Redigerer Snøskred (avsnitt)

== Snøskred i Norge ==
Hver eneste vinter skjer det større eller mindre ulykker som følge av snøskred i Norge. Særlig blir veinettet berørt, men både kraftlinjer og boligområder samt skiløpere og andre som driver med friluftsaktiviteter er utsatt. Et såkalt stort snøskredår forekommer gjennomsnittlig hvert 13. år, med 10 – 20 dødsfall og 100 – 200 mill. kr. i materielle skader. Siden midt på 1800-tallet har ca. 1550 mennesker omkommet i snøskred i Norge, ifølge NGIs informasjonssider om skred og skredfare.<ref>{{Kilde www
|url = http://www.ngi.no/no/Utvalgte-tema/Skred-og-skredfare/
|tittel = skred og skredfare
|url-status=død
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20111223063727/http://www.ngi.no/no/Utvalgte-tema/Skred-og-skredfare
|arkivdato = 2011-12-23
}}</ref>

Skredhyppigheten skyldes blant annet bratt terreng langs fjorder og daler, lav skoggrense, og store nedbørsmengder med varierende temperatur og vind i løpet av vinteren. I en del bebodde daler også på Østlandet kan snøskred nå dalbunnen.<ref name=":92">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071601115|tittel=Snø og snøskred|forfatter=Ramsli, Gunnar|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200053679|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1981}}</ref> Etter år 2000 har Troms hatt flest omkomne i skred med 45 av 112 omkomne til 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/troms-har-flest-skredulykker-i-landet_-45-dode-de-siste-20-arene-1.15925655|tittel=Troms har flest skredulykker i landet: 45 døde de siste 20 årene|besøksdato=2024-02-17|dato=2022-04-10|fornavn=Rune N.|etternavn=Andreassen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Veinettet på Vestlandet og i Troms er mest utsatt for snøskred.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/On5e4O|tittel=37.000 registrerte skred: Dette er Norges fem farligste veier|besøksdato=2024-02-17|dato=2014-12-14|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> I Norge er det fra historisk tid registrert omkring 1500 snøskredulykker med tilsammen over 2150 omkomne. Største tetthet av store skred er det i [[Møre og Romsdal]] og [[Sogn og Fjordane]], i Hordaland og Troms er det også mange skred. Etter 1900 har alle fylker bortsett fra Oslo, Østfold og Akershus hatt skred med omkomne. «Ulykkesnatten» 6. februar 1679 gikk det mange store snøskred på Nordvestlandet (hovedsakelig Sunnmøre). I [[Valldal]] ble elven oppdemt av skred ovenfor [[Sylte (Norddal)|Sylte]] som ble rasert da elven brøt seg nytt løp, prestegården og kirkegården ble skylt på sjøen. Bare i [[Norddal kommune]] omkom 70 personer, i Geiranger, Sunnylven, Sykkylven, Hjørundfjorden og andre steder omkom titalls mennesker. Til sammen omkom 140 omkom i snøskred natt til 6. februar 1679 (16. februar etter moderne kalender).<ref>Furseth, Astor (2006): Skredulykker i Norge. Tun forlag.</ref> Presten [[Claus Hansen Gaas]] skrev ''En Klage-Dicht'' (1681) på 30 vers om ulykken.<ref>http://snl.no/Claus_Hanss%C3%B8n_Gaas</ref>

[[Kletthamranskredet]] i Oppdal i Trøndelag natt 12. februar 1868 tok 32 menneskeliv og regnes som det verste hittil.

Hvert år omkommer gjennomsnittlig tre til fem personer i Norge i snøskred. Den verste ulykkesvinteren i senere tid inntraff i 1986, da 22 mennesker mistet livet i snøskred. Av disse omkom 16 soldater i [[Vassdal-ulykken]] i Nordland, i forbindelse med en militærøvelse.

[[Snøskredulykkene i Lofoten og Vesterålen 1956]] var flere snøskred som fant sted 7. mars 1956, og som tok totalt 21 menneskeliv. I 1979 var det 11 dødsfall i Norge som følge av snøskred, og 48 personer ble mer eller mindre begravd i skred. Samtidig ble 109 våningshus eller driftsbygninger og 161 hytter og anleggsbrakker truffet av snøskred.

Vinteren 2010/2011 var den verste snøskred-vinteren på 25 år, med  13 omkomne innen utgangen av april. De mange dødsulykkene skyldtes en kombinasjon av spesielle værforhold og en ny type friluftsliv der mange mennesker oppsøker bratt terreng for å kjøre på ski eller med snøscooter, ifølge snøskredeksperter.

[[Astor Furseth|Furseth]]<ref>Furseth, Astor (2006): ''Skredulykker i Norge.'' Tun forlag.</ref> har laget denne oversikten over de største enkeltstående skredulykkene i Norge:
{| class="wikitable"
|-
! skred!! dato !! stad!! omkomne
|-
| [[Kletthamranskredet]]|| 12. februar 1868|| Oppdal, Trøndelag|| 32
|-
| Brekkefonna|| 6. februar 1679|| Norangsdalen, Møre og Romsdal|| 28
|-
| Valsetskredet|| 6. februar 1679|| Bondalen, Møre og Romsdal|| 27
|-
| Otålaulukka|| 1. januar 1770|| Hjørundfjorden, Møre og Romsdal|| 27
|-
| Steineulukka|| 8. mars 1906|| Vestvågøy, Nordland|| 19
|-
| Sætrefonna|| 31. februar 1846|| Sunnylven, Møre og Romsdal|| 18
|-
| Reinsvoll|| 24. februar 1761|| Karlsøy, Troms|| 12
|}