Redigerer Sauda (avsnitt)

===Industrialiseringen===

[[Fil:Sauda_1917.jpg|thumb|400px|Den første fasen av utbyggingen på ''Klubben''.]]
Tross både tømmer- og gruvedrift, startet ikke den virkelige industrialiseringen i Sauda før ut på 1900-tallet, da byggingen av [[Sauda Smelteverk]] tok til.

Det var amerikanerne som så muligheten for å investere stort i Norge grunnet de enorme kraftresursene landet kunne by på. Den gang måtte prosessindustrien ligge nær kraftverkene, av den grunn at kraften smelteovnene brukte ikke kunne fraktes over for lang avstand uten store tap.

Pengesterke og høytstående menn fra Stavanger besøkte bønder over hele kommunen og kjøpte opp fallrettigheten deres. Det er i etterkant hevdet at bøndene ble lurt, og at de skrev fra seg store verdier. De viktigste forhandlingene ble gjennomført i «Lensmann Tengesdals» hus i Toppadalen. Dette huset, som var av stor historisk verdi for lokalsamfunnet, ble revet av kommunen i [[2005]].

I [[1915]] startet [[Union Carbide|Union Carbide Corp.]] anleggsdrift på området som gikk under navnet ''Klubben'', like bortenfor ''Øyra'' (sentrum). I [[1923]] startet prøvedriften, og skeptiske tilskuere fra ''Glanahaugen'' ga uttrykk for sin tvil om hvorvidt dette ville lykkes. To lasteskip, henholdsvis med 1000 tonn malm fra en norsk gruve, og kull fra [[England]], leverte de første råstoffene som behøvdes for å fyre opp «Ovn 2» og «Ovn 3». «Ovn 1» ble bygget ett år senere. I starten produserte ovnene [[ferrosilisium]], og fabrikken hadde 80 ansatte. Etter kort tid i produksjon ble ovnene bygget om til å produsere ferromangan, for det var en legering som solgte bedre på det globale markedet. Antall ansatte økte betraktelig på få år, og en større kraftutbygging tok til for å kunne forsyne smelteverket med energi. I løpet av årene ble land fylt ut for å imøtekomme økt arealbehov, eksempelvis da «Sinterverket» (som skulle produsere [[sinter]], en del av råstoffene som ble brukt i smelteprosessen) ble reist vest for ovnshallene. Sinterverket ble revet i [[2007]] for å gjøre plass til lagring av råstoffer, og dagens eiere kjøper sinter av utenlandske produsenter.

====Andre verdenskrig====

[[Fil:Verkstedet_Nordag.jpg|thumb|400px|Industrianlegget på Nesøyra i Saudasjøen som ble bygget under [[andre verdenskrig]]. Kun en av de mange opprinnelige bygningene står igjen, mens nyere industribygninger idag dominerer området.]]
Under [[andre verdenskrig]] bygget tyske Nordag, i regi av [[Hermann Göring]], et stort aluminiumsverk i [[Saudasjøen]]. Produksjonen kom ikke igang før i [[1945]], like før krigen var over. Grunnet tyskernes aktiviteter i Sauda, [[Årdal]] og andre steder i [[Norge]], fryktet saudabuen engelske bombefly. Nordaganleggene var taktiske mål i krigføringskampen mot nazistene. Da krigen var over, ble produksjonen flyttet til nordaganlegget i [[Årdal]]. Industribygningene og [[jernbane]]sporet mellom Sauda og [[Saudasjøen]] ble senere revet av Sauda kommune fordi det ikke var økonomisk forsvarlig å ha det stående. I Årdal investerte staten i anlegget tyskerne hadde bygget, og der fortsatte industrieventyret. Sauda gikk glipp av denne muligheten.

====Moderne industri====

Det har vært 33 ovner i drift ved smelteverket gjennom årene, men i dag er det bare ovn 11 og 12 som er i drift. Ovn 11 ble bygget om fra å produsere ferrosilisium til ferromangan i [[2004]]. Samme år ble den eldste ovnen som fortsatt var i drift, ovn 1, utfaset. Spor og ruiner av gamle åpne ovner er fortsatt å finne i det ene ovnshuset, men ingenting på området er vernet. Siden [[2004]] har [[Sauda Smelteverk|Eramet Norway]] revet betydelige mengder av de gamle konstruksjonene som ikke er i bruk, eksempelvis kabelvognbanen som fraktet malm fra lossekaien til lagerstedene frem til [[1992]]. Viktige spor fra norsk industrihistorie kan anses som tapt, men smelteverket har først og fremst utvikling og fremtidsplaner i tankene.

Eramet Norway samarbeider tett med norske myndigheter, byene og lokalbefolkningen i Sauda og [[Porsgrunn]]. De har som mål å være en viktig og naturlig del av lokalsamfunnet. De er opptatt av å bidra til å bygge robuste industriregioner på Vestlandet ved å utvikle arenaer som bidrar til samfunnsbygging der de er etablert.