Redigerer Shetland (avsnitt)

== Næringsliv ==
[[Fil:Maquereaux etal.jpg|thumb|85% av fangsten (67&nbsp;000 tonn) på Shetland er [[sild]] og [[makrell]] og utgjør 52% av fangstverdien. [[Hyse]], [[torsk]] og [[breiflabb]] oppnår høyere priser og utgjør resten av fangstverdien, selv om disse fiskesortene utgjør 15% av fangsten. Avbildet: Makrell.]]
På grunn av klimaet har Shetlands jordbruksproduksjon ikke kunnet fø øyas befolkning, slik at handel med den råvaren øyene har mye av, fisk, har skjedd siden tidenes morgen. Etter vikingenes tilbakegang kom fire århundrer hvor Shetland solgte sin saltede fisk til omverdenen via [[hansaforbundet|hansakjøpmennene]] i Bergen, Bremen, Lübeck og Hamburg. Hver sommer inntil den økonomiske krisen på slutten av 1600-tallet hentet hanseatene ut skip lastet med saltet [[torsk]] og [[lange]], og tilførte øybefolkningen kontanter, [[korn]], [[klær]], [[øl]] og andre varer i bytte.<ref>[http://www.visitshetland.com/about-shetland/history/ Visit Shetlands historieside]   {{Wayback|url=http://www.visitshetland.com/about-shetland/history/ |date=20070817041217 }}</ref>

Før 1971 var næringslivet helt dominert av øyenes naturlige, fornybare ressurser. De viktigste næringene var fiske og fiskeindustri, småbruk og sauehold, tekstilindustri og husflid, med strikking som dominerende beskjeftigelse. Kombinasjonsnæringer har en meget sterk posisjon, og vanligvis er småbruk kjernen i yrkeskombinasjoner. Enkelte kan ha opptil fire til fem ulike inntektskilder.<ref>[http://www.npd.no/Norsk/Emner/Ytre+miljo/Miljo/Omr%C3%A5destudier/Barentshavet+sor+1988/Samfunn/Shetland+og+oljevirksomheten140.htm Oljedirektoratet – Shetland og oljevirksomheten]   {{Wayback|url=http://www.npd.no/Norsk/Emner/Ytre%2Bmiljo/Miljo/Omr%C3%A5destudier/Barentshavet%2Bsor%2B1988/Samfunn/Shetland%2Bog%2Boljevirksomheten140.htm |date=20070927195239 }}</ref>

[[Fil:04 North Sea oil rig May 1975.jpg|thumb|left|Oljeplattform i Nordsjøen]]
I samme tidsperiode som det ble funnet olje og gass på norsk sokkel, fant man også dette utenfor Shetland. Østshetlandsbassenget er et av Europas største oljefelter og oljen som utvinnes her sendes til oljeterminalen i [[Sullom Voe]] (norrønt: ''Solheimavagr''). Sullom Voe-terminalen åpnet i 1978 og er Storbritannias største oljeeksporthavn med et volum på 25 millioner tonn årlig. Skatteinntektene fra oljevirksomheten har bidratt til økt satsing på sosial velferd, kunst, sport, miljømessige tiltak og økonomisk utvikling. Tre fjerdedeler av øygruppens arbeidsstyrke arbeider i servicesektoren. Men selv om olje utgjør 15% av øygruppens økonomi, 116 millioner pund årlig, så genererer fiskeindustrien dobbelt så store inntekter og sysselsetter tre ganger så mange.<ref>[http://www.visitshetland.com/about-shetland/economy/ Visit Shetlands økonomiside]   {{Wayback|url=http://www.visitshetland.com/about-shetland/economy/ |date=20091201231759 }}</ref>

Hovednæringsveien i dag er jordbruk, [[akvakultur]], [[fiske]] og [[petroleum]]svirksomhet. Jordbruket er knyttet til saueavl og dyrking av [[havre]] og [[Bygg (korn)|bygg]].

Næringslivet er lite differensiert, og det er for eksempel ikke et skipsverft eller skipsbyggeri på øygruppen. For større reparasjoner må fiskeflåten gå enten til det britiske fastlandet, Norge, eller til kontinentet. Kun 10% av fangsten som tas utenfor Shetland tas av shetlendere.<ref>[http://www.npd.no/Norsk/Emner/Ytre+miljo/Miljo/Omr%C3%A5destudier/Barentshavet+sor+1988/Samfunn/Shetland+og+oljevirksomheten140.htm Oljedirektoratet – Shetland og oljevirksomheten]   {{Wayback|url=http://www.npd.no/Norsk/Emner/Ytre%2Bmiljo/Miljo/Omr%C3%A5destudier/Barentshavet%2Bsor%2B1988/Samfunn/Shetland%2Bog%2Boljevirksomheten140.htm |date=20070927195239 }}</ref>

Fra 1980-tallet har arbeidsledigheten vært under fem prosent, og var i 2004 to prosent, men markedets prissvingninger for [[fiskeoppdrett#Oppdrett_av_laksefisker|oppdrettslaks]] og [[hvithval|hvitfisk]] fanget av [[tråler]]e fører til sesongmessige svingninger i arbeidsledighetstallene.