Redigerer Slaget ved Waterloo (avsnitt)

==== Oppløsning ====
Den franske styrkens høyre flanke, venstre flanke og senter hadde nå alle gitt etter.<ref name="Hofschröer 1999 p=144">{{Harvnb|Hofschröer|1999|pp=144–145}}</ref> Den siste franske styrken med samhold var to bataljoner fra den gamle keisergarden rundt vertshuset La Belle Alliance, de hadde blitt plassert der for å være en siste reserve og for å beskytte Napoléon ved en eventuell fransk retrett. Napoléon håpet å samle den franske arméen bak dem,{{Sfn|Kincaid|2006|p=435}} men etter hvert som retrett gikk over i flukt var de også nødt til å trekke seg tilbake. De tok stilling med en bataljon på hver side av La Belle Alliance, i karré for å beskytte seg mot kavaleriangrep fra koalisjonsstyrkene. Inntil han ble overbevist om at slaget var tapt og han måtte flykte, kommanderte Napoléon karréen til venstre for vertshuset.<ref name="Creasy-XV">{{Harvnb|Creasy|1877|loc=[http://www.standin.se/fifteen15a.htm Chapter XV]}}</ref><ref>{{Harvnb|Comte d'Erlon|1815|loc=}}</ref> Generalmajor Adams kavaleribrigade angrep og tvang denne karréen tilbake,<ref name="Parry-70" /><ref name="Hofschroer-149">{{Harvnb|Hofschröer|1999|p=149}}</ref> mens prøyssiske styrker angrep den andre.

Etter hvert som mørket falt på trakk begge gardekarréene seg tilbake i relativt god orden, men det franske artilleriet og alt annet utstyr ble erobret av koalisjonsstyrkene. Gardestyrkene som trakk seg tilbake ble omringet av tusener av flyktende franske tropper. Koalisjonsstyrkenes kavaleri herjet med de flyktende inntil rundt klokken 23:00, generalløytnant Gneisenaus styrker forfulgte dem så langt som til [[Genappe]] før han beordret stopp. I Genappe ble Napoléons forlatte vogn funnet, den inneholdt blant annet diamanter. Disse ble en del av kong [[Fredrik Vilhelm III av Preussen]]s kronjuveler, en major ble tildelt [[Pour le Mérite]] med eikeløv for bragden.<ref name="Hofschroer-151">{{Harvnb|Hofschröer|1999|p=151}}</ref> På dette tidspunktet hadde 78 kanoner og {{formatnum:2000}} fanger blitt tatt, blant dem flere generaler.<ref name="Hofschroer-150">{{Harvnb|Hofschröer|1999|p=150}}</ref>

<blockquote>«I midten av stillingen besatt av den franske arméen, og nøyaktig på høyden, er en bondegård ([[sic]]), kalt La Belle Alliance. Fremrykkingen av alle de tyske kolonnene var rettet mot denne bondegården, som var synlig fra alle sider. Det var der som Napoléon var under slaget; det var der han ga sine ordre, hvor han smigret seg selv i håp om seier, og det var der som hans nederlag ble avgjort. Der også, var det at, ved et heldig tilfelle, feltmarskalk Blücher og Lord Wellington møttes i mørket, og gjensidig hilste hverandre som seierherrer.», generalløytnant Gneisenau<ref name="Booth-23">{{Harvnb|Booth|1815|p=23}}</ref></blockquote>

Ifølge et brev Wellington sendte til sin bror William var slaget «…den mest desperate situasjon jeg noen gang har vært i. Jeg har aldri anstrengt meg så hardt for noe slag og aldri vært så nær å bli slått.».<ref name="TimClayton482-489">Clayton 2014, s. 482-489</ref>