Redigerer
Schizoid personlighetsforstyrrelse
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== Betegnelsen "schizoid komt i [[1908]] av [[Eugen Bleuler]] i håp om å utpeke mennesker som rettet sin [[oppmerksomhet]] mot sitt indre liv og vekk fra den ytre verden.<ref>[https://books.google.de/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121#v=onepage&q&f=false https://books.google.de/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121#v=onepage&q&f=false</ref> Bleuler beskrev personlighetene som: «''komfortabel, kjedelig, men samtidig følsomme mennesker som forfølger vage formål.''».<ref>[https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/070674378603100112 https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/070674378603100112]</ref> I [[1910]] introduserte [[August Hoch]] et likt som han kalte en innestengt personlighet. Kjennetegnet var tilbaketrekning, sosial isolasjon, sjenanse og en preferanse for å leve i egen fantasi. I [[1925]] skrev en russisk [[psykiater]] [[Grunja Sukhareva]] en studie om "schizoid psykopati" blant en gruppe med barn som ligner de som den dag i dag, har schizoid og asperger.<ref>[https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/070674378603100112 Livesley, W. J.; West, M. (February 1986). "The DSM-III Distinction between schizoid and avoidant personality disorders".] Canadian Journal of Psychiatry. s. 59–62. Besøkt 16.01.20</ref> Rundt ti år senere kom [[Pyotr Gannushkin]] ut med "''Schizoids and Dreamers''" i en detaljert typologi med ulike personlighetstyper.<ref>Gannushkin, P.B (1933). Manifestations of psychopathies: statics, dynamics, systematic aspects.)</ref> Mange studier av schizoid personlighetsforstyrrelser vises å ha utviklet seg på forskjellig vei- ''Den beskrivende psykiatrien'' fokuserer på å observere atferd og beskrive symptomer som er uttrykt i DSM-5. ''Den dynamiske psykiatrien'' tar med utforskning av skjulte og ubevisste motivasjoner og karakerstruktur som er uttrykt i en psykoanalyse. Den beskrivende psykiatrien begynte i [[1925]] av psykiateren [[Ernst Kretschmer]] i håp om å kunne observere en schizoid-atferd. '''Han skapte tre grupper med ulike kjennetegn:'''<ref>[https://www.worldcat.org/title/physique-and-character-an-investigation-of-the-nature-of-constitution-and-of-the-theory-of-temperament/oclc/858861653 Physique and character : an investigation of the nature of constitution and of the theory of temperament.] Ernst Kretschmer. 1999. ISBN 978-0-415-21060-7</ref> *Gruppe 1: Usosial, stille, reservert, alvorlig og eksentrisk. *Gruppe 2: Sjenert, følsom, nervøs, oppstemt og kjærlighet til natur og bøker. *Gruppe 3: Fleksibel, vennlighet, ærlig, likegyldig og kalde følelsemessige holdninger. Alle disse egenskapene sies å ha vært forløper for DSM-III-indelingen av schizoid slik vi kjenner i dag rundt personlighetsforstyrrelsene; [[schizotypal personlighetsforstyrrelse|schizotypal]], [[Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse|unnvikende]] og schizoid. Kretschmer tenkte aldri på å skille dem til et radikalt isolasjonspunkt, men han anså det for å være til stede samtidig som ved schizoide individer. For Kretschmer så er de fleste schizoider verken overfølsomme eller kalde.<ref>Physique and Character. London: Routledge (International Library of Psychology,1999). [[Ernst Kretschmer]] ISBN 978-0-415-21060-7.</ref> Den andre veien er den dynamiske psykiatrien som begynte i [[1924]] med observasjoner gjort av [[Eugen Bleuler]]. Han observerte at det schizoide individet og den schizoide patologien ikke kunne skilles fra hverandre. Et arbeid gjort av [[Ronald Fairbairns]], fra hva som er mest kjent av schizoid i dag, ble presentert i [[1940]]. '''Han tok diagnosen til fire sentrale temaer:''' # Et behov for å regulere mellommenneskelig avstand. # Evnen til å mobilisere eget forsvar og [[selvtillit]]en. # En gjennomgripende spenning mellom det angstfyle behovet for en tilknytning og det defensive behovet for en avstand som manifeserer seg i oppføsel som likegyldighet. # En overvurdering av den indre verden på bekostning av den ytre verden. Etter arbeidet til Fairbairns har den dynamiske psykiatrien fortsettet å komme med mer om de schizoide, og særlig fra forfatterene Nannarello ([[1953]])<ref>[https://insights.ovid.com/crossref?an=00005053-195309000-00004 Nannarello, Joseph J. (1953). "Schizoid". The Journal of Nervous and Mental Disease]</ref>, Laing ([[1965]])<ref>"The Inner Self in the Schizoid Condition. Ronald D. Laing ([[1965]]). ISBN 9780140207347.</ref>, Winnicott ([[1965]])<ref>[https://books.google.no/books?id=WbGIEhINP6kC&redir_esc=y Donald Winnicott (1965)] ISBN 9780946439843.</ref>, Guntrip ([[1969]])<ref>[https://books.google.no/books?id=NFthUnBVwNEC&redir_esc=y Schizoid Phenomena, Object Relations and the Self.] Guntrip. 1. jan. 1992</ref>, Khan ([[1974]])<ref>Masud Khan (1974). "The Role of phobic and counter-phobic mechanisms and separation anxiety in schizoid character formation". The Privacy of the Self – Papers on Psychoanalytic Theory and Technique. New York: International Universities Press. s. 70. ISBN 978-0823643103.</ref>, Akhtar ([[1987]])<ref>Salman Akhtar ([[1987]]). [https://books.google.no/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Schizoid Personality Disorder: A Synthesis of Developmental, Dynamic, and Descriptive Features.] ''American Journal of Psychotherapy''. s. 499–518. [[doi:10.1176/appi.psychotherapy.1987.41.4.499]]. ISBN 9781461627685. [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3324773/ PMID 3324773]. [https://web.archive.org/web/20170731160223/https://books.google.de/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121 Arkivert] fra originalen den 31. juli 2017.</ref>, Seinfeild ([[1991]])<ref>Jeffrey Seinfeld ([[1991]]). [https://books.google.no/books?id=r9ZrAAAAMAAJ&redir_esc=y The Empty Core: An Object Relations Approach to Psychotherapy of the Schizoid Personality.] J. Aronson. ISBN 978-0-87668-611-9. "Seinfeld writes: ''"The schizoid may also seem to be sociable and involved in relationships. However, he is frequently playing a role and not 'fully' involved, unconsciously disowning this role..."''</ref>, Manfield ([[1992]])<ref>Philip Manfield ([[1992]]). [[iarchive:splitselfsplitob00manf/page/204|Split self/split object: understanding and treating borderline, narcissistic, and schizoid disorders]]. Jason Aronson. s. 204–207. ISBN 978-0-87668-460-3.</ref> og Klein ([[1995]]).<ref>James F. Masterson; Ralph Klein ([[1995]]). [https://books.google.no/books?id=PytkjA3HNqQC&redir_esc=y Disorders of the Self – The Masterson Approach.] New York: Brunner / Mazel. s. 25–27, s. 54–55, ss. 95–143 (terapi). ISBN 9780876307861.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon