utbyggingen vedrører to hovedforbindelser via Gotthard og Lötschberg.<ref>[http://mct.sbb.ch/mct/infra-dienstleistungen/infra-bau/infra-grossprojekte/infra-neat.htm NEAT, SBB] {{Wayback|url=http://mct.sbb.ch/mct/infra-dienstleistungen/infra-bau/infra-grossprojekte/infra-neat.htm |date=20080614220305 }}</ref>
Lötschberg-tunnelen ble åpnet for passasjer og godstrafikk den [[9. desember]] [[2007]]. Gotthardtunnelen forventes å åpne i [[2016]], og vil med sine 57 km bli verdens lengste tunnel. Kjøretiden mellom Zürich og [[Milano]] vil da bli én time kortere.

Utover den normale jernbanedriften har Sveits et stort antall [[fjellbane]]r, [[tannstangbane]]r og [[taubane]]r.

==== Veitrafikk ====
[[Fil:Autobahnnetz schweiz DA.png|thumb|Motorveinettet i Sveits]]
På tross av de mange investeringer i kollektivtrafikk har Sveits også et meget godt utbygget [[motorvei]]nett. Størstedelen av befolkningen har mindre enn 10 km til nærmeste motorvei. Utover [[motortrafikkvei]] og [[hovedvei]]er finnes det også mange mindre veier over [[fjellpass]]ene.

Veinettet er oppdelt i nasjonale veier (typisk motorveier og regionale hovedveier), kantonveier (typisk hovedveier eller andre større forbindelser innenfor kantonen) og kommunale veier. Det finnes 1&nbsp;756 km nasjonale veier (herav 1&nbsp;358 km motorvei), 18&nbsp;117 km kantonveier og 51&nbsp;446 km kommunale veier.<ref>''Die Schweiz in Zahlen'', [http://www.bav.admin.ch/dokumentation/publikationen/00475/01623/01640/index.html?lang=de Bundesamt für Verkehr] samt ''Mobilität und Verkehr, Taschenstatistik 2007'', Bundesamt für Statistik BFS</ref> 

Benyttelse av motor og motortrafikkveier krever kjøp av et merke, som koster 40 CHF i året. Inntil videre er benyttelse av [[St. Bernhard-tunnelen]] avgiftsbelagt. Turistseilas gjennomføres på elvene og de store sjøene.

For lastebiltrafikken gjelder det siden 1. januar 2001 en spesiell avgift, som betales etter antall kjørte kilometer i Sveits, vekt, samt lastebilens [[Emisjon (finans)|emisjon]]. Sveits arbeider samtidig for at det skal innføres en spesiell kjørebegrensende avgift for lastebiler som kjører i transitt over Alpene. På grunn av en traktatmessig binding til [[EU]], kan Sveits ikke suverent innføre en slik avgift. Sveits arbeider derfor for å innføre avgiften i hele alperegionen.

Det var i 2006 registrert 3,9 millioner personbiler i Sveits, noe som tilsvarer 516 pr. 1&nbsp;000 innbyggere (til sammenligning var det ved utgangen av 2021 registrert 2&nbsp;893&nbsp;987&nbsp;personbiler i Norge<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/statistikk/bilparken|tittel=Bilparken|besøksdato=2022-06-28|språk=nb|verk=SSB}}</ref>). I 2006 var det 370 trafikkdrepte i Sveits, noe som tilsvarer 5 trafikkdrepte pr. 100&nbsp;000 innbyggere (5 i Norge).<ref>''Mobilität und Verkehr: Wichtigste Kennzahlen'', [http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/de/index/themen/11/01/key.html Bundesamt für Statistik BFS] {{Wayback|url=http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/de/index/themen/11/01/key.html |date=20080115111455 }}</ref>

==== Skipstrafikk ====
Den eneste [[havn]] med tilslutning til havet finnes i [[Basel]] ved [[Rhinen]]. Seks rederier seiler med over 30 skip under sveitsisk flagg. De har en lastekapasitet på omkring 1 million tonn, noe som er under 1 promille av verdens tonnasje.<ref>[http://www.eda.admin.ch/eda/de/home/topics/envtra/traf/trasea/seashi.html Hochseeschiffe, Eidgenössisches Departement für auswärtige Angelegenheiten]</ref>

==== Flytrafikk ====
[[Fil:Airbus-SWISS.jpg|thumb|Tre fly fra Swiss i Zürich]]
Det finnes over 65 [[lufthavn]]er og [[flyplass]]er i Sveits. De største lufthavnene ligger ved Zürich ([[Zürich lufthavn]], 20,7 millioner passasjerer i 2007) og [[Genève]] ([[Genève internasjonale lufthavn]], 10,8 millioner passasjerer i 2007). Sveits' tredje største lufthavn ([[Basel-Mulhouse-Freiburg lufthavn]], 4,2 millioner passasjerer i 2007) ligger på fransk territorium. Mellomstore lufthavner finnes i Sion, Bern-Belp og Lugano-Agno.

Inntil konkursen i oktober 2001 var [[Swissair]] det nasjonale [[flyselskap]]et i landet. Med en kapitalinnsprøytning fra den sveitsiske stat ble et nytt flyselskap etablert. Det ble etablert på basis av det regionale flyselskapet [[Crossair]] under navnet ''[[Swiss International Air Lines]]'', i dagligtale ''"Swiss"'' ([[IATA-flyselskapskode|IATA-kode]] LX). Siden juli 2007 har selskapet vært et datterselskap av [[Lufthansa]].

=== Turisme ===
Turisme er en viktig næring i Sveits. Landets vakre landskaper og sentrale beliggenhet i Europa gjør at Sveits tiltrekker seg store mengder turister, sommer som vinter. Turistnæringen er i stor grad avhengig av importert arbeidskraft. Hele 25 prosent av alle sysselsatte i Sveits er utenlandske statsborgere.